Når barna våre stjeler fra oss...

[AnonymBruker]

Jeg er altså så fortvilet! Vi har to barn på 16 (stebarnet mitt) og snart 12 (felles). Jeg har hatt stebarnet siden han var liten, så han er som min egen.

Nå er det sånn at eldste var 11 første gang vi tok ham i å stjele penger fra oss. Ny episode igjen kort tid etter og ved påsketider i år fant vi ut at det manglet over tusen kroner i småpengeskåla. Dette er en skål vi har på en kommode på soverommet vårt der vi begge stadig putter småpenger, og som vi som regel bruker til lommepenger i ferier (det blir noen tusen). Det ligger en lapp under skåla der vi holder regnskap, men gidder ikke å telle hver gang vi putter noe oppi.

Da det manglet penger i skåla konfronterte vi ungene, og etter kort tid tilsto de at de begge hadde tatt. De måtte selvsagt betale tilbake og fikk i tillegg husarrest i en uke.

Skåla flyttet inn i bunnen av min manns klesskap, gjemt bak alle skoene. Kjipt å ikke kunne stole på ungene våre, men så galt var det altså blitt

Nå mangler det altså penger igjen, denne gangen flere tusen. Jeg har helt vondt i magen over ungene våre! Jeg skjønner ikke hva vi gjør galt. De har absolutt alt de trenger, og er stort sett greie, vanlige unger. Vi bor i et vanlig nabolag i en vanlig by, det er ikke mye press om å ha ting eller merker (som ingen av dem egentlig bryr seg om). De har alltid penger tilgjengelig (lommepenger, bursdagpenger, eldste hadde sin første sommerjobb i sommer og tjente mange tusen), så jeg skjønner ikke dette. Eldste får i tillegg ekstra penger av faren, jeg tror han (faren, altså) lider av evig dårlig samvittighet fordi han er skilt fra moren til gutten, så eldste er nok veldig bortskjemt.

Men å stjele?! Etter at ungene var sendt avgårde på skolen i dag tidlig sank jeg sammen og grein, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Skal det ikke gå an å ha kontanter i sitt eget hus?? Til og med gjemt inne i et klesskap?

Vi må konfrontere dem (igjen!) i ettermiddag/kveld, men jeg føler meg helt nummen. Hva i all verden skal vi si og gjøre? Det hjalp jo tydeligvis ikke sist gang, så hva skal til for at de skal lytte?

Er det noen som har gode råd? Hvordan skal vi få inn i hodet på ungene våre at det ikke er greit å stjele (for det har vi jo aldri sagt før...), og spesielt ikke fra sine egne?! Hva slags konsekvenser kan vi gi dem? Og hva om de ikke tilstår denne gangen?

Jeg har ærlig talt vurdert å ringe politiet...

Anonymous poster hash: 4da63...93c

Anonymous poster hash: 4da63...93c

Anonymous poster hash: 4da63...93c

[Løvetanten]

Huff, så trasig! Jeg har aldri opplevd noe sånt, så jeg vet ikke hva jeg skal si til deg. Ville bare at du skulle vite at jeg hadde lest og at jeg føler med deg.

Kanskje den ideen med å ringe politiet ikke er så ille likevel? Ihvertfall for å høre om de har noen råd til dere? En annen mulighet er Familievernkontoret.

[AnonymBruker]

De trenger en støkk så de lærer, for å si det sånn. Enten lager dere konsekvenser så de lærer og husker, feks husarrest, fratatt tvtid, eller et eller annet, eller så hjelper det vel ikke. Tydeligvis har de ikke skjønt det. Hardt mot hardt her.

Anonymous poster hash: a700a...d88

[Løvetanten]

De trenger en støkk så de lærer, for å si det sånn.

Anonymous poster hash: a700a...d88

Det tenkte jeg også, og kanskje politiet er villig til å "hjelpe" litt her...? Uansett så må det blir litt brutalt, for det er jo helt uakseptabelt å ha barn som stjeler store verdier fra eget hjem.

[AnonymBruker]

De trenger en støkk så de lærer, for å si det sånn. Enten lager dere konsekvenser så de lærer og husker, feks husarrest, fratatt tvtid, eller et eller annet, eller så hjelper det vel ikke. Tydeligvis har de ikke skjønt det. Hardt mot hardt her.

Anonymous poster hash: a700a...d88

Sist gang fikk de husarrest, hvilket også vil si ingen tv eller data. Dette var ved påsketider, ikke så lenge siden i min bok, og de har jo tydeligvis ikke lært noen ting...

Det tenkte jeg også, og kanskje politiet er villig til å "hjelpe" litt her...? Uansett så må det blir litt brutalt, for det er jo helt uakseptabelt å ha barn som stjeler store verdier fra eget hjem.

Uakseptabelt, der sa du det. Det oppleves som et stort overtråkk, jeg blir så satt ut at jeg føler meg helt tafatt. Hva i all verden skal vi gjøre?

TS

Anonymous poster hash: 4da63...93c

Anonymous poster hash: 4da63...93c

[AnonymBruker]

Huff, så trasig! Jeg har aldri opplevd noe sånt, så jeg vet ikke hva jeg skal si til deg. Ville bare at du skulle vite at jeg hadde lest og at jeg føler med deg.

Kanskje den ideen med å ringe politiet ikke er så ille likevel? Ihvertfall for å høre om de har noen råd til dere? En annen mulighet er Familievernkontoret.

Tusen takk, Løvetanten!

Mannen min kommer nok ikke til å gå med på å blande inn politiet, selv om jeg syns det er fristende. Han klarer ikke å være streng mot eldste, dessverre, må jeg vel si noen ganger. Jeg var forundret sist gang over at han gikk med på å gi ham en hel ukes husarrest. Ikke at det hjalp... *sukk*

TS

Anonymous poster hash: 4da63...93c

[Løvetanten]

Uakseptabelt, der sa du det. Det oppleves som et stort overtråkk, jeg blir så satt ut at jeg føler meg helt tafatt. Hva i all verden skal vi gjøre?

TS

Vet ikke helt... Dere må uansett lage en utrolig big deal av det, det er sikkert. Mye drama, mye oppstyr sånn at det oppleves utrolig ubehagelig for ungene. Dere må også finne ut hvorfor de stjeler og hva pengene går til- det er like så viktig.

Men har du ringt politiet eller Familievernkontoret?

Edit: Ser at mannen din ikke vil ringe politiet. Jeg ville ikke latt han heller slippe unna med å være så ettergivende. Dette kan bli en krise for dere om dere ikke er på samme ark.

Endret 25. september 2013 av Løvetanten

[AnonymBruker]

Hva brukes disse ferielommepengene til?

Hvis det er sånn at disse lommepengene var ment å komme ungene også til gode ville jeg f.eks sagt at "nå skal vi kose oss med en is for for pengene i krukka, men siden dere har stjålet penger får dere ikke noe".

Selvsagt i tillegg til å gi husarrest i lang tid, samt tilbakebetaling.

Anonymous poster hash: 13d77...e11

[AnonymBruker]

Ring politiet, kanskje de kan skremme de litt. Det er faktisk alvorlig om de lærer seg å stjele.

Anonymous poster hash: a700a...d88

[AnonymBruker]

Oppbevar pengene innelåst for fremtiden, det må jo først og fremst være lærepengen for dere voksne. I tillegg må dere jo ta en prat med ungene, og avtale med dem hvordan de skal tilbakebetale pengene. Hva har de gått til? Jeg mener, har de så stort forbruk at de må stjele penger hjemme? Rusmidler? Foregår det mobbing som de må "betale" seg ut av? Spillegjeld?

Anonymous poster hash: 3c452...cc8

[AnonymBruker]

Sist gang vi tok ungene i å stjele hadde de masse penger selv, begge to. Vi spurte selvsagt hvorfor de stjal av oss når de har så mye penger selv, og fikk vel egentlig ikke noe ordentlig svar annet enn at de ikke ville bruke av sine egne når de bare kunne gå og forsyne seg i skåla. Da tok de litt etter litt, uavhengig av hverandre. 20 kr til bussen (selv om det ikke var langt å gå, men når man kan bruke andres penger...), litt her og litt der.

Jeg har vanskelig for å tro at noen av ungene våre har rusproblemer eller mobbeproblematikk, men er selvsagt åpen for at ting foregår som vi ikke vet om. De er som nevnt tidligere helt vanlige unger, ikke uten sine problemer, men ingenting jeg ikke ville kalt "vanlig" - krangling om innetider, få lov til ditt og datt osv. Eldste er typen som er ganske opptatt av å være som kompisene, men det går nok mest på å ikke skille seg ut (flaut å være første mann som må hjem, ikke få lov å være med når "alle andre skal" og den slags).

Jeg er stygt redd for at ingen av dem kommer til å innrømme noe denne gangen, ikke når de får høre hvor mye som er borte. Og da står vi der, da... Jeg snakket med mannen min på telefonen for en halvtime siden, og vi vurderte muligheten for at andre har vært der, men fant ut (etter å gått gjennom mange muligheter!) at dette er særdeles lite sannsynlig.

Oppgitt og lei meg! :grine:

Anonymous poster hash: 4da63...93c

Anonymous poster hash: 4da63...93c

[AnonymBruker]

Og det var TS over, ja.

Anonymous poster hash: 4da63...93c

[AnonymBruker]

Ikke dem lommepenger lenger for en lang, lang periode, og dem mye lengre husarrest. En uke med husarrest er ingenting, gi dem 1-2 måneder så får de virkelig føle på konsekvensene

Anonymous poster hash: 93efe...1e5

[AnonymBruker]

La skåla med penger bli borte, legg en musefelle på samme sted, hehe....

Anonymous poster hash: 3c452...cc8

[AnonymBruker]

Hvis dere bare fjerner skåla, og ikke nevner situasjonen i det hele tatt, never? Se på dem med bekymret mine og rynkete panne, men ikke si noe? Vil de få dårlig samvittighet da?

Anonymous poster hash: 3c452...cc8

[Gjest Nikki09]

Her hadde jeg kjørt full straff! Husarrest over lengre tid, ingen mobil-tv-data osv, og null lommepenger. Ta det de ville fått i lommepenger som avbetaling! En ukes husarrest er ingenting! Det er ikke straff med mindre det svir! De er mer enn gamle nok til å forstå konsekvenser av egne handlinger!

[AnonymBruker]

Jeg får en følelser av at dere er litt tafatte som foreldre når dere gir en 16 åring husarrest(og 12åringern forsåvidt) etter å ha stjelt ganske så mye penger - og du lar dem komme litt "innpå deg" med sutring over helt normale ting som grenser.

Praktiserer dere noengang nulltoleranse for diskusjoner og handlinger fra deres side, sånn generelt?

Hvis nei - så er jo tiden overmoden.

Jeg hadde ikke vært så snill at husarrest eller "nå mister du et gode som tv-spilling", det høres jo ut so noe man gjør ovenfor en 5åring.

Hadde tenåringer stjålet tusenvis så hadde jeg tatt bort helt sentrale goder - som ALT av lommepenger, alt som går noe som helst av hva de trenger generelt(utenom mat), og jeg hadde uten problemer droppet å betale høstens tur til en eller annen fritidsaktivitet de hadde gledet seg til. Når det gjelder så mye penger hadde jeg latt dette gå over en ganske god tidsperiode, heller mange måneder eller kun få uker.

Og, jeg hadde krevd tilbakebetaling av hver eneste krone - først da hadde normalgodene kommet tilbake.

Sånn oppførsel er kvalmt og uakseptabelt, og da spesielt argumentasjonen.

Dette er jo ikke snakk om å knabbe en 50lapp i kampens hete og så angre seg bittert - de bare forklarer at "hvorfor ikke gjøre det".

Jeg hadde satt hardt mot hardt, og da mener jeg virkelig hardt. Det trengs jo åpenbart da de ikke bare er priviligete, men igrunnen er ganske så ufordragelige i tillegg. Beklager at jeg er slem, men det er de jo i denne sammenhengen.

Vi snakker tusenvis - og vi snakker null anger.

Så er utfordringen at man ikke vet hvem som har tatt hva - men siden denne episoden har skjedd før hos begge to, hadde jeg latt dem "krangle innad" om hvem som skulle tilstå om de begge nektet ved konfrontasjon.

Enten har de begge tatt, eller så vil den ene komme i etterkant og enten tilstå eller utvise genuin og troverdig motstand mot at akkurat han får sanksjoner - og da kan man igjen konfrontere den rette atter en gang for å eventuelt få en tilståelse om det kun er snakk om en person denne gangen.

Anonymous poster hash: d2036...1fd

[Gjest navnelapp]

Eg ville vel prioritert å ha ein alvorleg samtale med dei om det å stele frå andre. Eg ville snakka om kva vanskar det kan sette dei i seinare i livet, hos arbeidsgjevarar, med vennar og i organisasjonar eller foreningar. Du kan nappe ut eit og eit hår av hovudet på dei, og inndra alt frå månen og tilbake, men det vil sannsynlegvis berre skape bitre kjensler, motstand og aggresjon. Det aller viktigaste, som dei tydelegvis ikkje har fått med seg, er at det er ein masse gode grunnar til at ein ikkje skal stele frå andre. Dette må dei først og fremst forstå, eller iallfall minnast på.

[Gjest navnelapp]

-Og bodskapen i ein samtale må vere dette: Eg som mor, vi som foreldre, vil ikkje ha eit barn som er ein tjuv! Vi vil ha eit barn som er ærleg og redeleg overfor sine medmenneske! Ta gjerne samtalen med eit av barna i gongen, då kan det hende dei er meir mottakelege. Gjer det gjerne litt emosjonelt, for det er jo det.

[AnonymBruker]

Jeg ville vel ha vært såpass drøy at jeg ville ha fjernet noe de var glade i fra rommet deres mens de var på skolen. Feks pc, spillmaskiner (inkludert spill).

Så ville jeg eventuelt ha solgt det eller gjemt hos noen andre, sånn at det var helt utilgjengelig.

Når ungene kom hjem, ville jeg latt som ingenting og om de sa noe, ville jeg ha trukket på skuldrene.

Anonymous poster hash: fb5a2...380