flytte: Hva er best for min herlige pus? (obs: komplisert og langt innlegg...)

[AnonymBruker]

Jeg bor på landet, og har en katt som jeg er veldig glad i. Hun er også veldig knyttet til meg. Ja, jeg vet at katter liksom ikke skal knytte seg til mennesker, men til boligen... men vet ikke hvor mye jeg tror på det ;-)

Hun er vant til å tilbringe mye tid ute, men sover i sengen min hver natt. Hun er vant med at døren nesten alltid er åpen når hun vil inn (jeg har hjemmekontor). Det hender jo at jeg er borte noen timer, eller et helt døgn eller to. Men hun venter alltid på meg :-) Og er kjempeglad for å se meg.

Det er 3 leiligheter i huset, og 2 andre katter på eiendommen. Kattene er tildels venner, men sloss også heftig noen ganger. Det er meget stor hage her.

Bakgrunnsinfo ferdig :-)

Så til saken: Av jobbmessige årsaker må jeg flytte. Og det kompliserte er at jeg muligens må bo midlertidig i en leilighet ca. 4-5 måneder for jeg endelig flytter til boligen jeg skal bo i fremover. Så det blir altså 2 flyttinger på ca. 6 måneder. Jeg kommer heller ikke til å jobbe fra hjemmekontor, så jeg vil bli borte fra leiligheten mange, mange timer hver dag.

Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre med pusen :-( Dvs: Hva som er best for henne. Dette mener jeg inderlig. Jeg vil det beste for henne. Jeg klarer meg alltids, med ny og spennende jobb. Men jeg vil at hun skal ha det best mulig.

Alternativ 1:

La henne bli igjen her. Naboene har sagt seg villig til å "overta" henne.

Fordel: Kjent territorium, stor hage.

Ulempe: Jeg er ikke der. Naboene har ikke sin katt inne. De har mateplass og soveplass for sin katt ute i et vedskjul. Så da blir pusen min 100% utekatt. Ingen flere netter i en varm seng med meg :-( Hun kommer jo til å få mat og litt kos, men må ellers klare seg selv.

Alternativ 2:

Flytte henne til mor og far. De har stor hage, men hun kjenner ikke dem og har aldri vært der. Der vil hun nok få masse (masse!) kos, men de er pt. veldig usikre på om de vil ha pus i sengen om natten. Ihvertfall vil hun få sove inne, i en god og varm kurv. Eller sofa. Eller hva hun ønsker :-)

Fordel: Hun får kos, og får være inne når hun vil.

Ulempe: Hun må bli kjent der, og kjempe seg til et nytt territorium. Og: Jeg er ikke der.

Alternativ 3:

Ta pusen med meg. Og prøve å få henne tilpasset til begge stedene jeg flytter.

Fordel: Hun er fremdeles min pus, og kjenner og trives med "mammaen" sin.

Ulempe: Hun må bli kjent der (begge stedene!), og kjempe seg til et nytt territorium. Og når hun endelig kanskje har slått seg til ro, ja da må vi flytte igjen. Liten hage (småby). Hun må også være mye mer alene, siden jeg må jobbe.

Hjelp meg med gode råd, kjære kattevenner! Jeg vet det finnes mange av dere her på Kvinneguiden. Og mange av dere er langt mer erfarne katteiere enn undertegnede.

Anonymous poster hash: 7d251...ded

[AnonymBruker]

Alt. 2 eller 3.

Anonymous poster hash: 41299...de8

[AnonymBruker]

Kan naboene dine passe katten mens du bor midlertidig, og så tar du henne hjem når du har flyttet endelig? Da slipper katten unna med en flytting.

Anonymous poster hash: 22daa...713

[Aurora M.]

Jeg tillater meg å tenke litt på deg også jeg. Ta med deg pusen din du! Dere elsker hverandre, og så lenge hun har mamman sin med seg så klarer hun nok å tilpasse seg. Ikke undervurder tilknytningen hun har til deg!

Alternativ 1 er i alle fall utelukket slik jeg ser det. Èn ting er å være kattevenner ute med hvert sitt inneterritorium, noe helt annet er det å skulle leve tett på hverandre. Og så attpåtil ikke få komme inn. Nei, da kommer hun garantert til å mistrives.

[AnonymBruker]

jeg tror nok jeg ville latt pus være hos foreldrene til du har flyttet til permanent bolig og besøkt så ofte som mulig

Anonymous poster hash: 38181...e2e

[Gjest Lille-pus]

Lytt til Aurora her TS, - og ta med et instendig ønske fra en kvinne som en gang flyttet og oppriktig trodde hennes elskede ville få det bedre ved å bytte hjem....men, som undervurderte hans kjærlighet til henne og hans søken etter hennes varme hud, hennes duft og hennes kjærtegn...

Ta henne med deg.

[LittDiva]

Jeg kan bare bidra med min erfaring. Jeg har en omplasserings pus, og ca 6 mnd etter jeg fikk henne, så måtte vi flytte. Første nettene ble det lite søvn for mor da katten var på utforskning , men måtte sjekke hvert femte minutt om mor var med. Så hun vekket meg og når hun hadde fått litt kos , så var det mer snusing rundt omkring.

[Kiarapus]

Ta med pus, men hold henne inne de få månedene du "mellomlander" i den lille leiligheten. Ha på tv/ radio/ katte-dvd til henne de timene du er på jobb. Men da må du også være klar til å aktivisere henne når du kommer hjem fra jobb

[breiflabb]

Vi har flytta 3 katter 2 ganger på under et år, og det gikk kjempefint:-))

Første gangen flytta de fra enebolig på bygda og inn i leilighet i byen, etter 6-8 mnd flytta vi de fra leiligheten og til enebolig fremdeles midt i byen. 10 år siden nå, og alle tre har vi fortsatt.

Jeg tror en katt er mye mer opptatt av sine samboere enn man tror!

Lykke til!

[AnonymBruker]

Takk for gode råd!

Og jeg er glad for at så mange anbefaler at jeg tar pusen min med meg :-) :-) Jeg vil jo helst ha med pusen. Men samtidig kan jeg ikke takke nei til den nye jobbmuligheten.

Dere som har flyttet med katter for (blant annet Breiflabb og LittDiva), var dette også katter som var vant med å være ute? Jeg er jo mest bekymret for at pusen vil stikke av fra den nye boligen, og traske tilbake til gamle trakter. At hun ikke vet at hun bor et nytt sted.

Til Kiarapus: Jeg har også vurdert dette, men frykter at hun vil bli veldig stresset inne i en ny leilighet - alene - uten muligheter for å gå ut.

Anonymous poster hash: 7d251...ded

[Aurora M.]

Hvor gammel er pusen?

Du må uansett holde henne inne noen uker på den nye plassen. Det er veldig individuelt hvor lang tid de bruker på å slå seg helt til ro på et nytt sted, men rundt 2-3 uker "innetid" må du regne med. Det er viktig at du venter så lenge før du begynner tilvenningen ute- selv om pus maser!

Er hun vant til å bruke sele?

Hvis ikke kan du faktisk begynne å venne henne til det allerede nå. Kjøp en sele som går både under mage og rundt hals, og begynn å venne henne til å ha den på (uten bånd) inne. Du må regne med protester i starten, men til slutt bør hun venne seg til å ha den der. Så kan du forsiktig begynne med båndet, og la henne venne seg til at det strammer litt (at hun får begrenset frihet). Hvis dette går bra, kan du venne henne til det nye utestedet på en utmerket måte: Hun får snust litt rundt huset, tatt inn nye lukter og lyder, samtidig som du har tryggheten i at hun ikke stikker av. Hun bør virkelig kjenne uteområdet (nærområdet) godt får hun får gå ut på "fri pote"! Hun må også vennes til ut/inn. Ikke bær henne inn og ut, men la henne få gå selv i eget tempo.

Går det ikke å venne henne til sele, må du fotfølge henne ute de første par ukene. Korte turer av gangen. Lær henne å komme når du kaller henne inn. Bruk gjerne tørrforeska eller noe godt hun kjenner lyden av for å kalle henne tilbake.

Etter hvert kan du begynne å la henne få være ute alene, men kall henne inn etter et par timer, (event. let henne opp) de første gangene.

Hvis du er grundig og tålmodig med denne gradvise tilvenningen, vil det gå strålende deretter. Feilen de fleste gjør, og som resulterer i bortkomne, forvirrede katter og slitne eiere, er at de tar lett på akkurat dette.

Det er litt jobb som du ser, men absolutt verd innsatsen!

[AnonymBruker]

Pusen er 1,5 år.

En meget selvstendig, men liten pusejente.

Anonymous poster hash: 7d251...ded

[Casall]

Jeg flyttet med katten min for halvannen måned siden. Før bodde vi på landet, og han var vandt til å være masse ute. Der kunne han også gå ut og inn som han ville. Dette var en tomannsbolig.

Nå bor vi i blokk (med utvendige oppganger, sånn at han kan gå helt til døra selv). Det tok litt tid med tilvenninngen. Holdt han inne i bare noen dager for da holdt han på å gå på veggen, men han skjønte fort at det var her han skulle være. Han gikk ikke noen steder, men fant ikke riktig blokk og riktig dør helt med en gang. Nå går det helt fint. Jeg jobber mye, men han er ute når jeg er borte og sover med meg om natta. Er veldig glad for at jeg ga det er forsøk, selv om jeg var veldig skeptisk.

Jeg ville ha tatt den med. Enten latt den bod hos naboen/foreldrene dine den tiden du skal "mellombo", eller latt den være inne og ikke ute i det hele tatt den perioden. Det krever litt tilvenninng, men går stort sett bra.

[Aurora M.]

Pusen er 1,5 år.

En meget selvstendig, men liten pusejente.

Anonymous poster hash: 7d251...ded

Det har både sine fordeler og ulemper at hun er så ung. Fordel fordi hun er veldig tilpasningsdyktig og lettere godtar forandringer enn en gammel "satt" katt. Ulempen kan være at hun ikke har rukket å bli så klok på verden enda, slik at du må være ekstra forsiktig under den utetilvennings-fasen.