komplisert sjalusi

[Gjest Gjest]

Samboeren min har ansatt en god veninne av meg i bedriften sin, det er en liten bedrift der de to ofte jobber alene sammen. Jeg jobber der også, deltid, men vil på sikt jobbe der full tid. Men problemet er at jobben er perfekt på alle måter bortsett i fra at venninnen min jobber der. Hun og samboeren min har et godt forhold, og jeg opplever at de flørter en del. Det å jobbe der når hun er der er for meg veldig vanskelig. Jeg føler meg rett og slett som nr 2, eller som femte hjul på vognen om du vil. Jeg er hele tiden mistenksom og henger meg opp i små ting samboeren min sier, eller hvordan de snakker i lag. Jeg er rett å slett sjalu, og det ødelegger for drømmejobben... samboeren min sier at han kan si hun opp siden det plager meg sånn, men hun trenger virkelig jobben, og det ville derfor gjøre meg til verdens dårligste venninne. Jeg ville slitt med enormt dårlig samvittighet, fordi jeg ville visst at hun mistet jobben pga meg. Hun ville fått en annen begrunnelse, og aldri visst at det var min skyld, likeverd er det jo en vanskelig beslutning å si til samboeren min at han må si henne opp... Mitt spørsmål er, hva skal jeg gjøre? Prøve å jobbe med meg selv, og godta at ikke jobben er så perfekt likevel, eller være en elendig venninne og la han si henne opp? Og bør jeg egentlig være så sjalu? Jeg vet at de aldri hadde gjort noe, men likevel føles situasjonen helt fæl. Det er akkurat som om hun har invadert mitt område...

[Gjest Miranda2011]

Du sier hun er en god venninne av deg, da lurer jeg på hvorfor du ikke snakker med henne om flørtingen? Godt mulig hun bare ikke tenker over at du kan reagere som du gjør.

[Gjest gjest]

Jeg forstår deg, og spesielt med tanke på den siste setningen. Det du må huske, er at hun ikke har noe der å gjøre bortsett fra å jobbe. Hun er der fordi samboeren din har ansatt henne, og fordi hun tjener pengene sine der.

Jeg syntes ikke du skal gjøre noe som helst. Du er dama til sjefen, du er dronningen. Sett henne på plass hvis hun går over streken. Han er din familie, ikke hennes. Hvis du syntes han går over streken, skal du selvfølgelig si ifra da også. Det er en vanskelig situasjon, men egentlig veldig enkel. Alle tre har hver sin plass.

Hun er din venninne og hans ansatte. Han er din mann og hennes sjef. Du er hans dame og hennes venninne.

[Red-Ruby]

Jeg skjønner ikke at mannen din går så langt som å foreslå å sparke henne,men ikke å foreslå å oppføre seg annerledes.

[Gjest Gjest]

Hun flørter nok ikke bevisst. Så det hadde blitt vanskelig å snakket med henne når jeg ikke har noe annet å komme med enn at det er ubehagelig for meg at de har en god tone og har blitt venner. Det er jo bare småting som at han kaller henne vennen, og han snakker med henne på en måte som for meg oppfattes mer vennskapelig enn et forhold mellom sjef og ansatt burde være. Hun har forresten alltid vært en sånn jente som gutter liker å tulle/erte og flørte med. Samboeren min sier at han skål slutte med de tingene jeg kan sitte fingeren på. Men han sier også at det er nødvendig for arbeidsmiljø og trivsel at de har et godt forhold. At de ler og vitser er noe jeg må tåle, eller så er alternativet at hun ikke kan jobbe der...

[Gjest Gjest]

Skjønner godt hva du mener med at du føler hun har invadert ditt område.

Om det hadde vært en stor arbeidsplass med mange ansatte, så hadde det vært noe helt annet.

Men jeg leser det nesten som at det er hans bedrift (han har ansett) og at det er en liten bedrift, og siden du også jobber der så blir det hele litt rart kanskje hvis de to jobber veldig tett, og du kommer litt i bakgrunnen.

(Kanskje du til og med var der før hun kom, og har havnet litt i bakgrunnen etterpå?)

I alle fall tror jeg gjerne at jeg kunne følt at hun invaderte mitt område ja, og det kunne jeg nesten syns var litt ubehagelig (eller upassende) selv om jeg ikke direkte var sjalu eller redd for at de skulle gjøre noe galt.

Men det er liksom ikke i denne settingen en vil ha en venninne på en måte. Jeg tenker at den relasjonen mine venninner skal ha til min mann, er den relasjonen de får gjennom meg/oss som et par, i sosiale settinger. Noe annet ville føles som om mine venninner kom for tett på mitt privatliv uten at jeg var der, på en måte. Vanskelig å forklare. Ikke sikkert jeg ville vært sjalu, men det ville føles litt kleint...

[Gjest Awzm me]

Samboeren min har ansatt en god veninne av meg i bedriften sin, det er en liten bedrift der de to ofte jobber alene sammen. Jeg jobber der også, deltid, men vil på sikt jobbe der full tid. Men problemet er at jobben er perfekt på alle måter bortsett i fra at venninnen min jobber der. Hun og samboeren min har et godt forhold, og jeg opplever at de flørter en del. Det å jobbe der når hun er der er for meg veldig vanskelig. Jeg føler meg rett og slett som nr 2, eller som femte hjul på vognen om du vil. Jeg er hele tiden mistenksom og henger meg opp i små ting samboeren min sier, eller hvordan de snakker i lag. Jeg er rett å slett sjalu, og det ødelegger for drømmejobben... samboeren min sier at han kan si hun opp siden det plager meg sånn, men hun trenger virkelig jobben, og det ville derfor gjøre meg til verdens dårligste venninne. Jeg ville slitt med enormt dårlig samvittighet, fordi jeg ville visst at hun mistet jobben pga meg. Hun ville fått en annen begrunnelse, og aldri visst at det var min skyld, likeverd er det jo en vanskelig beslutning å si til samboeren min at han må si henne opp... Mitt spørsmål er, hva skal jeg gjøre? Prøve å jobbe med meg selv, og godta at ikke jobben er så perfekt likevel, eller være en elendig venninne og la han si henne opp? Og bør jeg egentlig være så sjalu? Jeg vet at de aldri hadde gjort noe, men likevel føles situasjonen helt fæl. Det er akkurat som om hun har invadert mitt område...

For hun er tidenes beste venninne som flørter med samboeren din?

Jeg forstår sjalusien din, hadde ikke likt det selv. Jeg hadde kanskje til og med latt samboeren gitt henne sparken. Hun får ta konsekvensene av at hun flørter med venninnene sine kjærester.

[Red-Ruby]

For hun er tidenes beste venninne som flørter med samboeren din?

Jeg forstår sjalusien din, hadde ikke likt det selv. Jeg hadde kanskje til og med latt samboeren gitt henne sparken. Hun får ta konsekvensene av at hun flørter med venninnene sine kjærester.

Men er det egentlig flørting eller er det bare hennes væremåte? Det er spørsmålet her. Driver hun å flørter med kjæresten til ts rett foran ansiktet hennes så er hun selvfølgelig en kjempedårlig venn. Men hvis det er bare noe ts innbiller seg, så er jo ts ganske kjip venn som vil sparke venninnen sin kun på grunn av sin egen sjalusi.

[Gjest Awzm me]

Men er det egentlig flørting eller er det bare hennes væremåte? Det er spørsmålet her. Driver hun å flørter med kjæresten til ts rett foran ansiktet hennes så er hun selvfølgelig en kjempedårlig venn. Men hvis det er bare noe ts innbiller seg, så er jo ts ganske kjip venn som vil sparke venninnen sin kun på grunn av sin egen sjalusi.

Det er sant.

Siden mannen sa han kunne sparke henne tenkte jeg kanskje han også mente at venninnen flørtet. Men ts burde snakke med han om hvordan han oppfatter det også, og hvordan hun selv oppfatter det.

[Gjest Gjest]

Det er bare hennes væremåte. Og jeg har selvfølgelig snakket med sambo om hvordan han ser på saken. Han syns ikke det er noe upassende i deres forhold. Jeg ligger nok for mye i småting. Men det er ikke så lett å gjøre noe med følelsene, selv om det kanskje er jeg som er problemet... Den jobben hadde vært så perfekt, men nå er dette det eneste jeg tenker på når jeg er på jobb. Jeg blir sur med en gang de tuller og sånn fordi jeg føler meg utenfor. Overflødig. Men ingen av de gjør det med vilje, eller flørter bevisst, det er bare slik at min posisjon er svekket når de plutselig er blitt så close... Vanskelig å forklare. Plutselig så er liksom han oppdatert mer om hun enn det jeg er, og hun vet mer om hva som skjer på jobb enn det jeg gjør. Helt plutselig så er rollene snudd, og jeg er den som kommer verst ut av det liksom... Når jeg er på jobb føler jeg med som en som bare dilter etter samboeren min og venninnen min. Sjalusien bare raser gjennom kroppen, og jeg blir sint på venninnen min, uten at hun egentlig har gjort noe...