Hvordan unngå å få følelser for han?

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 20 år som har et fått et lite problem i det siste..

Jeg jobber i en kiosk, og ofte er vi to som jobber sammen samtidig. I sommer begynte det en ny gutt, men har ikke jobba sammen med han før nå nylig pga. ferie osv.

Første inntrykket mitt av han var ikke noe stort, han er ikke fysisk kjekk (han er høy og overvektig, kler seg ikke moderne, bruker ikke hårvoks osv.. egentlig motsatt av det jeg vanligvis tiltrekkes av) men etter kun en arbeidsdag sammen med han fikk jeg et veldig bra inntrykk!

Jeg er egentlig veldig sjenert, men med han så kan jeg prate lekende lett! Han er så rolig og behagelig å være rundt. Han holder øyenkontakt, smiler mye, er morsom, og prøver alltid å forklare meg ting, han er smart og egentlig bare helt avslappa som ikke bryr seg om hva andre mener og tenker om han. Han er veldig sosial og er så utrolig lett å prate med. Føler ikke at jeg sier noe dumt i hans nærvær, og tenker ikke over hva jeg sier osv.. noe som vanligvis er et stort problem for meg.

Vi har fått ganske god kontakt, og jobber sammen ofte. Det går ofte en god stud mellom hver kunde er innom, så vi prater vanligvis ganske mange timer når vi jobber sammen. Det har også hendt at når jeg jobber alene, at han kommer innom bare for å slå av en prat. Han har også fortalt meg ting om fortiden sin, litt vonde ting han har oppelvd, noe som gjør at jeg føler at han stoler på meg, og jeg har også fortalt ting til han som jeg ikke greier å fortelle til andre. Vi har egentlig utviklet en ganske godt vennskap i det siste.

Så kommer problemet.. han har kjæreste/samboer. Jeg har møtt jenta, og hun er totalt motsatt av meg. Hun er utadvendt, litt småfrekk/direkte og har en altarnativ stil. Jeg er den veldig rolige og sjenerte typen, med langt blondt hår og jentete stil. Forstår ikke hvordan han kan komme så godt overens med to totalt ulike personer. De har et veldig nært forhold, og jeg har hørt han si at han elsker henne. Han prater ikke mye om henne, men hun nevnes naturlig i noen samtaler.

Det er ikke en flørtende tone mellom oss. Men jeg merker at jeg tenker mer og mer på han. Det er så vanskelig at han ser meg inn i øynene og smiler. Jeg smelter helt. Han kommer ofte og stiller seg nær meg når jeg skal forklare noe (feks med kassen). Han holder så mye øyenkontakt at jeg blir svimmel. Har aldri før følt meg så respektert av en gutt før. Han forstår alt, og synes ingenting jeg sier er teit, han retter aldri på meg, har aldri sagt noe slemt.. Han har også nevnt ting som at han og noen skal ut på byen, at jeg bare må henge meg på osv. Han kjøper alltid mat til meg om han kjøper noe til seg selv (altså han vil alltid dele) og jaa.. vet ikke hvordan jeg skal reagere på dette.

Som sagt, det er ikke noe flørtende mellom oss, samtalene og alt kommer bare helt naturlig. Han elsker kjæresten sin, og de har det veldig bra sammen! Jeg kunne aldri funnet på å prøve meg på han på noen som helst måte, og jeg vet at han ikke kunne gjort noe mot meg heller. Er vanskelig å forklare hvordan situasjonen er mellom oss..

Jeg kan ikke unngå han heller, fordi vi kommer til å jobbe sammen mye fremover. Aner ikke hvordan jeg skal stenge følelsene ute, fordi han har greid å sjarmere meg. Det skal vanligvis mye til for at jeg skal bli betatt av noen, men når jeg først er blitt det er det jaggu meg vanskelig å få det bort også. Noen som har vært i en lignende situasjon eller har noen tips til hva jeg kan gjøre??

Anonymous poster hash: 4f31f...e62

[Zicka]

Du høres ulykkelig forelsket ut.
Det går over til slutt, gjorde hvertfall det for meg. Håper det gjør det for deg også, er ikke noe godt det der. :/

[AnonymBruker]

Uff, jeg kjenner meg sånn igjen. Men her er situasjonen enda vanskeligere da det er sjefen min det er snakk om og han har kone og to barn.

Han er en en veldig tullete og fysisk person. Den kombinasjonen er farlig for plutselig ligger han over meg på gulvet mens vi tullebryter og kontakten mellom oss gjør at det verker!!

Jeg kan ikke slutte i jobben siden jeg er lærling i et veldig lite fag og da effektivt kaster drømmen min i søpla. Så eneste løsningen for meg er å holde ut, gjøre alt jeg kan for ikke å dyrke følelsene og vente på at følelsene går over.

Anonymous poster hash: 082f8...7cf