Pappaperm etter samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg og min eks samboer gikk fra hverandre når sønnen vår var 2 mnd gammel. Før bruddet var planen at han skulle ha 12 uker med pappaperm i siste del av permisjonen. Etter bruddet har sønnen vår bodd med meg og han har hatt samvær noen timer noen dager i uken, noen med meg og noen bare de to. Sønnen vår er nå 5,5 mnd og det er bare 2 mnd til fars del av permisjonen.. jeg ser at sønnen vår har det bra med pappaen og jeg vet han er kjempeflink med barn, så jeg er ikke den som vil stå i veien for at han skal få ha sin del som planlagt før bruddet. Problemet er at jeg ikke vet helt hvordan vi skal gjøre dette i praksis. Vi bor jo fra hverandre og jeg tenker det må bli veldig forvirrende og rart for en baby å plutselig flytte til et nytt hjem og skulle være der mesteparten av tiden med en ny hovedomsorgsperson? Jeg merker jo at han er mest knyttet til meg.. Vi har tenkt på gradert farspermisjon, men jeg er så usikker på alt og lurer egentlig på om noen her har erfaringer/tips eller råd om hva man gjør i vår situasjon? Jeg mener at det kanskje blir litt voldsomt hvis sønnen vår plutselig skal sove hos pappa hver natt og være med han hele dagen også skal jeg se han i kanskje 1 time før han må legge seg..? Jeg kommer jo til å savne han enormt og jeg er som sagt usikker på hvordan sønnen vår vil ta det..

Noen som har vært i samme situasjon? Hva gjorde dere? Hvordan gikk det?

Anonymous poster hash: 83833...886

[AnonymBruker]

Beklager, men det er en grunn til at mor får hele permisjonen dersom hun ikke bor sammen med barnets far (lengre). Et så lite barn skjønner ikke hvorfor hans primære omsorgsperson er borte. Aldri i livet jeg hadde gått med på det. Anonymous poster hash: 4297d...3d3

[AnonymBruker]

Kan han være hjemme hos deg i starten kanskje? Dere må jo ikke bestemme dere for hele perioden med en gang, det kan endres på. Kanskje starte med en dag eller to i uka hjemme hos deg f.eks. Litt avhengig av hva du gjør da, om du får det til med din jobb.

Jeg syns det er flott at du vil gi ham fedrekvoten. Selv om dere ikke bor sammen er han tross alt pappa, og de trenger også det båndet. Men det er også snakk om en liten baby, så det er mange hensyn å ta.

Anonymous poster hash: 9ea1f...d69

[HvittHus]

Kan pappa komme hjem til deg mens du er på jobb, og være sammen med barnet i ditt hjem? Da får barnet sin tid med pappa og beholder stabiliteten i sitt eget hjem.

[AnonymBruker]

Min eks var arbeidsledig, så det var aldri noen sak at jeg fikk hele permisjonen. Men vi startet jo samvær på den måten. Hjemme hos meg på dagtid og i lengere perioder etterhvert.

Anonymous poster hash: 9ea1f...d69

[AnonymBruker]

Jeg som skrev første innlegg

Han kan gjerne komme til min leilighet å være der på dagtid med sønnen vår, vi har ikke diskutert den muligheten enda. Jeg skal ta det opp med han.

Han vil gjerne stille opp å ta sin del, men forstår selvsagt at hvis det går utover barnet så blir det ikke aktuelt. Vi samarbeider godt og jeg liker generellt ikke den innstillingen mange har om at pappen ikke skal få lov å ta sin del av permisjonen:/ men som sagt, jeg tenker jo også på barnet først, det er derfor jeg spør etter råd fra andre som har vært eller er i samme situasjon

Anonymous poster hash: 83833...886

[Kontormus]

Det samme skjedde her når barnet var 2 måneder. Men jeg vurderte aldri å la far ta permisjonen slik den var planlagt. Til det var far blitt for "fjern" på dette tidspunktet.

Jeg er av den oppfatning at en får ta konsekvensene av en slik avgjørelse og la hensynet til barnet komme forran egne behov.

Barnet båndet ikke med far før han var noen år.

[AnonymBruker]

Det samme skjedde her når barnet var 2 måneder. Men jeg vurderte aldri å la far ta permisjonen slik den var planlagt. Til det var far blitt for "fjern" på dette tidspunktet.

Jeg er av den oppfatning at en får ta konsekvensene av en slik avgjørelse og la hensynet til barnet komme forran egne behov.

Barnet båndet ikke med far før han var noen år.

Mens i mitt tilfelle så var far der så mye og ofte han kunne, så far ble ikke "fjern" for barnet. Og det var ikke noe unaturlig at barnet var alene med far på dag/kveld, selv om han ikke bodde hos oss. At han var borte i perioder vil jo være det samme som at en far er på jobb i et vanlig forhold, og når barnet sover om natten merker det ikke om far sover der eller drar hjem til seg selv liksom. Så det har jo veldig mye med hva man gjør det til, både far og mor.

Anonymous poster hash: 9ea1f...d69

[Gjest Magdalene]

Med tanke på at mange barn begynner så tidlig i bhg kan jeg ikke se hvorfor det skulle være skadelig at pappa tar vare på barnet på dagtid i 12 uker (annet enn en tverr mor som vil ha alle ukene selv, bare fordi hun har krav på det).

Du kan jo kanskje stoppe innom far på vei til jobb?

Event at far har samvær hjemme hos dere.

[Gjest Maman]

Jeg har en venninne som var i samme situasjon, der løste de det ved at far hadde barnet på dagtid mens mor var på jobb. Så leverte han barnet igjen når mor kom hjem. Så barnet sov altså ikke hos far.