90-talls barna

[AnonymBruker]

Hvordan var din oppvekst på 90-tallet og til du var voksen? Tenker på de som opplevde hele 90-tallet, ikke de som ble født i 97/98/99.

Jeg husker at jeg stort sett kun arvet klær. Jeg fikk aldri playstation og sånne dyre ting. Det var om å gjøre å være mest mulig ute.

Anonymous poster hash: bf1bc...115

[Red-Ruby]

Jeg vet egentlig ikke hva som preger barndommen min.

Vokste opp uten pc,uten at det gjorde meg noe. Var mye ute hos venner og måtte låne deres hustelefon for å ringe for å si ifra når jeg kommer hjem.

Arvet klær og hadde alltid hjemmelaget måltid,men hadde også råd til playstation. Når jeg først fikk en stor bråkete datamaskin brukte jeg den stort sett til å tegne og spille spill.

å vokse opp på sånn tid har nok preget pubeteren min, selv om det var etter 90 tallet.

Brukte ikke sminke før jeg var 14 tror jeg, men vi drakk relativt mye i gjengen min.

Det begynte å bli "ut" å røyke, så kun 2-3 gjorde det.

[AnonymBruker]

Min oppvekst var herlig! Noen klær ble arvet, mye ble kjøpt nytt. Vi var ute hele tiden. Fikk faktisk muligheten til å være barn! Foreldrene mine var strenge på innetider (at jeg skulle være punktlig), men utenom det var det ingen voksne som hang over meg til alle døgnets tider (slik jeg har inntrykk av at mange foreldre gjør nå). Vi hadde playStation, Nintendo og fikk ertterhvert en kladas av en PC i hus, men disse ble kun brukt på ekstremsvær-dager og ellers svært sjeldent. Vi ble oppmuntret til å bruke fantasien, prøve ting selv og ikke være redd for alt mulig. Reglene var der alltid, og de ble fulgt, men det var også veldig fritt. Fritt til å lære av egne feil istedenfor foreldrenes.

Anonymous poster hash: a8a1d...029

[AnonymBruker]

Tja, vet ikke helt hva jeg skal si... Jeg begynnte på skolen i 91. Foreldrene mine måtte jobbe fulltid og vel så det, så jeg begynnte på SFO 07.15 på morgenen, og ble hentet kl 16.30. Det var laaange dager.

Så var det hjem til middag og lekser som jeg ikke forstod en dritt av...

Jeg ble mobbet på skolen, så det var i grunn helt jævlig å være der så lenge hver dag. i 2. klasse fikk jeg slippe, men måtte da klare meg alene i mange timer hver dag.

For ikke å snakke om hvor kjedelig det var å være alene hjemme fra 07-17 hver eneste dag i alle skolens fridager....

Foreldrene mine jobba ræva av seg, men tjente ikke nok, så det var mye slitte klær og "lapper". Fikk aldri det som var "in" før det kom på salg, når ingen ville ha det lenger... PC fikk vi ikke før ett stykke inn i 2000, og da en som skulle skrotes på jobben til mamma.

En del ute var jeg, men uten venner ble det ganske kjedelig i grunnen.

Så satt vel stort sett på rommet mitt og tegnet eller perlte, før jeg arvet farmor sin tv.

Så jeg føler meg "offret" av samfunnet, som på død og liv skulle ha mødrene ut i jobb, og la opp samfunnet til at man ikke kunne klare seg uten...

Jeg sliter med ettervirkningene av dette enda, og gremmes over at akkurat slik vil mine barn få det også

Anonymous poster hash: 7245a...61d

[skreppamedleppa]

Jeg tror at opplevelsen av 90 tallet kommer an på om du var 7 år i 1990 (som meg) eller 20 år i 1990, men i alle fall min beskrivelse på dette tiåret er som følger

Bob klipp og skeive tenner på 1. klasse bildet mitt...Enuf said
En pur ung barndom uten internett (bare det får meg til å føle meg ut som et urgamelt skrukkete troll som burde blitt museums gjenstand

Pogs og spice girls bilder… Var like hektet på begge!
Ellers var Turtels og Gameboy i vinden, super Mario var en innertier og ikke minst lykke troll, så var jeg og en liten ”My litel ponny” jente..

Lekte mye ute, uten verken hjelm eller kne beskyttere (som de fleste barn nesten må ha på seg bare de skal klatre i et tre i dag) tre klatring, bom på boks, eppleslang, tikken. Jeg lærte meg å kjøre båt og dro på fiske, bade turer med venner, fisket krabbe og små reker og det var fantastisk å få med seg et tiår hvor barn måtte bruke fantasien og å være ute fremfor tiåret etterpå hvor data og pasiv underholdning ble mer i vinden.

På tv var det Dyreskogen, Fraglene, Pippi langstrømpe, Emil, Ronja røverdatter, Stompa, Pinky and the brain. Borgen Skole, Midt i smørøyet, Narnia serien som gjekk på NRK i romjulen og påsken, som fristet mest å se på i begynnelsen av ti året.
Så Løvenes konge på grenda kinoen og gråt som et barn da Mufasa døde. Så var det Frida med hjerte i hånden, (sukk hvor jeg elsket den serien), Brødrene Dal, Are you afraid of the dark?, Baywatch, Familiesagaen De syv søstre, Bevely hils, den orginale 902, ettelerannet….
Av ting jeg ikke skulle se, men likevel så på tv så var x files tingen, begynte å se på den da den begynte på tv 2 i 1994 og manien mot x files varte faktisk hele 90 tallet.
''The julekaleder, var virkelig humoristisk også, og alle gjekk rundt å sa
- Det e berre lækkert,
- Olaaaf! Æ står unnjer misteltein.
-Bob, bob, bob, ikke sant?
-Bønder, piss meg i øret! ”


Det var girl power, og Spice girls var ikke bare spice girls nei, de var livet de…. Og foruten om girl power så var det Backstreet Boys, Maccarena sangen, med alt den innebar av dans.. Hanson brødrene med den irriterende mmmbop sangen, E-type, Prodigy, Take That, Britney Spears og Aqua er gyldne tider for meg.
Tenårings magasiner som ”vi og gutta” og ”topp” ble lest på sengekanten Ellers så hørte jeg på radio om kvelden og tok opp på kassett de sangene jeg likte.

OL på Lillehammer, kong Olav sin død, Yassir Arafat fikk fredsprisen, Mor Theresa og prinsesse Dianas død, Bergitte tangs drapet og partnerskapsloven er noen nyhetssaker jeg erindrer + at Rosenborg vant alt de kunne i norsk fotball.

De første par årene på 90 tallet var yndlings buksen min selebuksen, og jeg også arvet noen 80 talls klær fra min eldre søster.. Ut over tiåret ble det Miss Sixty, buffelo sko, Adidas bukse med knapper på sidene som alle i klassen skulle rive opp, tobacco klessmerke, poco loco klessmerke , topper med bar mage. Det er vel det 90 talls moten er kjent for, slik jeg husker det vertfall, samt hår maskara og plastsmykke som satt helt inntil halsen, med matchene armbånd

Har aldri likt Pepsi, men Pepsi Crystal smakte himmelsk. Buggen kostet 50 øre (når man husker at ting kostet ører og ikke kroner, da føler man seg gammel). Og nå skal det vel sies at jeg var overmåtelig glad i tyggis for jeg husker både bugg og boomer tyggisen samt spice girls tygiss som var inni slikkepinnen og ikke minst Beverly hills 902 etteleranet tyggisen som hadde klistremerker av skuespillerinne. Vi røykte sjokolade sigaretter og syntes vi var sååå kule..
Min far døde i 98 og jeg har mye minner, sanger og ting jeg gjorde da som betyr mye for meg, men i det store og det hele så var 90 tallet en grei tidsepoke som fører nostalgi over seg.

[Ymra]

Født i 89, så min barndom var 90-tallet.

Jeg var eldst og ganske stor, så jeg fikk nye klær. Men jeg fikk ikke så mange klær, eller så "kule" klær som barn har nå. Mye joggebukser og fargerike tights.

Føler også at jeg og søskenene våre måtte klare oss mer selv, enn det jeg føler barn gjør i dag. Foreldrene våre lekte veldig veldig veldig sjelden med oss, men de leste kanksje litt på sengen. Det tror jeg var sunt - lære å kjede seg, lære og aktivisere seg selv...

Så var det 90-tallets barne TV, med Sesam Stasjon, Amalies Jul og Noahs dyrebare øy.

[stripen]

Husker at jeg også arvet mye klær fra kusine og storesøster. Brukte masse stygge klær som ikke passet sammen, og så generelt rar ut. Vi spilte playstation 1 og "brant" nye spill til det. Husker vi fikk en gammel pc fra en venn av faren min, og det eneste vi kunne gjøre var å holde på med paint. Farmor og farfar kunne faktisk mer data enn oss på den tiden. Husker også første bærbare pc vi fikk, som var en skikkelig tung og svær klosse, omtrent.

Vi gikk fra dør til dør for å finne noen å være med, og måtte huske alle telefonnummer i hodet. Vi var ute så og si hele tiden, og jeg husker spesielt om våren/sommeren at jeg gikk barfot ut grytidlig, like etter daggry.

Jeg hadde en fin oppvekst, og er glad for at jeg slapp dagens teknologi som barn. Jeg er glad jeg får oppleve den nå, sånn at jeg kan huske på hvordan ting var før.

[AnonymBruker]

Jeg ble født i 97, men kjenner meg likevel igjen i så og si alt det dere skriver her, jeg tror jeg hang litt etter..

Anonymous poster hash: f7c46...d59

[Rosewood]

Kjenner meg godt igjen i skreppamedleppa sin beskrivelse bortsett fra at jeg ble født i 91. Begynte i 1 klasse i 97, og alle jentene samlet på Spice girls bilder, hørte på Aqua, backstreet boys, macarena og Britney spears. Barnetv hver dag med favoritter som sesam stasjon, flykten fra dyreskogen, mr. Hickup, thomas toget osv. Lødagsmorgen stod jeg opp tidlig, satte meg foran tven i pysjamas og så på barnetv på tv 2, fox kids, cartoon network, osv. Savner gamle tegneserier! På lørdagskveld var det barnetv etterfulgt av ungdomsseriee som Fjortis, Eva og Adam og sånn.

Husker klesstilen var ganske så grell på den tida. 1 klassebildet er fyllt av jenter og gutter i rare frisyrer, klær som overhodet ikke matchet og tøfler. Hadde sånne "tattoveringssmykker" rundt halsen. Ingen hadde jo peiling på hva som var stilig eller noe sånt, vi bare tok på oss noen klær og sko vi likte..

[Emelisse]

Nååå ble jeg sentimental gitt!

Jeg var 12 år i 1990. Det var vide olabukser og store gensere. Alle jentene i klassen klipte håret kort, og de som hadde hatt langt hår hadde rottehaler. Fikk mitt første par basketsko omtrent på den tiden. Hvite og rosa Puma. Det var bananbugg og halvlitere med Cola på glassflaske, og champagnedrops! Hørte på 10 i skuddet på radio for alt hva det var verdt. What's the Colour of Love var stor omtrent på den tiden. Kjøpte også mine første kassetter, blant annet Jon Bon Jovis Blaze of Glory.

I 1991 kjøpte jeg mine første vinylsingler. Bryan Adams Everything I Do) I Do It for You blant annet. 1991 -1992 var det store 10 i skuddet året for meg. Og det var Twin Peaks som noen i klassen fikk se, og andre ikke. Gulfkrigen begynte og Kong Olav døde. Danmark vant EM i herrefotball fordi Jugoslavia ble diskvalifisert pga. krigen.

I 1993 (siste året på ungdomsskolen) så jeg Guns n' Roses på Valle Hovin, og Bon Jovi i Spektrum. Samme året kjøpte jeg min første "slepebrøler", bærbar radio/kassettspiller med løse høyttalere og dobbelt kassettdekk for konfirmasjonspenger. Begynte å ta opp radiosendinger. Vi hadde videospiller - med "fjernkontroll" som brukte ledning. Fikk kabel-TV og MTV.

Begynte på VGS i 1994. I løpet av VGS fikk vi PC hjemme. En brukt 386. Jeg spilte tekstbaserte spill bootet fra diskett. Kjøpte min første musikk-CD, men hadde fremdeles walk-man. Det var grunge og flanellskjorter og sneakers. Kjøpte min første skinnjakke til opphavets store skrekk. Mine første par Dr. Martens. Kebaben gjorde sitt inntog i Oslo, og man fikk en halvliter pils for 25.-. Farget håret og fikk ring i nesa. Hjemme hadde vi røde vegger og furumøbler, mens kjøkkenet var gult.

Kjøpte min første mobil da jeg flyttet hjemmefra i 1997. Den hadde svær antenne og plass til 10 tekstmeldinger. Gikk på folkehøgskole og brevvekslet med venner hjemme. Brukte disc-man og hadde veska full av CD-plater hver gang jeg skulle noe sted.

Det var stort da jeg oppgraderte til en Nokia 3200-mobil et par år senere. Synes den hadde sååååå stor skjerm sammenlignet med min gamle Ericsson.

[AnonymBruker]

Tja, vet ikke helt hva jeg skal si... Jeg begynnte på skolen i 91. Foreldrene mine måtte jobbe fulltid og vel så det, så jeg begynnte på SFO 07.15 på morgenen, og ble hentet kl 16.30. Det var laaange dager.

Så var det hjem til middag og lekser som jeg ikke forstod en dritt av...

Jeg ble mobbet på skolen, så det var i grunn helt jævlig å være der så lenge hver dag. i 2. klasse fikk jeg slippe, men måtte da klare meg alene i mange timer hver dag.

For ikke å snakke om hvor kjedelig det var å være alene hjemme fra 07-17 hver eneste dag i alle skolens fridager....

Foreldrene mine jobba ræva av seg, men tjente ikke nok, så det var mye slitte klær og "lapper". Fikk aldri det som var "in" før det kom på salg, når ingen ville ha det lenger... PC fikk vi ikke før ett stykke inn i 2000, og da en som skulle skrotes på jobben til mamma.

En del ute var jeg, men uten venner ble det ganske kjedelig i grunnen.

Så satt vel stort sett på rommet mitt og tegnet eller perlte, før jeg arvet farmor sin tv.

Så jeg føler meg "offret" av samfunnet, som på død og liv skulle ha mødrene ut i jobb, og la opp samfunnet til at man ikke kunne klare seg uten...

Jeg sliter med ettervirkningene av dette enda, og gremmes over at akkurat slik vil mine barn få det også

Anonymous poster hash: 7245a...61d

Huff, dette hørtes trist ut. Er redd mange vil skrive det samme om noen år, der faktisk mange barn er på sfo fra 7-17. Ikke rart du følte deg alene og ensom. Håper du har det bedre nå, og at du kanskje kan jobbe mindre slik at du får tid til dine barn.

Anonymous poster hash: 79fe8...38a

[AnonymBruker]

Tja, vet ikke helt hva jeg skal si... Jeg begynnte på skolen i 91. Foreldrene mine måtte jobbe fulltid og vel så det, så jeg begynnte på SFO 07.15 på morgenen, og ble hentet kl 16.30. Det var laaange dager.

Så var det hjem til middag og lekser som jeg ikke forstod en dritt av...

Jeg ble mobbet på skolen, så det var i grunn helt jævlig å være der så lenge hver dag. i 2. klasse fikk jeg slippe, men måtte da klare meg alene i mange timer hver dag.

For ikke å snakke om hvor kjedelig det var å være alene hjemme fra 07-17 hver eneste dag i alle skolens fridager....

Foreldrene mine jobba ræva av seg, men tjente ikke nok, så det var mye slitte klær og "lapper". Fikk aldri det som var "in" før det kom på salg, når ingen ville ha det lenger... PC fikk vi ikke før ett stykke inn i 2000, og da en som skulle skrotes på jobben til mamma.

En del ute var jeg, men uten venner ble det ganske kjedelig i grunnen.

Så satt vel stort sett på rommet mitt og tegnet eller perlte, før jeg arvet farmor sin tv.

Så jeg føler meg "offret" av samfunnet, som på død og liv skulle ha mødrene ut i jobb, og la opp samfunnet til at man ikke kunne klare seg uten...

Jeg sliter med ettervirkningene av dette enda, og gremmes over at akkurat slik vil mine barn få det også

Anonymous poster hash: 7245a...61d

Huff, trist at du har slike minner om barndommen :-(

Men hvorfor vil dine barn få det slik? Man lærer jo ofte av sine foreldres feil da! :-)

Anonymous poster hash: 275de...b2d

[AnonymBruker]

Huff, trist at du har slike minner om barndommen :-(

Men hvorfor vil dine barn få det slik? Man lærer jo ofte av sine foreldres feil da! :-)

Anonymous poster hash: 275de...b2d

Hvorfor de også vil få dey slik?? Jo fordi vi kvinner er like avhengi av å jobbe i dag, og jeg havna i ett lavtlønnsyrke, som aldri kommer til å gi oss noe økonomisk pusterom.

Derfor kommer barna mine til å ende opp på samme måten.

Forskjellen er at de i hvertfall er to, jeg var enebarn...

Men for de som hadde greit med penger var da 90 tallet ganske så greit, tror jeg.

Hadde mye mer frihet en dagens barn. Og egentlig er det jo synd at det nesten er slutt på å gå til noen å ringe på døra...

Husker også min aller første mobil, en knæsj grønn alkatell kjøpt på Rimi....

Anonymous poster hash: 7245a...61d

[jessica90]

90- tallet :D

Jeg husker vi var mye ute med naboene,heldig vis var vi mange naboer som var gutter og jenter. Vi lekte med gutter og jenter. Som sisten ta deg,ride ranke,til og med gutter hoppet på strik og sprett ball lekken, ringe på dørene, gjeme oss for bile,fotball, sykle,speider, mye aktiviteter.

Gutter og kjærester var i det hode ikke i tankene våres,før 16 /17 år gammel.

hadde ikke tv før i 1998 husker det så god, det var ikke alle som hadde og kom på besøk til oss, data kom rundt 1999- husker jeg, vi spilte Intendo SUPER MARIO.!!

Musikk: Norsk musik, weslife, 1one, Aha, u2, britnye S, vi hørte på radio, og tok opp musikk på kaset

Filmer: adam og eva, frankling, løvenes konge, Kamilla tyven.

Stilen: den var rar , vise magen sin, rasta eller side sveis på grunn av mette Marit lol .

Mote: i vår skole var det bikk bok, de fineste jentene var de smarte,pene og populere, i mens alle de andre ,de som var barnslige eller de som var rare.

(vi som hadde lyse brun eller brun farge,ble kalt for neger og trodde vi kom fra Afrika,når jeg ikke gjorde det og 2 andre.Vi kom fra sør-amerika. )

Jeg husket det var en del pakistanere.

Var ikke så mange utlendinger husker jeg i våres skole av 1klasse opp til 6/7 var det bare 4 mørkhudet.

Jeg husker tradisjoner i Norge var annerledes en nå, før var det piknik helle dro ut på tur piknik. Noe som jeg savner. Ski tur med familien, gå på skøyter. mer natur mennesker.

Hvis du trengte hjelp med maling av huse kom nesten helle nabolaget.

Nabolaget viste hvem du var og hvilken familie du hørte til.

Kjøring ble vi nesten aldri vi måtte gå eller sykle og det var ikke alle som hadde bilder heller. Når vi skulle treffe venner brukte vi telefon, eller kom på døren å håpte de var hjemme.

Mobil kom ikke før jeg var rundt 1999,husket jeg. Min Adoptivfar vant en mobil og hvor i mot han var i mobil. lol hahah XD

Sminke begynte vi ikke før slutten av barne skolen,noen av dem begynte ikke før videregående.

De fleste mødre var gift og hvis de var alene mødre sleit mye med økonomi,husker jeg. På grunn av venninna mi var den eneste i nabolaget som ikke hadde mor /far i samme takk..

<<VI 90-tall er den siste generasjonen som har oppvekst som barn og med to typer liv.Av 90 og opp til nå 13. har min venn sagt. og jeg kan være enig i det ,det er ikke det samme som jeg ser min datter i dag .>>

For min datter er hun oppvokst i en verden med pc, ipad ,i fone, mobil, tv, alt mulig rart.

Spørsmålet er hvordan blir hun voksen før hennes alder??

Endret 25. september 2013 av jessica90

[Gjest Mrs. Random Nick]

Mine stikkord: Mine venner var veldig opptatt av Spice Girls. Jeg syns de var greie nok.

Det var på 90-tallet jeg hadde flest venner når jeg tenker meg om.

Ellers gikk jeg sjelden i populære klær, økonomien til mine foreldre var nok gj.snittlig. Måtte arve en del.

Westlife var mine store idol.

Så husker jeg at det var stor kø i friminuttene på å få spille Super Mario.

Husker også den våren da jeg var konfirmant. Lyselilla skjorter var det som var inn hos guttene.

Endret 25. september 2013 av Mrs. Random Nick

[Teriyaki]

En god kombinasjon av arve-klær fra min søster og nye klær. De første fem årene var det nok mest arvet klær, men fortsatte å arve klær nesten hele oppveksten.

Har kun gått 1,5 år i bhg, så dagene mine gikk for det meste ut på å være i nabolaget med alle de andre ungene. Vi pleide også å samles enten hos oss eller hos noen andre.

Hadde en veldig fin oppvekst med en mor som var veldig rolig av seg, og kan ikke huske at hun har kjeftet noe særlig før en kortere periode i tenårene. Men så var vi veldig enkle og gode unger også. Var få utfordringer med oss.

Første gang jeg fikk meg tv-spill var da jeg som 8-åring kjøpte min egen Nintendo 64 for mine egne oppsparte penger. Den ble godt brukt, men vi fikk aldri lov til å sitte inne en hel ettermiddag for å spille.

[Stormborn]

Syns det var bra å vokse opp på 90-tallet jeg Eneste jeg var forbanna over at jeg ikke fikk var Nintendo! Irriterer meg enda, er jo fortsatt gøy! Jeg er født i 86, så var 4 når 90-tallet begynte.

Eller så begynte jeg strengt tatt tidlig med data. Husker fetterene min hadde IBM-maskin og jeg spilte masse Doom, det kom vel i 93. Selv fikk vi PC når jeg var 9 år gammel og var en av de som fikk tidlig internett også

Husker godt de syke Killahbabe-buksene og den litt spesielle sminka. Dansa masse og Spice Girls var hovedkilden til musikk.

Ah, som jeg gjerne vil tilbake dit!!!

[Gjest mariast]

På nitti-tallet hadde alle barn/tenåringer skrå pannelugg.

[Gjest Belle âme]

Hvordan var røyking på ungdomsskolen i 1990-tallet? Nysgjerrig

Ka gjor dåkke egentlig på skulen? Sånn...Ting man ikkje ar lov til

[Anglofil]

Er født i 1986 og føler at 90-tallet er barndommen min. Jeg husker det som en trygg og god tid, men også en mellomperiode før teknologien tok helt av ift internett, pc og mobil. Jeg har på en side fått oppleve en verden der fasttelefonen var det virkelig store, og vi brukte telefonboksene til å ringe til gratisnumre, mener det var en eller annen "Barbietelefon". Samtidig, på en annen side så begynte pc og mobil så smått å komme i slutten av barneskolen. Jeg er veldig glad for at jeg husker hvordan hverdagen var før man ble avhengig av pc og mobil. Jeg fikk forøvrig pc relativt tidlig, men det var liksom ikke så kult å sitte inne hele tiden. Vi var alltid ute.

Jeg husker det som en veldig spennende tid, Nokia 3210 var det skikkelig store på ungdomsskolen, vi gikk i Buffalo-sko og Miss Sixty-bukser. Jeg var en ihuga Spice Girls-fan i 1996-1997, og med tanke på at sosiale medier i grunn ikke eksisterte den gangen er det fascinerende hvor store de ble, på lik linje med BSB og andre store popgrupper.

Jeg er veldig glad i 90-tallet, gir meg en veldig god følelse. Forøvrig glemmer jeg aldri den gangen jeg smakte taco for første gang, tror det må ha vært i 1996. Det er rart å tenke på i dag, nå som slik mat har blitt så vanlig.

Mvh Yvonne