Gjest Arbeider Skrevet 26. september 2013 #1 Skrevet 26. september 2013 (endret) Jeg har en pappa som ringer meg hver dag og tar jeg ikke telefonen så kommer det 5 ubesvarte anrop på en time, 3 smser utover dagen og to emails. Er det lov å spørre om han kan ringe sjeldnere siden han ikke tar tegnet når jeg svarer sjeldent, og ikke involverer meg i samtalene vi har over telefon? Dette med ringing har han gjort så lenge jeg kan huske, han ringte alltid hjem fra jobb fordi han ikke har noen arbeidsoppgaver. Men han var aldri interessert i å snakke med mamma når han kom hjem. Han tar selv ikke telefonen når mormor ringer og ler av at hun ikke tar tegnet når folk ikke tar telefonen. Jeg har et veldig distansert forhold til foreldrene mine, kunne egentlig tenkt meg null kontakt, men å snakke med dem engang i blant på telefon er greit. Mamma ringer en gang i måneden. Det er passe. Endret 26. september 2013 av Arbeider
Gjest Gjest Skrevet 26. september 2013 #2 Skrevet 26. september 2013 Gi ham en beskjed om at du ikke har noe å snakke med ham om hver dag.
Favole Skrevet 26. september 2013 #3 Skrevet 26. september 2013 Om det er lov? Du bestemmer da selv hvor mye kontakt du ønsker å ha med folk rundt deg, blir det for mye er det ikke verre enn å si ifra. Blir vedkommende fornærmet får du kanskje et par dager ekstra med fred og ro. Faren til sambo ringer også hver jævla dag, med de samme spørsmålene "er det noe nytt, hvordan er været, hva har dere hatt til middag (!!!)". Sambo ble lei og svarte "hei, det er ingenting nytt, det er sol og fint vær, har grilla idag". Faren svarte "ok, greit, snakkes", og ringte ikke før det hadde gått nesten ei uke.
AnonymBruker Skrevet 27. september 2013 #4 Skrevet 27. september 2013 Er jo ett tegn på at de tenker på dere, selv om dere har flytte ut.. er det virkelig så ille? Heldigvis ringer mine barn like mye til meg som jeg ringer de.. selv om det ikke er noe nytt. Anonymous poster hash: c6f20...bbc 4
AnonymBruker Skrevet 27. september 2013 #5 Skrevet 27. september 2013 Hvor gammel er han? Er han ensom og kanskje trenger noen ord fra deg hver dag? Forstår at det kan være masete, men er det ikke enklere bare å ta telefonen fra far, ta en kjapp snakkis/oppdatering og bli ferdig med det isteden for å få all masinga etterpå? Kanskje du kan tenke at det er dagens gode gjerning som gjør et annet menneske glad? Anonymous poster hash: 4dca7...d1a
AnonymBruker Skrevet 27. september 2013 #6 Skrevet 27. september 2013 ikke svar, han tar vel tegninga! Anonymous poster hash: 923e9...d71
AnonymBruker Skrevet 27. september 2013 #7 Skrevet 27. september 2013 Er jo ett tegn på at de tenker på dere, selv om dere har flytte ut.. er det virkelig så ille? Heldigvis ringer mine barn like mye til meg som jeg ringer de.. selv om det ikke er noe nytt. Anonymous poster hash: c6f20...bbc Ikke alle foreldre er verdt å ringe til. Anonymous poster hash: 923e9...d71
Bloodflowers Skrevet 27. september 2013 #8 Skrevet 27. september 2013 Hver dag? Moren min ringer meg kanskje en gang i uka ofte sjeldnere. Når hun ringer virker hun uinteressert. Skulle ønske hun ringte oftere, og at det ikke alltid må gå på meg, men hun bryr seg ikke så det er ikke så mye å gjøre med det...skjønner at det kan bli for mye også, spesielt om du ikke har et så godt forhold til foreldrene dine. Det er bare å si ifra at du ønsker litt mindre kontakt, men husk på at det kommer fra et godt sted. De bryr seg om deg
Brunhilde Skrevet 27. september 2013 #9 Skrevet 27. september 2013 Jeg og min mor ringte hverandre så og si hver eneste dag. Vi hadde alltid noe å snakke om og de samtalene er noe av det jeg savner mest nå som hun er død. Selv om det begynner å bli noen år siden hun døde, tar jeg meg fremdeles i å tenke at "det må jeg ringe og fortelle mamma"... 4
sweety pie Skrevet 27. september 2013 #10 Skrevet 27. september 2013 Jeg og min mor ringte hverandre så og si hver eneste dag. Vi hadde alltid noe å snakke om og de samtalene er noe av det jeg savner mest nå som hun er død. Selv om det begynner å bli noen år siden hun døde, tar jeg meg fremdeles i å tenke at "det må jeg ringe og fortelle mamma"... Fikk tårer av å lese innlegget ditt. Så fint forhold dere hadde:) Selv er jeg også en som ringer mamma hele tiden hehe. 1
skruf Skrevet 27. september 2013 #11 Skrevet 27. september 2013 Faren min ringer og hver dag.....hvis jeg ikke har mulighet til å svare så ringer han flere ganger. Jeg bruker alltid å ringe han opp igjen, men hvis han f.eks ringer mens jeg trener så er det greit å vente med å ringe han til jeg er ferdig dusjet. Typisk er at han ringer på mobilen, gjerne et par ganger, mens jeg svetter som verst på tredemølla. Deretter ringer han på hustelefonen, også på mobilen igjen. Så ringer han mens jeg er i dusjen. Når jeg er ferdig og har tenkt å ringe opp så har jeg fått melding på mobilen, OG på facebokk der han skriver: "Kjære ******, har prøvd å ringt deg mange ganger, jeg håper det ikke er noe galt?!?!?". Så ringer jeg da til han og sier at det er ikke noe galt, jeg trente og var i dusjen bare... Og sånn går nå dagane......litt slitsomt. Pappa er den eneste jeg har kontakt med da, siden jeg har kuttet all kontakt med min mor. Han er en snill og god pappa, bare litt slitsomt med den ringinga. Vi sees kanskje 5 ganger i året pga stor avstand.
xinnia Skrevet 27. september 2013 #12 Skrevet 27. september 2013 Her går det litt begge veier.. har 2 jenter som er veldig flinke til å ringe, spesielt hun eldste, ringer ved alle anledninger.. hun blir nesten litt fornærmet dersom jeg ikke har tid til å prate.. da høres ett surt " har aldri tid til oss lenger du"..herlig søtt :-) Sønnen min derimot- han kan nok synes at mamma er litt vel masete.. for han kan godt gå 14 dager mellom hvergang jeg høre noe fra, og det er alt for lang tid, spesielt nå som han har flyttet til Oslo. Men når han først ringer- om jeg da ikke har tid til å ta tlf, så ringer han gjerne 5 ganger på rad, sender sms osv.. kanskje det er sånn mannegreie? Men har jeg ikke hørt noe fra de på ett par dager.. får jeg nærmest angstnevrotisk anfall og virker jeg litt masete så er det helt greit.. det er faktisk min rett som mamma:-)
Alvina Skrevet 28. september 2013 #13 Skrevet 28. september 2013 Jeg og min mor ringte hverandre så og si hver eneste dag. Vi hadde alltid noe å snakke om og de samtalene er noe av det jeg savner mest nå som hun er død. Selv om det begynner å bli noen år siden hun døde, tar jeg meg fremdeles i å tenke at "det må jeg ringe og fortelle mamma"... Jeg og min far ringte også omtrent hver dag, men det var også fordi han var syk de siste årene før han døde. Jeg tok meg ofte i tanken på at jeg må ringe han etter at han døde og det verste sjokket hadde lagt seg. Min mor ringer daglig, ofte kommer jeg henne i forkjøpet. Hun er snart åtti år (var sent ute med å få barn i alle fall på sekstitallet) og det gjør ingenting. Hvis jeg ikke føler for å prate sender jeg bare en melding. Det kan være irriterende, men jeg er typen som ikke svarer på hva jeg har til middag, og i alle fall ikke når jeg var småbarnsmor og syntes det var vel mye innblanding fra henne. Men jeg får liksom ikke, som ts, flere anrop i løpet av en time eller en dag, da får jeg heller en sms som er mer grei å forholde seg til og svare på hvis jeg har en dårlig dag.
Gjest Arbeider Skrevet 28. september 2013 #14 Skrevet 28. september 2013 (endret) ikke svar, han tar vel tegninga! Anonymous poster hash: 923e9...d71 Skrev jo at det er det han ikke gjør, men har sendt en sms nå og sagt nå og sagt ifra at jeg ikke er interessert i at han ikke trenger å ringe meg oftere enn en gang i måneden og jeg teller fra i dag. Skrev også at det var fordi han var innpåsliten så da er det vel ingen grunn til at han skal bli redd. Endret 28. september 2013 av Arbeider
Gjest Conradine Skrevet 28. september 2013 #15 Skrevet 28. september 2013 Jeg og min mor ringte hverandre så og si hver eneste dag. Vi hadde alltid noe å snakke om og de samtalene er noe av det jeg savner mest nå som hun er død. Selv om det begynner å bli noen år siden hun døde, tar jeg meg fremdeles i å tenke at "det må jeg ringe og fortelle mamma"... Jeg fikk frysninger når jeg leste innlegget ditt - det var akkurat som om det skulle vært meg. Samtalene med mor husker meg med stor glede, jeg vi hadde våre daglige samtaler om bare helt hverdagslige ting ... og som jeg savner de, men så glad jeg er for at jeg har de gode minnene. Ungene mine ringer heldigvis meg også bare for å snakke, spør om råd el ... jeg synes det er SÅÅ koselig og er glad for å føle at jeg betyr så mye i livene deres - selv etter at de er blitt voksne og flyttet hjemmefra for lenge siden. 1
AnonymBruker Skrevet 28. september 2013 #16 Skrevet 28. september 2013 Men hva snakker dere om da? Du sier at du har et distansert forhold til foreldrene dine, men hvorfor ringer han deg så fote da? Anonymous poster hash: ad67c...a10
Gjest Arbeider Skrevet 28. september 2013 #17 Skrevet 28. september 2013 Men hva snakker dere om da? Du sier at du har et distansert forhold til foreldrene dine, men hvorfor ringer han deg så fote da? Anonymous poster hash: ad67c...a10 Han spør hvordan det går, hva jeg har gjort, osv. Sikkert det vanlige foreldre spør om. Vi har ikke distansert forhold som i at jeg har noe i mot dem, de er bare randoms for meg og jeg har ikke behov for å holde kontakt med noen bare fordi det er foreldrene mine.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå