buddhisme

[Gjest idea]

Noen med interesse for buddhistisk filosofi her?

[Gjest Anonymous]

Hva slags buddhistisk filosofi?

Buddhistiske filosofier er så grunnleggende ulike at det er vanskelig å svare deg uten at du definerer nærmere.

Amida-buddhisme synes jeg er interessant.

[Gjest idea]

Zen-buddhisme og theravada-buddhisme er vel egentlig det jeg er mest interessert i. Men jeg er også inteessert i å lære mer om andre varianter. Hva er grunnleggende filosofi i amida-buddhisme i forhold til de førstnevnte?

[Gjest Anonymous]

Amida-buddhismen har en "frelses" og nåde lære som minner litt om kristendommen. Denne formen for buddhisme er ganske vanlig i Japan.

Den har en mer positiv vinkling på mennesket enn det jeg synes theravada har.

[Gjest idea]

Da er jeg helt motsatt. Hele poenget syns jeg forsvinner i amida-buddhisme. Hva vet du om zen?

[Hillary-]

Forstår det slik at det ikke eksisterer noen Gud i buddhismen. Hva slags "myter" har man om livets / jordens begynnelse? Hva står bak alt, hva er større enn oss?

[Gjest idea]

Forstår det slik at det ikke eksisterer noen Gud i buddhismen. Hva slags "myter" har man om livets / jordens begynnelse? Hva står bak alt' date=' hva er større enn oss?[/quote']

I følge den typen buddhisme jeg kjenner til (nevnt tidligere) er "ingenting" større enn oss. Men samtidig er ingenting ikke større enn noe.... "Ingenting" vil si total frigjøring,adskillelse eller også gjenforening. Jordens begynnelse i følge ,buddhismen,vet jeg egentlig ikke sikkert. Men det er uviktig i deres praktisering. Det handler om nået, å om å knuse nåets foråtnelse i hvert sekund,eller sagt på en annen måte: la hverts øyeblikks brann brenne helt til aske. Ingenting bør stå å røyke. Praksisen handler om å klarne sitt sinn gjennom meditasjon. Dette er ihvertfall min tolkning i svært korte trekk.

[Gjest pace]

Jeg syntes buddhisme høres interresant ut. Spesielt det med at alt er forgjengelig(alt fødes, for så og dør hen). Og fokusen på prosessene i naturen, at verden er innbegrepet av prosesser snarere enn av ting(substanser).

Fra relionsboka mi:

Buddhismen har tre hovedretninger, Den sørlige(theravada), den østlige(mahayana), og den nordlige(vajrayana).

Den sørlige er den konservative, har ingen Guder.

Den østlige(den store farkosten) har tatt inn flere elementer, som guder, og er visstnok mere folkesnill. Den lærer også at enkelte kan nå statusen av Bodhisattva, der man har nådd Nirvana statusen i det levende liv og kan lære den til andre. I den sørlige kan man ikke nå den før man dør.

Den nordlige har mere fysiske ritualer og disipliner og er mer disiplinert og konservativ som den sørlige.

Egentlig er jeg kristen. Jeg mistet det metafysiske Gudsbilde for en stund siden, men etikken i kristendommen ligger meg nærmest. Både fordi jeg fortsatt tror på den, og fordi at man ikke kvitter seg så lett med etiske systemer som man har inngrodd i sin levemåte.

[Gjest Anonymous]

Prosesser og reinkarnasjon finnes ikke bare i Buddhisme.

Prosesser, hvis det betyr at skaperverket er dynamisk og fortsatt skapes av oss alle, og reinkarnasjon er en vanlig tanke innenfor f.eks. Wicca, som bygger på vestlig naturreligion, paganisme.

Tipper man også med litt liberal holdning kan innlemme dette i en eller to av de store religionene. Det spørs bare hva man mener med skapelse...

Faktisk!

[Gjest pace]

Prosesser og reinkarnasjon finnes ikke bare i Buddhisme.

Prosesser, hvis det betyr at skaperverket er dynamisk og fortsatt skapes av oss alle, og reinkarnasjon er en vanlig tanke innenfor f.eks. Wicca, som bygger på vestlig naturreligion, paganisme.

Tipper man også med litt liberal holdning kan innlemme dette i en eller to av de store religionene. Det spørs bare hva man mener med skapelse...

Faktisk!

Vel, reinkarnasjon finnes ikke bare i buddhisme, men den kommer ikke alltid i samme form. I hinduisme har man et evig sentrum/sjel gjennom reinkarnasjonene, men dette finnes ikke i buddhismen(det er et ikke-jeg).

Også prosesser er viktig i andre relgioner, men har ikke alltid den samme fokusen som i buddhismen. Ikke mange relgioner jeg kjenner til ivertfall kan du si at du skal forstå verden bedre via prosesser snarere en via ting. Også i buddhisme er det sånn at når man har nådd nirvana så er man i ett stadium av godkjennelse av prosessene. Og slipper tak i det som man klinger til som evig, og man er i harmoni.

For buddhismen er det også viktig med den 8 delte vei til forståelse(rett innsikt, rett tanke, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett streben, rett ettertanke, og rett meditasjon. I den rekkefølgen), så buddhismen er alikavel en mere innover fokusert relgion, altså at man kommer til frelse ved selv-disiplin snarere enn å endre ting rundt seg.

I kristendommen og Islam var det en fast skapelse til og begynne med(en rett linje, som noen definerer det i), og det er evige sjeler. Men dette er det ikke i buddhismen, der er ting bare gått i prosess i all evighet(sirkel).

Det med Wiccan vet jeg ikke noe om.

Det med den 8 delte vei og et 'ikke-jeg og alt er forgjengelig', har jeg lest mange steder. Så og si resten har jeg fra "Mennesket og mysteriet - Relgion og Etikk VK2". Og Arne Næss's: Filosofiens Historie.

[Helter Skelter]

I hinduisme har man et evig sentrum/sjel gjennom reinkarnasjonene' date=' men dette finnes ikke i buddhismen(det er et ikke-jeg).[/quote']

Hva mener du med at det er et ikke-jeg?

[Gjest idea]

Et -ikke jeg- er det samme som -ikke et jeg-. Der andre religioner tror at sjelen vandrer videre, mener buddhismen at sjelen bare er "jeget", som den levende personen klynger seg til, kan du si. Når personen dør, blir den løsrevet fra sitt "jeg".

[Helter Skelter]

Et -ikke jeg- er det samme som -ikke et jeg-. Der andre religioner tror at sjelen vandrer videre' date=' mener buddhismen at sjelen bare er "jeget", som den levende personen klynger seg til, kan du si. Når personen dør, blir den løsrevet fra sitt "jeg".[/quote']''

Ja - er ikke det det samme da?

[Gjest pace]

Kristendommen og Hinduismen tror man at man har en sjel, og at den lever videre enten i et neste liv, eller i neste kropp.

I buddhismen er du en 'ting', eller kanskje bedre; en del av eksistensen rundt deg. Ikke en sjel+kropp.

Og hele deg dør med kroppen, også oppstår du igjen i nye livsformer hvis du ikke oppnår nirvana(ivertfall innenfor noen tolkninger).

Jeg kan sitere fra den boka:

" 2. Verken mennesker eller ting har noen evig og uforanderlig kjerne eller sjel. De er et ikke-jeg(an-atman). Her skiller buddhismen seg tydelig fra hinduismen, som nettop taler om menneskets sjel, om atman. Mennesket har ingen slik innerste substans, sa Buddha. Personligheten er bare en flimrende sammenhopning av materielle elementer, sansefornemmelser og sinnstilstander. Menneskets tilværelse er like flyktig of forgjengelig som alle andre ting. "

Men uansett er det mange retninger innenfor buddhismen, så det er mange tolkninger hva ting innebærer.

[Helter Skelter]

Kristendommen og Hinduismen tror man at man har en sjel, og at den lever videre enten i et neste liv, eller i neste kropp.

I buddhismen er du en 'ting', eller kanskje bedre; en del av eksistensen rundt deg. Ikke en sjel+kropp.

Nå forstår jeg hva du mener.

Og hele deg dør med kroppen, også oppstår du igjen i nye livsformer hvis du ikke oppnår nirvana(ivertfall innenfor noen tolkninger).

Jeg kan sitere fra den boka:

" 2. Verken mennesker eller ting har noen evig og uforanderlig kjerne eller sjel. De er et ikke-jeg(an-atman). Her skiller buddhismen seg tydelig fra hinduismen, som nettop taler om menneskets sjel, om atman. Mennesket har ingen slik innerste substans, sa Buddha. Personligheten er bare en flimrende sammenhopning av materielle elementer, sansefornemmelser og sinnstilstander. Menneskets tilværelse er like flyktig of forgjengelig som alle andre ting. "

Men uansett er det mange retninger innenfor buddhismen, så det er mange tolkninger hva ting innebærer.

Dessuten så avhenger vel dette også av definisjonen av begrepet "sjel".

[Gjest pace]

Dessuten så avhenger vel dette også av definisjonen av begrepet "sjel".

Så sant så sant :-)

[Helter Skelter]

Men, veldig interessant tema.

:liker:

Det er bare så utrolig forvirrende med alle ulike retninger som har forskjeller i detaljer - det er kjedelig å lære seg - det interessante er troen, synes jeg.

Dessuten så er "lekmannsbuddhisme" noe annet enn lamaisme, for eksempel.

Bah.

[Gjest pace]

Men, veldig interessant tema.

:liker:

Så fint :-)

Det er bare så utrolig forvirrende med alle ulike retninger som har forskjeller i detaljer - det er kjedelig å lære seg - det interessante er troen, synes jeg.

Så lenge detaljene har en sammenheng er det fengende syntes jeg. Men det kan fort bli et surr. Det er en del ting som går inn i hverandre. Hinduisme tar inn/adopterer saker og ting fra andre relgioner og hevder at alt egentlig er en relgion.

Hm. Kanskje du hadde likt fenomenologisme, der leter de alltid inn i kjernen av meninger, man jobber seg innover. Edmund Husserl er en grunnsetter der, men du finner deler av F. i andre filosofer.

Det spørs kanskje om hva man ser etter i relgion. Skal man finne seg noe man kan si man er del i, leter man etter noe fundamentalt, eller bare noen ideer, eller leter man etter en relgion som man kan si seg mest enig i og derfor forstå seg bedre med andre. Man har vel flere grunner.

[Helter Skelter]

Så lenge detaljene har en sammenheng er det fengende syntes jeg. Men det kan fort bli et surr. Det er en del ting som går inn i hverandre. Hinduisme tar inn/adopterer saker og ting fra andre relgioner og hevder at alt egentlig er en relgion.

Det jeg synes er frustrerende, er at alle religioner egentlig er veldig like, men at de, av en eller annen grunn, absolutt skal ha ulike regler og rammer for praktisering.

Hm. Kanskje du hadde likt fenomenologisme, der leter de alltid inn i kjernen av meninger, man jobber seg innover. Edmund Husserl er en grunnsetter der, men du finner deler av F. i andre filosofer.

Jeg skal gjøre et søk... Takk for tips.

Det spørs kanskje om hva man ser etter i relgion. Skal man finne seg noe man kan si man er del i, leter man etter noe fundamentalt, eller bare noen ideer, eller leter man etter en relgion som man kan si seg mest enig i og derfor forstå seg bedre med andre. Man har vel flere grunner.

Det har du nok rett i.

Jeg synes religion er kjedelig (selv om det er litt morsomt å lese om riter etc. i mange naturreligioner), mens tro er utrolig spennende.

Jeg leser om religioner for å lese om ulike måter å tenke på.

Dersom du er genuint interessert i selve religionene derimot, så er det jo bare flott at det er mye å sette seg inn i.

[Gjest pace]

Jeg leser om religioner for å lese om ulike måter å tenke på.

Dersom du er genuint interessert i selve religionene derimot, så er det jo bare flott at det er mye å sette seg inn i.

Jeg ikke noe spesielt glad i å lese relgion. Jeg syntes filosofi er mer interesant. Jeg er vel litt mer interesert i å få klarhet i disse dager, enn jeg er i å lære mer.