Singel i bryllup - lei meg

[AnonymBruker]

Jeg var i bryllup sist helg. Stor vennegjeng, men omtrent den eneste single. Det gikk forsåvidt greit, selv om det var litt leit å se all kjærligheten rundt seg. Parene holdt hender under talene, og ga hverandre kyss og klem innimellom. Men når bryllupsvalsen kom, og alle parene entret parketten, da ble jeg rett og slett skikkelig lei meg. Jeg var så og si den eneste som ikke danset, hadde ingen å danse med. Jeg gjemte meg i et annet rom, og tørket noen tårer. Så når dansegulvet brøt opp, minglet jeg litt igjen. Da ville venninner danse med meg, veldig snillt gjort, men følte at det var av medlidenhet.

Vi er ikke laget for å være alene. Man trenger å være to, i alle sammenhenger. Følte meg som et utskudd i bryllupet, og savnet virkelig en å være sammen med. Skal ikke utsette meg for dette igjen. I neste bryllup/annen passende anledning skal jeg ha en date.

Måtte bare få det ut.

Anonymous poster hash: 12141...83f

[AnonymBruker]

Alle er i utgangspunktet alene. I korte eller lengre perioder kan man være så heldig å ha en følgesvenn i livet og kjærligheten, men mennesket er alene. Selv om "alle andre" har en følgesvenn sier ikke det noe om din verdi som menneske.

Anonymous poster hash: 9c845...481

[Nettinettet]

Jeg var i bryllup sist helg. Stor vennegjeng, men omtrent den eneste single. Det gikk forsåvidt greit, selv om det var litt leit å se all kjærligheten rundt seg. Parene holdt hender under talene, og ga hverandre kyss og klem innimellom. Men når bryllupsvalsen kom, og alle parene entret parketten, da ble jeg rett og slett skikkelig lei meg. Jeg var så og si den eneste som ikke danset, hadde ingen å danse med. Jeg gjemte meg i et annet rom, og tørket noen tårer. Så når dansegulvet brøt opp, minglet jeg litt igjen. Da ville venninner danse med meg, veldig snillt gjort, men følte at det var av medlidenhet.

Vi er ikke laget for å være alene. Man trenger å være to, i alle sammenhenger. Følte meg som et utskudd i bryllupet, og savnet virkelig en å være sammen med. Skal ikke utsette meg for dette igjen. I neste bryllup/annen passende anledning skal jeg ha en date.

Måtte bare få det ut.

Først og fremst vil jeg sende deg en god klem, og si at jeg synes det er trist at du hadde slike følelser under bryllupet. Det er ikke noe morro når man føler at alle andre har det bedre enn en selv, og at livet ikke er bra nok fordi man ikke har ditt eller datt..

Samtidig kan dette være noe du kan fikse selv uten at du finner deg en mann. Det handler om din oppfatning av hva som er viktig for deg, og at du fokuserer på det du ikke har kontra det du har. Det fører til at du bli mindre fornøyd med livet ditt og mindre fornøyd som person. Hadde du hatt en annen innstilling til deg selv og livet ditt, hadde du også hatt en annen opplevelse på bryllupet. Tenk hvor bra det hadde vært hvis du hadde danset og kost deg på tross av, og heller sett at andre synes det var gøy å danse med deg, kontra å tro at de gjør det fordi de synes synd på deg?

Ta tak i følelsene dine og få det bedre med deg selv og livet er mitt råd. Og se på nrk i kveld på programmet "oppdrag lykke" anbefales! <3