voksne folk som er utrolig kresne på mat

[AnonymBruker]

Greit og ikke like alt, men når voksne folk har liker hele matvaregrupper så er det sært. Hvorfor er noen så kresne? Bortskjemthet? Forklaringer a la super tasters? Det må vere pinlig og pirke i maten på restaurant eller middagsbesøk.

Anonymous poster hash: 8c939...6ef

[AnonymBruker]

Bortskjemte, rett og slett.

Anonymous poster hash: b7b3e...5e8

[Alina X]

Bortskjemthet ja.

[Anglofil]

Å forklare det med bortskjemthet er rett og slett for enkelt. Jeg var aldri bortskjemt i oppveksten, og foreldrene mine var veldig klare på at jeg skulle smake mye forskjellig mat.

Jeg mener selv jeg er supertaster, og ja, det er nok ingen hemmelighet at jeg er kresen, noe jeg mener kommer fra dette. Jeg merker det godt ift min mann. Han kan se rart på meg fordi jeg synes noe smaker sterkt eller mye, for ham smaker det helt "plaint". Og det ser jeg også ift mine foreldre. Og ingen av dem bruker særlig "sterk" mat.

Og det er ikke nødvendigvis frivillig. Mange matvarer har jeg veldig lyst til å like, det er bare fullstendig umulig å få det ned, og min gane er dessverre veldig "enten eller". Enten liker jeg det ikke, eller så gjør jeg det. Og det er ikke noe jeg velger selv. Jeg klarer ikke å venne meg til mat, uansett hvor mye jeg har prøvd. Jeg sliter særlig med sterk mat, og mat som smaker "mye". Indisk er noe jeg stort sett holder meg unna, med noen unntak, rett og slett fordi de bruker mange forskjellige krydder, og enkelte krydder smaker mye og sterkt. F.eks smaker koriander regelrett såpe.

Mine foreldre er ganske altetende, og jeg fikk smake i grunn det meste i oppveksten. For å si det sånn: selv om mine foreldre begge spiser brødskive med smør på har det aldri vært aktuelt for meg å gjøre det samme. Men jeg har jo prøvd. Mange ganger. Og jeg brekker meg hver gang. Ikke mulig å få ned. Samme med kaffe, te og generelt alkohol (med få unntak). Og lammekjøtt og svinekjøtt.

Det er ikke nødvendigvis noe jeg synes er særlig gøy, og jeg skulle ønske at jeg likte mer enn det jeg gjorde. Og nei, det er ikke bare å "venne seg til det" og "prøve flere ganger". Tro meg, jeg har prøvd. Om igjen, og om igjen.

MEN, jeg smaker alltid på det jeg får servert, og jeg prøver om ikke annet. F.eks drømmer jeg om å like kaffe, det lukter og ser jo så godt ut! Det samme med ribbe, fårikål og pinnekjøtt.

Mvh Yvonne

Endret 26. september 2013 av Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt endel på dette, og mener at det er for enkelt å anføre supertaster-argumentet i seg selv. Dvs jeg er slett ikke i tvil om at det finnes supertastere, men jeg tror det er langt færre av dem en de som er såkalt kresne.

År med lesing av innlegg her på matforumet (hehe) har dessuten overbevist meg om at kresenhet er et sammensatt og komplekst problem, og ofte noe som henger sammen med en persons historie og karaktertrekk, som samspiller med smakssansen.

Dessuten mener jeg at supertaster-egenskapene faktisk også kan brukes positivt i stedet for negativt, for å si det sånn, slik mange kroniske tilstander mennesker lever med kan. Mange vinsmakere og folk som jobber som smakstestere for matvareindustrien er feks supertastere (jf NRK-programmet Nesevis, som jeg syntes var utrolig spennende).

Selv har jeg også en følsom gane (og luktesans), uten at jeg av den grunn egentlig tror at jeg er supertaster. Men jeg bruker etter hvert smakssansen som en ressurs i matlaging, som er min store lidenskap i livet. Det har imidlertid tatt noen år med tilvenning og regelrett læring.

Og akkurat eksempelet med frisk koriander som du trekker frem, Yvonne, er noe jeg kjenner veldig godt til. Første gang jeg smakte frisk koriander uforvarende trodde jeg seriøst at jeg hadde fått gift i munnen, og jeg skydde det som pesten i lang tid. Men etter noen års testing er koriander blitt noe jeg er veldig glad i. Akkurat den aversjonen mot koriander som gjør at man synes det smaker såpe eller plast er forresten veldig vanlig og utbredt, og sånn sett i seg selv ikke noen indikasjon på at man er supertaster.

Anonymous poster hash: 60eee...ad4

[Gjest celine]

Å forklare det med bortskjemthet er rett og slett for enkelt.

Mvh Yvonne

Takk for godt innlegg, Yvonne!

Jeg er stort sett alteter, men har et barn (ungdom) som har det akkurat sånn som deg. Det er ikke fordi h*n er bortskjemt, men rett og slett fordi han har en helt utrolig sterk smakssans.

Og tro meg, alt h*n vil, er å være normal, spise det meste uten problemer, og slippe å grue seg til mat og helse-timene.

[Stormborn]

Hvorfor i all verden skal man sitte å truge i seg mat man ikke liker? Og særlig på restaurant hvor maten koster masse penger...

Det verste jeg vet er når unger og voksne blir tvunget til å smake på/spise ting de ikke liker. Vi har såpass mye forskjellig mat å ta av at man kan få lov til å la være å spise det man ikke liker!

[Tidus]

Jeg er også en supertaster. Maten jeg spiser smaker mer enn hva andre opplever. Dermed liker jeg færre ting. Les mer om fenomenet på wiki; http://en.wikipedia.org/wiki/Supertaster

Dette er ikke noe man kan noe for! Jeg liker ikke kaffe f. eks. Noe som er svært vanlig blant supertastere.

[AnonymBruker]

Veldig godt innlegg, Yvonne!

Jeg skjønner ikke hvordan man kan mene at dette har noe med å være bortskjemt å gjøre? Hvilken sammenheng er det liksom mellom det å være bortskjemt og det å ikke like forskjellig type mat? Jeg er kresen selv, ikke så veldig ekstremt, men nok til at det blir lagt merke til. Det er ikke noe jeg ønsker å være, men for meg smaker en del typer mat veldig vondt, og det er ikke mulig for meg å spise det. Det er ikke noe jeg har valgt selv.

Anonymous poster hash: 52236...615

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke så mye av det som mange andre rundt meg liker. Jeg klarer ikke å spise det, det smaker ikke godt, selv om mange andre syns at det smaker helt himmelsk. Men har det noe å si for meg eller andre at jeg ikke liker ting som andre liker? Selvsagt ikke.

Jeg er ikke bortskjemt. Har smakt på alt det jeg ikke liker, det er jo derfor jeg kan si at jeg ikke liker det. Men vi mennesker er forskjellige (heldigvis) og ikke alle liker det andre liker. Så, hva er problemet?

Anonymous poster hash: 9f3e2...7f2

[Anglofil]

Jeg har tenkt endel på dette, og mener at det er for enkelt å anføre supertaster-argumentet i seg selv. Dvs jeg er slett ikke i tvil om at det finnes supertastere, men jeg tror det er langt færre av dem en de som er såkalt kresne.

År med lesing av innlegg her på matforumet (hehe) har dessuten overbevist meg om at kresenhet er et sammensatt og komplekst problem, og ofte noe som henger sammen med en persons historie og karaktertrekk, som samspiller med smakssansen.

Dessuten mener jeg at supertaster-egenskapene faktisk også kan brukes positivt i stedet for negativt, for å si det sånn, slik mange kroniske tilstander mennesker lever med kan. Mange vinsmakere og folk som jobber som smakstestere for matvareindustrien er feks supertastere (jf NRK-programmet Nesevis, som jeg syntes var utrolig spennende).

Selv har jeg også en følsom gane (og luktesans), uten at jeg av den grunn egentlig tror at jeg er supertaster. Men jeg bruker etter hvert smakssansen som en ressurs i matlaging, som er min store lidenskap i livet. Det har imidlertid tatt noen år med tilvenning og regelrett læring.

Og akkurat eksempelet med frisk koriander som du trekker frem, Yvonne, er noe jeg kjenner veldig godt til. Første gang jeg smakte frisk koriander uforvarende trodde jeg seriøst at jeg hadde fått gift i munnen, og jeg skydde det som pesten i lang tid. Men etter noen års testing er koriander blitt noe jeg er veldig glad i. Akkurat den aversjonen mot koriander som gjør at man synes det smaker såpe eller plast er forresten veldig vanlig og utbredt, og sånn sett i seg selv ikke noen indikasjon på at man er supertaster.

Anonymous poster hash: 60eee...ad4

Problemet, som også er for mange supertastere er at jeg ikke kan venne meg til smaken. Igjen, jeg har prøvd og prøvd, men det er helt nytteløst. Smaken er så gjennomtrengende at det ikke er mulig å like den. Dessverre. Det er ikke noe jeg har valgt selv, det er ytterst ufrivillig. For meg handler det ikke om vilje overhodet.

Så er det klart at alle ikke kan være supertastere, men det er jo flere indikasjoner enn at jeg ikke liker koriander og at det smaker såpe. Jeg har til og med laget en egen tråd som dette tidligere, her, og det er ganske mange tegn som viser at jeg antagelig også er det. Jeg merker det spesielt godt i forhold til vennekrets, bekjente, kolleger og familie. De smakene jeg kjenner føler jeg meg ofte alene om, og jeg scorer høyt innenfor alt som indikerer supertastere. Alt fra kaffe og te til soya og koriander. Grapefrukt kan jeg bare glemme, samme med fettete mat, og stort sette alle andre sitrusfrukter. Det er listet om mange flere mattyper/retter, og samtlige stemmer i grunn for meg.

Og klart man kan bruke dette til sin fordel, og stort sett gjør jeg jo også det. Men det er ikke til å komme bort i fra at det også kan være hemmende i enkelte tilfeller, selv om jeg ikke prøver å fokusere på det. Nytelsen av den maten jeg virkelig elsker blir jo helt enorm, og jeg koser meg mye med mat. Men nå er det engang ikke det denne tråden handler om heller.

Mvh Yvonne

Endret 26. september 2013 av Yvonne

[Tidus]

I følge wiki er over 35 % av alle kvinner supertastere, samt 15 % av menn. (De fleste asiatere, men allikevel..)

Det skulle utgjøre en god del personer i et stort selskap.

Man kan ikke lære seg å like noe når man er "supertaster". Man kan lære seg å bli vant med noe, slik at man ikke brekker seg (som f. eks kaffe), men smaken er like intens, uansett hvor mye man prøver.

[Silfen]

Jeg er verken supertaster eller kresen. Men enkelte ting kan jeg bare ikke spise. Ting som har en smak som fremkaller brekninger, det går rett og slett ikke. Men jeg smaker. Har gått fra nulltoleranse til løk og paprika til å bruke det i mat. Men det MÅ være varmebehandlet.

Så jeg kan skjønne de som ikke liker. Men jeg mener man må være åpen for smaksforandringer og ikke anta at ting man ikke likte for ti år siden er noe man fremdeles ikke liker.

Har en kompis som ikke liker noe. Jeg siersom sant er; du kan ikke få barn en gang i tiden og leve på grandis. Og han og forsøker og liker mer og mer. Det syns jeg er positivt.

[Silfen]

Jeg er også en supertaster. Maten jeg spiser smaker mer enn hva andre opplever. Dermed liker jeg færre ting. Les mer om fenomenet på wiki; http://en.wikipedia.org/wiki/Supertaster

Dette er ikke noe man kan noe for! Jeg liker ikke kaffe f. eks. Noe som er svært vanlig blant supertastere.

Kaffe er seriøst noe av det verste jeg har smakt. Jeg liker ikke kaker og desserter med for mye kaffe i, ikke drops og aånt med kaffesmak. Ikke kaffe utblandet mes karamell og melk og hva har du. Den avsmaken er så intens at selv om jeg gjerne smaker på ting jeg ikke likte før, så er kaffe en no gi. Ever.

Alkohol er en ting til. Alt av brunt brennevin, rødvin, spritsmak osv, no go. Det er brekningsmiddel.

[AnonymBruker]

Jeg ble spurt en gang på et jobbintervju om jeg likte å smake å prøve ut nye matretter. Jeg løy så det rant av meg for å framstå som moderne, nysgjerring og åpen for nye ting og utfordringer. Jeg fikk jobben, men sliter litt når jeg er ute å spiser med kolleger...

Anonymous poster hash: 2ee1f...d30

[Gjest Arbeider]

De er vel som barn, bestemt seg for å ikke like ting de ikke har smakt og om man først smaker noe med den holdningen så liker man det ikke. Og man er i hvert fall ikke villige til å venne seg til smaker alle andre har vennet seg til.

Lurer på middagene hos barna deres.

Endret 26. september 2013 av Arbeider

[Kassiopeia]

Synes det er helt latterlig med voksne mennesker som gjør seg en mening om at de ikke liker en mattype før de i det hele tatt har smakt det. Da er man bortskjemt. Skjønner heller ikke godt voksne mennesker som kommer med uttalelser som "jeg liker ikke grønnsaker" eller "liker ikke fisk". Det er jo to veldig store matgrupper, så jeg tviler på at de har smakt alt som finnes innen de kategoriene en gang. De jeg kjenner til med slike holdninger har nok ikke smakt en brøkdel av det som finnes av grønnsaker og fisk i hvert fall.

Jeg var av den typen jeg også, når jeg var et barn vel og merke.

[Tidus]

Synes det er helt latterlig med voksne mennesker som gjør seg en mening om at de ikke liker en mattype før de i det hele tatt har smakt det. Da er man bortskjemt. Skjønner heller ikke godt voksne mennesker som kommer med uttalelser som "jeg liker ikke grønnsaker" eller "liker ikke fisk". Det er jo to veldig store matgrupper, så jeg tviler på at de har smakt alt som finnes innen de kategoriene en gang. De jeg kjenner til med slike holdninger har nok ikke smakt en brøkdel av det som finnes av grønnsaker og fisk i hvert fall.

Jeg var av den typen jeg også, når jeg var et barn vel og merke.

Helt enig med denne setningen!

Men jeg synes det er enda mer latterlig når folk ikke skjønner at andre ikke liker noe når de faktisk smaker det. (Uten at man er superskeptisk på forhånd selvsagt, da er man jo nesten dømt til å ikke like det)

[Anglofil]

Helt enig med denne setningen!

Men jeg synes det er enda mer latterlig når folk ikke skjønner at andre ikke liker noe når de faktisk smaker det. (Uten at man er superskeptisk på forhånd selvsagt, da er man jo nesten dømt til å ikke like det)

Nettopp. Det virker som folk tror at fordi man ikke liker nå så smaker man ikke på annen mat, og man tror bare at man rynker på nesa og ikke prøver. Det er jo ikke tilfellet for mange av oss, supersmaker eller ikke.

Mvh Yvonne

[Kassiopeia]

Helt enig med denne setningen!

Men jeg synes det er enda mer latterlig når folk ikke skjønner at andre ikke liker noe når de faktisk smaker det. (Uten at man er superskeptisk på forhånd selvsagt, da er man jo nesten dømt til å ikke like det)

Det er jeg også enig i, håper ikke innlegget mitt fikk det til å virke som jeg mener det motsatte. Jeg er faktisk kresen selv, men har blitt mye bedre med årene, men jeg smaker som sagt alltid før jeg kommer fram til en mening om at jeg ikke liker noe.