Kronisk syk - klær, sminke, pynt - føles feil?

[AnonymBruker]

Til dere andre som er kronisk syke, som ikke jobber eller studerer. Hvordan kler/pynter/sminker du deg i hverdagen? Er det forskjell på om du er hjemme eller om du går ut, feks på butikken, til legen eller til venner (om du har)?

Jeg føler jeg kler meg ok, tights, topp og cardigan hjemme, bytter ut tightsen med jeans om jeg skal ut. Hva hår og sminke angår, gjør jeg veldig lite. Børster håret, setter det i en hestehale, bruker bare fuktighetskrem i ansiktet.

Stort sett orker jeg ikke gjøre mer enn dette, men av og til får jeg lyst til å bare gjør meg litt fin med litt mascara eller gjøre noe med håret. Jeg føler bare at jeg ikke har lov til det, er så redd for å se frisk ut. Tenk om noen ser meg og tenker "så frisk hun ser ut, hvorfor er ikke hun i jobb?". Om jeg ser ganske jævlig ut, som jeg føler jeg gjør størsteparten av tiden, så SER jeg sykere ut føler jeg.

Jeg har også innsett at jeg kanskje burde bytte ut noe av garderoben min. Har gått ned snart 20 kg men har brukt de samme klærne under hele vekttapet. Så kanskje kler jeg meg ikke så "ok" som jeg egentlig tror.

Jeg lurer som sagt på hvordan dere andre kronisk syke ordner dere, og om noen andre har de samme tankene om at det ikke "er lov" til å pynte seg når man er syk?

Anonymous poster hash: 242a6...06e

[Pringle]

Jeg synes at jeg er så stygg at det verken har noen hensikt eller positiv effekt å pynte/sminke seg; jeg føler meg ikke syk, men kanskje jeg er det da? Jeg er uføretrygdet nå, men jeg har alltid hatt det sånn.

[kari2]

Kle deg som du vil, drit i hva andre tenker! Å føle seg vel er viktig, og du har all rett til det. Ikke la andre diktere ditt liv. Noen fordommer vil man møte uansett, tror det beste er å velge å ikke forholde seg til disse. Når det er sagt, jeg skjønner hvor du kommer fra. Men syns ikke man skal la andres fordommer spille inn på hva man gjør , og hvordan man ter seg.

[AnonymBruker]

Jeg er ufør og elsker å dolle meg opp. Hjemme er det koseklær, men ute bruker jeg sminke, smykker og kler meg pent. Det gir meg en følelse av å fortsatt henge -litt- med i samfunnet. Og det gjør at hverdagen ikke blir så grå og trist.

Jeg har lært meg å lukke øyne og ører for de som hyler om naving. Det er ikke lett å bli ufør, og vi som er det vet jo hvilken mølle av papirer, leger/psykologer og saksbehandlere man må gjennom.

Selvom jeg er syk på én måte er jeg jo fortsatt meg, og oppegående på mange andre måter, og det vil jeg ikke legge skjul på.

Anonymous poster hash: ecd1a...02c

[Lammelåret]

Jeg tenker at det er viktig å føle seg bra når helsa er skral. Det gir et løft og som kronisk syk trenger en alle de løftene en kan få. Hva andre mener får bli deres sak? Skjønner at det ikke er så lett å si, men jeg tror det er viktig for å bygge opp og vedlikeholde eget selvbilde. Du er ikke bare syk, det er bare en liten bit av deg, så hold fast ved det som gir deg glede og som får deg til å føle deg bra!

[Nami]

Jeg prøver alltid å gjøre meg så fin som mulig hvis jeg skal møte noen, for jeg er redd for at folk skal se på meg som lat og ekkel ellers. Vet ikke hvorfor Men det som forhindrer meg fra å jobbe/gå skole vises like godt uansett om jeg pynter meg eller ikke. Dessuten har jeg ikke noe behov for å framstå "sykere".

Når jeg er hjemme og det bare er samboeren min tilstede bruker jeg ikke sminke eller pynter meg, går som regel i joggebukse og en topp eller tights og en vid t-skjorte. Samme hvis jeg bare skal en tur innom nærbutikken, eller gå en tur. Er mest i møte med familie, venner eller det å være i byen generelt jeg kler meg ordentlig og sminker meg for.

[Nami]

Jeg tenker at det er viktig å føle seg bra når helsa er skral. Det gir et løft og som kronisk syk trenger en alle de løftene en kan få. Hva andre mener får bli deres sak? Skjønner at det ikke er så lett å si, men jeg tror det er viktig for å bygge opp og vedlikeholde eget selvbilde. Du er ikke bare syk, det er bare en liten bit av deg, så hold fast ved det som gir deg glede og som får deg til å føle deg bra!

Utrolig bra sagt og veldig enig!

[Luckiness]

Jeg tenker mer "Å så heldig hun er som ser så frisk og opplagt ut til tross for at hun har en kronisk sykdom". Og ville blitt glad på dine vegne. Mange vil jo se freshe ut selv om man har en sykdom. Det er ikke noe feil i å se fresh ut. Både sminke og klær gjør jo også at man føler seg bedre. En kronisk sykdom plager deg like mye om du har sminke på eller om du ikke har sminke på. Nå vet jeg ikke hvilken sykdom du har, men har du f.eks. en sykdom som gjør at du ofte blir sliten/får vondt, så drar du vel gjerne nytte av den tiden/periodene du ikke har smerter eller ikke er sliten. F.eks. ved å gå på badet å sminke deg eller bruke noen minutter ekstra for å finne frem fine klær å ha på deg.

Sykdom er sykdom, uansett hvordan man ser ut. Man skal behandles likt uansett. Legen din kan f.eks. ikke behandle deg annerledes bare fordi h*n føler du ser så frisk ut til tross for din sykdom.

[Lammelåret]

Utrolig bra sagt og veldig enig!

Takk, Nami!

[AnonymBruker]

Også enig med lammelåret. Nå er jeg ikke kronisk syk (har nettop begynt å studere, jippi!), men har gått hjemme noen år pga sterke depresjoner og dårlig rygg. Følte meg alltid bedre de dagene jeg hadde pyntet meg litt. Ofte ble det bare en bomullskjole hjemme og håret i hestehale. Lite pent.

Har du penger til det ts, så mener jeg du virkelig fortjener å bytte ut garderoben. Du kan jo ta det lit etter litt. Har du gått ned 20 kg, har du garantert gått ned i klesstørrelse også.

Og begynn å sminke deg! Foundation, blush og mascara gjør seg på alle. Se på sminke og hårvideoer på youtube, kanskje du finner ut at du syns det er gøy og bruker litt tid på det som en hobby? Da får man jo slått ihjel litt tid også

Anonymous poster hash: 1f671...4dd

[AnonymBruker]

Jeg er kronisk syk, og jeg synes jeg føler meg mye bedre når jeg fresher meg opp.

Jeg føler meg mye bedre, de dagene jeg er i grei nok form til å gjøre noe sosialt, å ta på meg et fint antrekk og sminke meg litt. Man føler seg faktisk mye bedre.

Jeg synes det er fantastisk å høre fra venner og bekjente at jeg ser bra ut. Og når noen sier jeg ikke ser syk ut blir jeg kjempe glad. For selvom jeg er syk, vil jeg jo helst ikke se syk ut.

Det er deilig når man endelig har energien til å pynte seg litt, ut av koseklærne og inn i finklærne, for et psykisk løft (jeg er ikke psykisk syk, men man blir selvsagt litt deprimert når man er syk)

Anonymous poster hash: 0c95b...5b8

[AnonymBruker]

Tusen takk for så mange fine svar

Sykdom er sykdom, uansett hvordan man ser ut. Man skal behandles likt uansett. Legen din kan f.eks. ikke behandle deg annerledes bare fordi h*n føler du ser så frisk ut til tross for din sykdom.

Jeg kan si så mye som at jeg er psykisk syk, og jeg føler at det at jeg klarer å ta vare på min personlige hygiene blir oppfattet som at jeg har det bra. Jeg er veldig nøye på å være ren (dusjer hver dag) og ha rene/hele klær, og ikke gå i "slaskeklær" (joggebukser etc.) utendørs. Jeg føler at alle blir positivt overrasket over at jeg i det hele tatt ikke lukter vondt og går i skitne og hullete klær, og er veldig redd for hvordan jeg vil bli møtt om jeg har på meg f.eks. øredobber eller mascara og sier at jeg har det vanskelig. "Hvordan kan hun ville dø, når hun har orket å bruke tid på å ta på seg øredobber?" liksom.

Jeg har ikke mye energi eller ork, men det jeg prioriterer aller høyest i løpet av en dag er å få meg en dusj og få på meg rene klær.

Har du penger til det ts, så mener jeg du virkelig fortjener å bytte ut garderoben. Du kan jo ta det lit etter litt. Har du gått ned 20 kg, har du garantert gått ned i klesstørrelse også.

Og begynn å sminke deg! Foundation, blush og mascara gjør seg på alle. Se på sminke og hårvideoer på youtube, kanskje du finner ut at du syns det er gøy og bruker litt tid på det som en hobby? Da får man jo slått ihjel litt tid også

Takk for tips Jeg har gått fra å bruke foundation + mascara, via bare foundation til nå å bare bruke fuktighetskrem. Det er kanskje håret som er "verst", kanskje jeg burde gå til frisøren og be henne gi meg en litt fin frisyre som ikke er så "grå mus" som den jeg har.

Jeg føler meg like stor som før, så jeg føler også at klærne mine også passer enda. Merker at buksene har blitt større da, de sitter mye løsere, men jeg SER det ikke. Føler jeg liksom er alt for stor til å bruke small i klær, så jeg tør sjelden kjøpe noe mindre enn medium. I hodet mitt er jeg stor enda, så jeg må fortsatt bruke "tjukkasklær". Men dette ble litt utenfor temaet.

TS

Anonymous poster hash: 242a6...06e

[Luckiness]

Tusen takk for så mange fine svar

Jeg kan si så mye som at jeg er psykisk syk, og jeg føler at det at jeg klarer å ta vare på min personlige hygiene blir oppfattet som at jeg har det bra. Jeg er veldig nøye på å være ren (dusjer hver dag) og ha rene/hele klær, og ikke gå i "slaskeklær" (joggebukser etc.) utendørs. Jeg føler at alle blir positivt overrasket over at jeg i det hele tatt ikke lukter vondt og går i skitne og hullete klær, og er veldig redd for hvordan jeg vil bli møtt om jeg har på meg f.eks. øredobber eller mascara og sier at jeg har det vanskelig. "Hvordan kan hun ville dø, når hun har orket å bruke tid på å ta på seg øredobber?" liksom.

Jeg har ikke mye energi eller ork, men det jeg prioriterer aller høyest i løpet av en dag er å få meg en dusj og få på meg rene klær.

Takk for tips Jeg har gått fra å bruke foundation + mascara, via bare foundation til nå å bare bruke fuktighetskrem. Det er kanskje håret som er "verst", kanskje jeg burde gå til frisøren og be henne gi meg en litt fin frisyre som ikke er så "grå mus" som den jeg har.

Jeg føler meg like stor som før, så jeg føler også at klærne mine også passer enda. Merker at buksene har blitt større da, de sitter mye løsere, men jeg SER det ikke. Føler jeg liksom er alt for stor til å bruke small i klær, så jeg tør sjelden kjøpe noe mindre enn medium. I hodet mitt er jeg stor enda, så jeg må fortsatt bruke "tjukkasklær". Men dette ble litt utenfor temaet.

TS

Anonymous poster hash: 242a6...06e

Det øverste du sier der, at folk blir positivt overrasket når du ikke lukter vondt og kler deg bra, har med folks fordommer mot psykisk syke å gjøre. Selv om man sliter med noe psykisk så vil det ikke si at man går rundt med fett hår, svettelukt og skitne klær. De fleste vil vel også fremstå mest mulig "normal", altså at man ikke viser at man sliter med en sykdom. Men en jente med nyklipt hår, pent skjørt, fin bluse og pent sminket kan slite like mye med en sykdom som en person som har uvasket og ustelt hår, hullete bukse, genser med flekker og ikke har vasket ansiktet.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er ikke kronisk syk eller ufør.

Ville bare si at jeg synes du skal pynte deg når du vil! Man skal få slippe å se dårlig ut, pynt deg og føl deg fin, det er godt for sinnet!

Anonymous poster hash: 06b59...b0e

[AnonymBruker]

Dette var da en merkelig slutning(forøvrig er kronisk syk litt misvisende, mange kronisk syke som er arbeidsføre - men jeg skjønner hvor du vil):

I de perioder hvor jeg føler meg mest kjip(da spesielt om det går utover selvtilit og selvbilde) så forsøker jeg å bruke litt ekstra tid på å sminke meg, ordne hår osv.

Ikke timesvis, men jeg steller det passelig og tar på litt lipgloss og øredobber etc i tillegg til vanlig hverdagssminke.

De jeg kjenner som har vært sykemeldte/uføre i lengre perioder har stelt seg også da, ikke nødvendigvis om de vet de skal være inne hele dagen - men de steller seg som "vanlig".

Anonymous poster hash: af871...9a0

[AnonymBruker]

Det øverste du sier der, at folk blir positivt overrasket når du ikke lukter vondt og kler deg bra, har med folks fordommer mot psykisk syke å gjøre. Selv om man sliter med noe psykisk så vil det ikke si at man går rundt med fett hår, svettelukt og skitne klær. De fleste vil vel også fremstå mest mulig "normal", altså at man ikke viser at man sliter med en sykdom. Men en jente med nyklipt hår, pent skjørt, fin bluse og pent sminket kan slite like mye med en sykdom som en person som har uvasket og ustelt hår, hullete bukse, genser med flekker og ikke har vasket ansiktet.

Nå tenker jeg mest på helsepersonell, ikke andre mennesker. Jeg er liksom ikke "skikkelig syk" dersom jeg klarer å ta vare på min personlige hygiene føler jeg. Men det er som sagt det aller viktigste for meg.

Dette var da en merkelig slutning(forøvrig er kronisk syk litt misvisende, mange kronisk syke som er arbeidsføre - men jeg skjønner hvor du vil):

Jeg skrev "Til dere andre som er kronisk syke, som ikke jobber eller studerer." og mente da de som både er syke, og verken jobber eller studerer. Beklager at det ikke kom godt nok frem, jeg vet at ikke alle syke er arbeidsuføre

Anonymous poster hash: 242a6...06e

[Gjest Funky Punk]

Jeg går i behagelige klær hjemme. Altså kosebukser, singletter, raggsokker osv

Har aldri likt så mye sminke, så bruker mascara uansett om jeg er hjemme eller ute.

Når jeg skal ut så kler jeg meg litt penere..litt avhengig av hvor jeg skal.

[makeupmom]

Er str medium "tjukkasklær"? Huff da;)

[AnonymBruker]

Hjemme blir det mye joggebukser med cardigan, stort sett behagelige klær som jeg liker - usminket. Når jeg skal utenfor døren er jeg alltid nydusjet med pene klær, sminke og smykker. Ordner også håret noe ettersom hva jeg orker.

Har aldri tenkt at jeg ikke har "lov" til å pynte meg. Den dagen jeg ikke orker eller klarer å stelle og pynte meg lenger kommer raskt nok. Jeg vil kose meg med det jeg kan, når jeg kan det! Det synes jeg du og skal gjøre.

Anonymous poster hash: 94b4b...59f

[AnonymBruker]

Det er så mange forskjellige sykdommer,og noen er rett og slett ikke synlig. Så pynt deg om du vil! Du trenger ikke se syk for å være syk.Og jeg kan tenke meg at det å stelle seg litt ekstra noen dager ,kan gjøre dagen bedre,selv om man ikke kan jobbe.

Har ellers ingen personlige erfaringer å dele. Skal ikke kuppe tråden mer

Anonymous poster hash: 08dbe...8f7