Hvordan føles det egentlig å elske?

[Suss81]

Inspirert av en annen tråd her inne, som mener man kan elsker noen etter 2 mnd.

Dere som har vært sammen med deres kjære i noen år klarer dere å beskrive følelsene deres for dem i ord?

[Luckiness]

Nå har ikke jeg vært sammen med min i noen år enda, men velger å svare likevel.

Enkelt og greit så er han min avhengighet. Jeg er avhengig av han for å føle meg tilfreds. Han får meg til å føle meg elsket.

* jeg er selvsagt selvstendig og klarer å gjøre ting uten han. - Bare så min avhengighet ikke tolkes feil.

Endret 23. september 2013 av Luckiness

[up!]

Det føles som en dyp, nær og varm glede, der alle puslespillbitene er lagt riktig på plass. Det føles godt og trygt, uavhengig av tid og rom. En følelse av tilhørighet og felleskap. Det helt spesielle vennskapet man bare deler med én.

[AnonymBruker]

Jeg håper jeg får oppleve det i livet mitt! Spesielt når man blir eldre, så tenker jeg at det er viktig. Nå har jeg jo fortsatt foreldre, søsken, gode venner og mye å gjøre i livet. Men så blir det sikkert ufattelig tomt hvis man blir sittende igjen alene.

Jeg tenker at når ektefeller dør med bare ukers mellomrom. Som om den som er igjen bare mister livsmotet. Det er ekte kjærlighet

Anonymous poster hash: 6377d...42f

[Alja]

Det er en slik følelse som bare forteller deg at det er ekte. You just know it

[Suss81]

Det føles som en dyp, nær og varm glede, der alle puslespillbitene er lagt riktig på plass. Det føles godt og trygt, uavhengig av tid og rom. En følelse av tilhørighet og felleskap. Det helt spesielle vennskapet man bare deler med én.

Jeg kjenner veldig godt igjen denne beskrivelsen! Interessant egentlig at det er noen fellesnevnere

Den tilhørligheten og bare å føle nærheten til den andre gjør at man blir sterkere og ett bedre menneske enn man trodde man kunne bli. Bare det å møte blikket hans i en situasjon jeg føler meg svært utrygg i gjør at jeg blir veldig trygg igjen. Jeg kjenner det er veldig vanskelig å forklare følelsene jeg har for forloveden min med ord, men jeg synes du traff veldig godt

Jeg klarer ikke multisitat (eller hva det heter) men den avhengigheten som en bruker nevnte over her kjenner jeg ikke like mye igjen. Min avhengighet av min kjære tilhørte heller forelskelsen og ikke så mye de dypere følelsene jeg har nå, men folk er jo forskjellige

[AnonymBruker]

Hvis det er en person jeg kunne dødd for, eller drept for.

Anonymous poster hash: 9cdbc...f4f

[Havbris]

Det er en varm følelse som kjennes når jeg tenker på mannen min gjennom snart 23 år- alt vi har opplevd, krisen som vi klarte oss igjennom, den historien vi har skapt sammen, og de flotte barna våre. Det er ingen som kjenner meg så godt som han, det er heller ingen som har sett meg så sårbar som han har sett meg. Livet sammen med han har lært meg mye.

[Anglofil]

Det er en varm følelse og god følelse. Og jeg kjenner den aller mest i de tilfeller jeg er redd for at noe skal skje med mannen min. Da får jeg en stikkende og voldsom følelse inni meg. Tanken på å leve uten mannen min er for meg såpass vond at det gjør at jeg vet at jeg elsker han.

Mvh Yvonne

[missdior]

Det føles som en dyp, nær og varm glede, der alle puslespillbitene er lagt riktig på plass. Det føles godt og trygt, uavhengig av tid og rom. En følelse av tilhørighet og felleskap. Det helt spesielle vennskapet man bare deler med én.

For en fantastisk beskrivelse! Det føles faktisk akkurat sånn. Kan også legge til at jeg ikke føler meg "hel" uten at han er i nærheten.

[AnonymBruker]

Det er en varm følelse som kjennes når jeg tenker på mannen min gjennom snart 23 år- alt vi har opplevd, krisen som vi klarte oss igjennom, den historien vi har skapt sammen, og de flotte barna våre. Det er ingen som kjenner meg så godt som han, det er heller ingen som har sett meg så sårbar som han har sett meg. Livet sammen med han har lært meg mye.

Det er så fint å ha ditt perspektiv her inne, blant alle unge jenter og ferske forhold. :-)

Anonymous poster hash: 6377d...42f

[Teethgrinding]

For min del er det følelsen av å kjenne at man har noen som står i hjørnet ditt 100%. Noen som virkelig ser meg. En følelse av at man hører sammen med et indre i en annen person.