Tungt å se eksen/ far til mine barn suse på videre, mena jeg sliter

[Gjest trådstarter]

Noen som har kjent hvor vondt det er å se en ekssamboer/ eks suse på videre mens du gjerne sliter selv med å finne det nye liv ?. Min eks , far til barns Sa alltid at meg var den beste dame I Hans liv og plutselig ny dame på han og baby , halvsøster til våre barn og alt skjedde på kort tid. Jeg blir litt emo av det for jeg fikk panikk, ble utnyttet av mange menn fordi jeg bare var glad noen viste interesse. Noen som hat følt det på samme måte ? Er jeg rar som tenker negativt innimellom om det ?

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymous poster hash: 22480...d20

[Gjest anonym]

Noen som har kjent hvor vondt det er å se en ekssamboer/ eks suse på videre mens du gjerne sliter selv med å finne det nye liv ?. Min eks , far til barns Sa alltid at meg var den beste dame I Hans liv og plutselig ny dame på han og baby , halvsøster til våre barn og alt skjedde på kort tid. Jeg blir litt emo av det for jeg fikk panikk, ble utnyttet av mange menn fordi jeg bare var glad noen viste interesse. Noen som hat følt det på samme måte ? Er jeg rar som tenker negativt innimellom om det ?

Kjære ts,

føler med deg. Dette må være forferdelig! Du sier det skjedde på kort tid, hvordan kunne han plutselig gå over til ei anna dame på denne måten? Hvordan var forholdet mellom dere? Var det bra eller var det mye turbulens? Var det dårlig mellom dere da han gikk over til hun nye? Kan det være en flukt fra problemer? At det egentlig er deg han vil være med? Men du sier at de venter baby...hvor lang tid gikk det til han gikk over til hun nye? Hvor lenge hadde dere vært sammen før han rushet inn til hun nye? Noen menn flykter fra problemer med å stikke til ei ny, er jo ikke sikkert det vil vare mellom dem. Kanskejn han ennå tenker på deg?

Du skriver du ble utnyttet av mange menn? Hvordan? Var dette før du møtte eksen din?

[Gjest Trådstarter]

Dere spør: Hvordan var forholdet mellom dere? - Forholdet vårt var turbulent... Han var helt fantastisk i meninger og holdninger til det meste i livet, men han kjeftet på meg så og si til stadigheter fordi han var alltid missfornøyd med måten jeg gjorde ting på i huset, småting altså....Men han sa at jeg var den peneste jenta i hele verden, og at jeg var så fantastisk som hadde gitt han de to barna vi fikk.... Vi fikk problemer å få flere barn etter dem, og da avbrøt han prøverrørsbehandling rett før jeg skulle begynne å stikke sprøyten. Jeg trodde at han elsket meg fordi han var veldig kontrollerende, og ville vite alt jeg gjorde på, og gikk og sa til alle hvor fantastisk jeg var.

Var det bra eller var det mye turbulens? Jeg følte at det var mye vi kunne rette opp i , hvis vi var glad nok i hveandre, men han skrev under samboerbruddet på papirer med et smil,det var veldig frustrerende å se, mens jeg var lei meg.

Var det dårlig mellom dere da han gikk over til hun nye?

Da han gikk over til hun nye var det dårlig, men han ba meg ikke gå videre, men han gikk videre selv. Jeg fant plutselig ut at han hadde vært ute å spist sammen med henne, og det tilsto han. Han sa at han hadde spist middag med en utrolig snill dame og at han var forelsket i henne. Og så sa han: kom deg ut! Jeg sa : hva med meg og barna da? Er du mer glad i den nye dama di? Da sa han: at han følte seg forelsket i henne, og ville satse på henne for hun var så snill. Men det kan du ikke vite sa jeg? Jo sa han , jeg kjenner henne. Etter en date, sa jeg... Jeg kjenner henne godt jeg sa han. Og fortalte at han møtte henne på en nettkanal.

Kan det være en flukt fra problemer?

Jeg lurte til tider på om dette var flukt fra problemene og at han ville savne meg..... Han som var så glad i meg at det rente tårer av øynene hans da han innimellom sa det..... Hele familien min var sjokket over at ha valgte dette. Men alle synes at han var hyggelig utad. Han var godt likt i familien min.. Men de likte jo ikke at han stakk ifra meg , men de ba meg være sterk. Og kanskje han kommer tilbake, sier min mor fremdeles. Det må jo være deg han elsker mest sier hun.... Men det føler ikke jeg han gjør..... Men forstår det ikke..... Han sier at problemene skillte våre veier og det er ikke mer å snakke om, derfor havnet han der han havnet, , og hvis han går ut av det forholdet blir det en ny dame, og ikke meg.

At det egentlig er deg han vil være med?

Jeg tenkte det...... Men det ser ikke sånn ut nå lenger. Han har nå en pen vakker dame, og de har fått et felles barn. Det er halvannet år siden vi gikk fra hveandre, og babyen ble født for litt siden. Jeg må si jeg ble veldig stresset av det hele..... Og har spurt han ut om dette med hva han føler nå? Nå har han en ny familie... savner han den gamle.... føler han at det nye er mer rett for han? .... Han sier : at han er fryktelig glad i den nye damen, og at han aldri vil svikte henne. Tiltross for at han to ganger tidligere kom til meg og sa at han kunne ta meg tilbake igjen og dumpe henne hvis jeg lovet at alt skulle foregå på hans måte. Det sa jeg gikk jo ikke. Han må våge å gi slipp på henne først sa jeg.

Men du sier at de venter baby...hvor lang tid gikk det til han gikk over til hun nye? Jeg vet egentlig ikke hvor lenge de to har holdt på... Men han gikk rett fra meg og over til hun nye, men forholdet var dårlig da... Han påstår at de bestemte seg for å lage baby etter at de hadde kjent hveandre i 2 måneder, for de følte det ikke var noe å vente på lenger.

Hvor lenge hadde dere vært sammen før han rushet inn til hun nye?

Vi hadde vært sammen i 15 år , siden jeg var tenåring og jomfru.... så var litt bittert...

Noen menn flykter fra problemer med å stikke til ei ny, er jo ikke sikkert det vil vare mellom dem. Kanskje han ennå tenker på deg?

Vet ikke hva han gjør. Han er snill økonomisk med meg, gir meg godt med bidragspenger, mer enn han trenger. Veldig snill og god far også. Og når han leverer barna så sier han: jeg er glad i deg men kan bare ikke leve med deg. Hvem føler du mest for , har jeg sagt.. Da sier han at han er glad i den nye damen, og at han har en situasjon der, og at det med meg vil ikke kunne fungere og at han håper inderlig jeg finner en ny mann. Jeg spør om foreldrene hans savner meg, familien? Han sier de er skuffet på meg, fordi de er skuffet fordi jeg er lei meg for situasjonene. Jeg bør være fornøyd med slik det er blitt mener de, og det mener han og.

Jeg skjønner ikke noe jeg... Min dat

[Gjest Trådstarter]

fikk ikke alt med her men , skulle skrive : Min datter sier at hun mener at det er mest riktig ovenfor babyen i det nye forholdet hans at han blir der. Datteren vår er nesten voksen, men jeg er veldig uenig i det, for jeg mener at han burde føle vel så mye for meg som for nye dama selv om hun har gitt han minstebarnet.... Jeg har gitt han tre barn egentlig men det ene døde i svangerskapet.....

Det har nå gått snart 2 år, litt over halvannet år, men jeg er fremdeles i sorg over tapet av et familieliv som jeg mener kunne ha fungert hvis vi jobbet med det. Ikke lett, men samtidig, så forstår jeg det slik at jeg kan bare glemme det. Han elsker en ny dame og vil jeg skal finne en ny en....

[Gjest Gjest]

Du bør prøve å se fremover. Jeg vet det er vanskelig, men det er den eneste måten du klarer å komme videre på. Han valgte å gå fra deg, han valgte å få barn med den nye damen din etter 2!!! måneder, du fortjener en som er bedre enn han. Dersom det er ment at det dere kommer tilbake til hverandre skjer det, men du kan ikke sitte livet ditt på vent fordi du ønsker at det skal ordne seg i mellom dere. Ha det kjekt, finn på ting med venner, dyrk dine egne interesser. Kanskje han en dag innser hva han har mistet, og ønsker deg tilbake, men da tenker jeg at det er han som virkelig har noe å bevise for deg, for at du skal ønske å gi rom for han i livet ditt.

[AnonymBruker]

Jeg kommer aldri til å forstå hvordan noen kan synes det er en god ide å få unger når man har ett turbulent forhold.

Anonymous poster hash: 09065...daf

[Gjest anonym]

Han høres jo nokså egoistisk ut ts. Det han nevnte med at hvis han skulle komme tilbake til deg, at alt skal foregå på hans måte...den uttalelsen sier mye. Vil du ha et forhold til en mann der alt skal foregå på hans premisser? Hvor er selvrespekten din?

Du skriver at dere hadde et turbulent forhold, hvorfor? Var det fordi alt skulle gå på hans premisser? Var det et lidenskapelig forhold?

Hvordan var du selv i forholdet? Jeg synes nesten det høres ut som du fant deg i alt for mye, at du var litt oppoffrende,..selvutslettende? Du lot han bestemme/styre? Også det med at du sier du ga han to ( tre ) barn...Det er jo dine barn og!

Vet du hvordan hun nye damen er? Virker det som han har styring over henne og?

[Gjest Trådstarter]

Jeg vet ikke, men jeg følte mye lå på hans måte å være på helt i starten. Han var for dominerende da ja.

Han var veldig kjeftende på meg.... ganske konstant.... og jeg aksepterte det ikke og viste det med å pakke kofferten og tenkte å flytte, men da stoppet han meg, for han elsket meg for høyt. Og begynte å gråte.

Jeg ble hver gang. Vi fikk et barn som var født med en alvorlig ting som de mulig måtte operere, men operasjoner ble utsatt. Jeg følte meg veldig sliten av et slikt problem i tillegg til kjeftingen hans som begynte igjen og igjen.

Jeg fikk dårlig selvtillitt.... Og var veldig opptatt av hvordan jeg så ut, og å bli likt. Han sa til meg at jeg var helt ufattelig fin, og at han mente at jeg var menns store drøm utseendemessig... Men jeg ble usikker pga jeg følte meg dårlig behandlet....Vi fikk et barn til.... Og med en gang barnet var født begynte han å klage over hvor sliten han følte seg, og hvor dritt alt var, osv.... Jeg ble veldig trist da...... og ble fryktelig deprimert innimellom. Av og til hadde jeg lysere dager. Og da begynte han å fortelle sin familie at jeg hadde psykiske problemer og at han håpet jeg kunne få hjelp mot de. Og familien hans trodde at han var helt feilfri mens at jeg hadde problemer.

Så maste han om partnerbytte, og ...uff det hadde vi etter at jeg ga etter.. Skjønner ikke hvordan jeg ga etter, men jeg tenkte at alt var ødelagt og var i en slags sorg og tristhet over alt, for jeg var jo glad i han. Vi hadde noen fine stunder sammen og sammen med barna, men mye triste og....

Etter partnerbytte så sa han at han gjorde dette fordi jeg var jomfruen hans... og ikke hadde fått prøvd noen andre, og han ville la meg gjøre det... Jeg følte ikke det var grunnen hans....

Og så skled alt ut mer og mer. Vi gjorde det slutt stadig vekk, og da begynte begge å gå å date andre. Da klandret han meg for at jeg hadde datet noen, men han hadde gjort det samme selv. Alt ble et kaos....

Jeg møtte mye tunge stunder på veien. Legene fant noe de trodde kunne bli kreft og jeg måtte operere. Midt oppi dette var han fortsatt kjeftende og kranglet for alt.

Det ble mye.

På slutten så sa han at jeg ikke måtte gå videre, og jeg holdt ord. Men han gikk da å møtte denne nye damen og sa at han var forelsket i henne. Og ut med deg sa han. Og så etter kort tid fikk de barn som sagt.

Jeg spurte han nå i sted: Har du fortsatt følelser for meg etter over 15 år i lag? Da svarte han: Jeg er glad i deg, men nå har livet gått videre men før var det bare deg for meg, men det var før. Jeg håper du finner deg en mann og ønsker deg alt godt.

Nye damen er litt rar....... Husker en gang , da snakket vi om barna og han begynte å kjefte om alt mulig, og så ga han røret til henne. Og da sa jeg til henne at han burde være voksen å snakke selv, og fortalte henne hvordan han var mot meg, og at han hadde da sagt at han kunne dumpe henne hvis jeg gikk inn i forhold igjen med hans kompromisser. Da sa jeg til henne: hva synes du om det? Da sa hun: vet ikke... men jeg tror han er veldig snill.. Selvfølgelig godtar ikke jeg å bli bedratt men jeg kan ikke tro deg sa hun.

Dette var før de fikk barn sammen. Etter at de fikk barnet så har han sagt at valget han gjorde med henne var helt rett.

Jeg traff de om dagen, og hun damen er veldig flau, men jeg sa hei til han da.

Men skuffelsen er der : for etter 15 år, og to barn, så betyr faktisk den tobarnsmoren - nå trebarnsmor, mer enn meg. Hun hadde altså to barn fra før og var selv forlatt av sin type til fordel for en annen dame.

[Gjest Trådstarter]

Så det at jeg har vært i 15 år i samboerskap med han, og har fått to barn og mistet ett i svangerskap, så har jeg lært at det kan bety ingenting iforhold til hva en date med en dame kan gjøre. Han elsket den nye dama etter den date sa han.

Jeg har prøvd å gå videre men har blitt mye utnyttet.. og da blir jeg litt frustrert over dette og. Han synes at jeg burde vært samboer for lengst... Men det er bare nesten 2 år siden vi flyttet ifra hveandre... og det er ikke så lenge... etter å ha bodd med han i 15 år...