Hva skal vi gjøre ifht bolig?

[AnonymBruker]

Nye jobber står for tur, og vi må flytte på oss, til en annen by enn studiested. Vi står nå ovenfor følgende reelle alternativer:

Vi har null i egenkapital, har ikke eid bolig før. Har kun depositumspenger og til den første leia. I slutten av 20-årene begge to.

1. Leie leilighet sentralt, men dyrt - rett ved jobb. Vil komme til å bruke 1/4 av inntektene våre på å bo. Fordelen er at vi kan flytte raskt og slipper prosessen med boligkjøp.

2. Foreldrene våre vil kausjonere for egenkapitalkravet. Vi kan da kjøpe for inntil 3,5 millioner, vi tenkte kanskje å finne noe til rundt 2 mill da det er tilfredstillende for oss i den livsfasen vi er i nå (uten barn).

3. Bo landlig og billig, og pendle til jobb. Dette vil kreve litt mer av oss (tid f.eks) da vi bare har en bil og ulike arbeidstider. Til gjengjeld er leia så lav og gir mye plass for pengene så vi kan spare opp egenkapital.

Hva tror dere er beste løsning...?

Anonymous poster hash: 039ef...fb3

[addict]

Tror jeg ville ha investert i en elbil eller en billig bil om det ikke går an å ordne det med bare en, og bo billig..

[Gjest Geesus]

Jeg ville gått for nr 3.

[AnonymBruker]

Tja....Nr. 3 er den vi vurderer minst! Reiseveien vil være 45 min med bil hver vei...synes ikke å kjøpe en ekstra bil høres så gøy ut (personlig er jeg mer fan av å bo sentralt, eller bruke kollektivtransport, som er tilnærmet ikke-eksisterende på dette stedet). Leia er dog halvparten av hva den vil være i sentrum...

Anonymous poster hash: 039ef...fb3

[AnonymBruker]

Ville benyttet meg av foreldre som kausjonister. Vi gjorde det da vi kjøpte for to år siden. Nå har vi akkurat hatt verdivurdering av huset og det har steget med såpass mye at nå er realkausjonen mine foreldre slettet. Selv om de kausjonerer for ek, så trenger de ikke være det i 10 år. Det holder lenge med en verdivurdering som er høyere enn lånet.

Anonymous poster hash: 04595...e99

[juliane]

Er dette stedet der dere ser for dere at dere skal bo de nærmeste 5-10 årene? Da ville jeg ikke nølt med å takke ja til å ha foreldre som kausjonister, så slipper dere å betale leie i evigheter mens dere sparer opp EK. Jeg ville nok valgt å kjøpe en leilighet der det er mulig å bo med barn, siden dere tydeligvis har muligheten til å kjøpe noe større enn det dere absolutt trenger. HVIS boligprisene skulle synke og dere sitter der med betydelig høyere lån enn verdien på boligen er det smart å ikke bli tvunget til å selge fordi man vokser ut av leiligheten.

[Gjest Geesus]

Ville benyttet meg av foreldre som kausjonister. Vi gjorde det da vi kjøpte for to år siden. Nå har vi akkurat hatt verdivurdering av huset og det har steget med såpass mye at nå er realkausjonen mine foreldre slettet. Selv om de kausjonerer for ek, så trenger de ikke være det i 10 år. Det holder lenge med en verdivurdering som er høyere enn lånet.

Anonymous poster hash: 04595...e99

Er ikke alle som vil oppleve en så stor vekst i verdi at kausjonen til foreldre vil bli slettet innen så kort tid som dere. Og mister man muligheten til å betale så sitter jo foreldrene fast i det. Så det ville vært aller siste utvei for min egen del.

Da ville jeg heller pendlet de 45 min hver dag.

[AnonymBruker]

Er ikke alle som vil oppleve en så stor vekst i verdi at kausjonen til foreldre vil bli slettet innen så kort tid som dere. Og mister man muligheten til å betale så sitter jo foreldrene fast i det. Så det ville vært aller siste utvei for min egen del.

Da ville jeg heller pendlet de 45 min hver dag.

Hvis man mister muligheten til å betale så selger man. Banken regner på at man skal tåle en rente på 7-8 % Og det er derfor man skal ha en buffer. Og vil påstå at hvis man har en grei økonomi, uten å leve over evne, samt har en buffer, OG økonomien skal tåle 8% rente, så skal det mye til før huset går på tvangsauksjon elker kausjonisten må ta ansvar for avdragene. Da må man ta grep tidligere, kutte i alt av luksus og i ytterste fall selge. Ingen må fortelle meg at inntekten til normale mennesker stopper opp på dagen. I de aller fleste tilfeller vil man klare seg bra, hvis man tar de nødvendige grep både fra starten, og hvis noe uforutsett skjer. Men gir man f og lar det skure og gå uten at man tar grep, da kan det bære galt avsted.

Anonymous poster hash: 04595...e99

[Gjest Geesus]

Hvis man mister muligheten til å betale så selger man. Banken regner på at man skal tåle en rente på 7-8 % Og det er derfor man skal ha en buffer. Og vil påstå at hvis man har en grei økonomi, uten å leve over evne, samt har en buffer, OG økonomien skal tåle 8% rente, så skal det mye til før huset går på tvangsauksjon elker kausjonisten må ta ansvar for avdragene. Da må man ta grep tidligere, kutte i alt av luksus og i ytterste fall selge. Ingen må fortelle meg at inntekten til normale mennesker stopper opp på dagen. I de aller fleste tilfeller vil man klare seg bra, hvis man tar de nødvendige grep både fra starten, og hvis noe uforutsett skjer. Men gir man f og lar det skure og gå uten at man tar grep, da kan det bære galt avsted.

Anonymous poster hash: 04595...e99

Greit om du vil sette dine foreldres penger som sikkerhet, selv ville jeg aldri gjort det. Har jeg ikke råd til å kjøpe selv, så har jeg ikke råd til å kjøpe selv. Da får jeg heller vente enn å måtte blande inn foreldre.

Men vi er nå alle forskjellige.

[AnonymBruker]

Greit om du vil sette dine foreldres penger som sikkerhet, selv ville jeg aldri gjort det. Har jeg ikke råd til å kjøpe selv, så har jeg ikke råd til å kjøpe selv. Da får jeg heller vente enn å måtte blande inn foreldre.

Men vi er nå alle forskjellige.

Man blander ikke inn foreldre i større grad enn at dem garanterer for egenkapitalen. Og lånet får du ike hvis banken ser du ikke klarer med det. Det er du som betaler avdragene, ikke dine foreldre.Og de fleste opoegående mennesker kausjonerer ikke for folk som ikke er istand til å betjene lånet sitt. Det er mer lønnsomt for ts å gjøre det slik enn å kaste penger ut vinduet med å betale ned på andres huslån i form av å leie. Da kan hun heller med foreldrenes hjelp faktisk begynne å betale til seg selv fra dag en. Skal hun betale leie på 5-6000 pr mnd, sier det seg selv at hun ikke kan spare 10 000 i mnd til ek. Men kausjonerer foreldrene kan hun betale 10 000 i mnd på eget bomiglån. You do the math.

Anonymous poster hash: 04595...e99

[Gjest Geesus]

Man blander ikke inn foreldre i større grad enn at dem garanterer for egenkapitalen. Og lånet får du ike hvis banken ser du ikke klarer med det. Det er du som betaler avdragene, ikke dine foreldre.Og de fleste opoegående mennesker kausjonerer ikke for folk som ikke er istand til å betjene lånet sitt. Det er mer lønnsomt for ts å gjøre det slik enn å kaste penger ut vinduet med å betale ned på andres huslån i form av å leie. Da kan hun heller med foreldrenes hjelp faktisk begynne å betale til seg selv fra dag en. Skal hun betale leie på 5-6000 pr mnd, sier det seg selv at hun ikke kan spare 10 000 i mnd til ek. Men kausjonerer foreldrene kan hun betale 10 000 i mnd på eget bomiglån. You do the math.

Anonymous poster hash: 04595...e99

Dette tells bare om de har planer om å bo på samme plass i mange år fremover og at det blir verdiøkning på boligen, noe som ikke er garantert.

[AnonymBruker]

Ikke mulig å pendle på jobb uten bil?

Jeg hadde valgt alternativet med leie og spart som en gal.

Anonymous poster hash: 02b18...081

[Pengebingen]

Kan dere jobbe overtid i jobbene deres så mye dere vil og få det utbetalt?

Hvis ja - regn på om 1,5 time overtid for dere begge hver dag i utbetalte kroner kompenserer for dyrere leie nær jobben. Sett ifht lavere leie 45 min unna. Hvis ja - VIL dere jobbe 1,5 overtid hver dag? Eller kommer dere til å sluntre unna det uansett?

I såfall valg nr 3, men uten bil.

Siden dere kan velge og vrake ville jeg straks undersøkt kollektivmulighetene utenfor byen og bosatt meg nær en togstasjon/busstopp for pendlere. Tiden til jobb føles kortere hvis man ikke må kjøre selv, kan sove/lese/slappe av/jobbe i stedet. Og selv om kollektivkort kan virke dyrt, husk skattefradrag og ikke minst at bare årlig verditap på en bil antagelig dekker kostnaden for pendlingen, og alle andre bilutgifter har dere da spart.

Så sparer dere som bare rakker'n. Bo så lite og trangt som mulig, lev med lav standard frem til dere kan kjøpe eget. Og kan dere jobbe litt på bussen/toget og føre overtid i tillegg, så er det jo vinn-vinn!

[Surriball]

Jeg ville gått for alternativ to eller tre. Kanskje startet med alternativ tre mens jeg lette etter et sted som er perfekt, i stedet for å skyndte seg inn i et boligkjøp. Hvis det er en helt ny by ville jeg startet med å leie en periode først for å finne ut om jeg trives i byen, for det lønner seg ikke å kjøpe noe for å så selge raskt igjen om man mistrives og vil flytte.

[MsPaddington]

Jeg hadde sikkert leiet i begynnelsen, så jeg kunne tatt meg god tid til boligkjøpet. Det er jo ikke en avgjørelse du bør gjøre under tidspress. Så når drømmeboligen dukket opp, ville jeg kjøpt.

[AnonymBruker]

...og jeg ville gått for alternativ nr 1 en stund. Dere er unge, uten barn, det er NÅ dere lever og kan more dere! Bo sentralt, vær sosiale, gå ut og nyt livet om kvelden, og spaser/sykle til jobb!

Når barn evt dukker opp, er det tid for å flytte mindre urbant, kanskje, i en større hus, unna byens kjas og mas. Men jeg ville ikke kjøpt noe et sted før dere har funnet dere til rette i denne byen, både med tanke på jobb og generell trivsel.

Dere slipper utgifter til bil, og får helt sikkert spart opp litt egenkapital til senere. Trenger jo ikke velge det dyreste leieobjektet, heller.

I allefall er det slik jeg selv ville valgt. Ikke det mest fornuftige, men man skal jo leve litt, også. I allefall hvis dere setter pris på nærhet til byens tilbud, da. (Er jo ikke alle som synes dette er så viktig, da blir det selvsagt en annen sak)

Anonymous poster hash: 1968f...65b

[AnonymBruker]

1. Behagelig og fint. Slipper dere bil ville jeg gått for denne. 1/4 av inntektene er lavt i boutgifter og med normal lønn kan dere spare 40% av inntekt. Med sparingen på høygir kan dere spare 50-60%.

2. Jeg ville drøyd dette til dere blir kjent med det nye stedet. Statistikk viser at folk relativt ofte angrer på flytting og ny jobb, synd da å stå med et nyinnkjøpt hus. Dere slipper også å være avhengig av mamma og pappa.

3. Med den lave leiga i 1. ser jeg ikke poenget. Dere har uansett et flott sparepotensiale.

Regn ut: bensin+service+dekk+årsavgift+verditap+ev.låneutgifter=årlig utgift til bil. Trekk så dette fra det dere sparer i leige pr. år. Resultat? Er dette verdt å pendle?

Anonymous poster hash: ff4a4...19f

[Furstina]

Jag ville också ha gått för alterantiv #1, av samma orsaker som de två tidigare inläggen.

Sätt er inte i för stor skuld direkt, påbörja sparande, låt bli att skaffa bil som kostar massa pengar. Lev livet

[Grønt blad]

Alternativ 2.

[AnonymBruker]

Alternativ 1 med ca 25% av lønn i leie (antar "normal lønn så 45 utbetalt ish) blir 11 000 i leie.

Alternativ 3 halv leie altså 5500.

Dere har ikke sjangs i havet til å koste 2 biler + pendling 45minutter hver vei + mye mer bilkjøring ellers også for 65 000 i året.

Med 45min pendling så er det ca 5-6 mil til jobb, så dere kommer til å kjøre 25mil i snitt hver arbeidsdag, en billig bil koster ca 3 kr per kjørte kilometer om dere er heldige, det blir 750kr per dag, 100 arbeidsdager 75 000, 200 arbeidsdager 150 000, u do the math

Anonymous poster hash: 2dfc6...589