Gjest Anonymous Skrevet 11. juni 2002 #1 Del Skrevet 11. juni 2002 Jeg og kjæresten har vært sammen i 4 mnd men har kjent hverandre i 5 år,siden vi først var vennner.. Han har en veldig "kriminell" bakgrunn og har gjort mye rart i løpet av av sitt liv jeg visste hvordan har var når jeg bestemte meg for å bli sammen med han, og han har forandret seg mye etter han ble sammen med meg.. men det som er problemet er at ting fra fortiden henger litt igjen, og han drikker seg nesten brisen hver eneste dag!Jeg er lei av at han er nødt å drikke minst 4 øl hver dag, og at når han går ut med vennenne ikke kommer hjem før neste dag langt ut på dagen! Jeg har prøvd å snakke med han men han sier at jeg maser! Vil ikke miste han, elsker han over alt på jord! Men jeg vet ikke om jeg orker at han holder på sånn. Jeg vet han ikke kan forandre seg fra en dag til en annen, men drikkingen? Noen som har råd, Vær så snill er helt fortvilet Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 11. juni 2002 #2 Del Skrevet 11. juni 2002 Du har kjent ham i 5 år og så vidt jeg forstår har han ikke forbedret seg veldig i løpet av alle de årene. Bli aldri sammen med en mann med det utgangspunkt at du skal forandre ham eller "redde" ham!!! Kansje trekker han deg med ned i skiten også. Uansett er du garantert mye hjertesorg og problemer, så er du lur trekker du deg nå - før det går for langt. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tusenfryd Skrevet 11. juni 2002 #3 Del Skrevet 11. juni 2002 Nådeløst, men anonym har mye fornuftig du bør høre etter. Fryktelig trist når det er sånn, og fyren har jo tydeligvis et problem - et stooort et - når han MÅ drikke hver dag. Du kan ikke redde ham, han vil ikke slutte å drikke, og når du blander økonomien din med hans, vil du måtte betale for drikkingen hans... og sånn som han er nå, er sånn han kommer til å være. Visst kan folk endre seg, visst kan folk ta seg sammen, men det er det kun de som har lyst til som får til. Nei, jeg synes som anonym, er du ikke mer verdt enn dette? Joda, det er du. Pass på deg selv.12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 11. juni 2002 #4 Del Skrevet 11. juni 2002 Jeg har tenkt tanken på å gå fra han, men jeg tror ikke jeg kommer til å klare det, som sagt jeg elsker han over alt på jord! Vi skal flytte inn om et par måneder, men som du sier da kommer vi til å ha felles økonomi, og han vil da bruker penger på øl istedenfor å prioritere de på andre ting som begge to kan ha nytte av. Men jeg har tenkt at hvis han har forandret seg så mye i løpet av de 4 mnd vi har vært sammen så kan han vel forandre seg enda mer! Men jo lengre tid det går jo verre blir det å gå fra han hvis det ikke blir orandringer,uff jeg er så fullstendig klar over alle kosekvensene, er jeg kanskje dum som ikke vil gå fra han som jeg elsker så høyt? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest gjest 0 Skrevet 11. juni 2002 #5 Del Skrevet 11. juni 2002 Gi han et ultimatum: Enten så skjerper han seg eller så går du! Elsker han deg vil han jobbe for å klare det. Flytt uansett ikke sammen med han før han skjerper seg! Min søster gjorde den feilen og endte opp i strafferegisteret fordi han drakk opp pengene hennes!!! (laaaang historie)12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
waco Skrevet 11. juni 2002 #6 Del Skrevet 11. juni 2002 Er for en gangs skyld enig med Tusenfryd! I noen damer våkner det et slags sjukt morsinnstikt som liksom skal hjelpe den "stakkars" gutten ut av uføret. Undertegnete har selv møtt på mange av disse jentene, jenter som herper seg selv ved alltid støtte opp, forstå seg ihjel...jammen jammen...han er egentlig så snill.... Hvorfor er noen kvinner sånn? De er for snille rett og slett, når hensynet til andre overgår sine egne behov så må det bli spetakkel. Nei, kom deg ut anonym, godt råd fra en mannsjåvenist. W Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tusenfryd Skrevet 11. juni 2002 #7 Del Skrevet 11. juni 2002 Unnskyld meg anonym. Du høres veldig ung ut. Og da må tante få si fra! Bare det å flytte inn sammen etter noen måneder er jo rene GaleMattias! Og når forholdet er sånn, og han er så belastet, må du ikke finne på det. Han kommer IKKE til å forandre seg! *Tusenfryd lurer på om alle flytter sammen så tidlig? Er det så enkelt i dag?* Og om du elsker ham over alt på denne jorden, så hjelper ikke det. Du elsker jo ikke deg selv. Du har ingen respekt for deg selv. Hadde du hatt det hadde du i hvert fall ventet et par år. Vent til dere begge er ferdig med utdannelse og er i jobb. Jobber han ikke? Siden han tydeligvis ikke har noen krav til seg om dagen, siden han kan være bakfull hele tiden...? Er han arbeidsløs slask? Skal du forsørge ham? Ta deg noen timer, les gjennom alle historiene i dette forumet - og vær så snill, ikke tro at din kjæreste er annerledes. Han er IKKE det! Jeg giftet meg i høst, jeg har vært samboer to ganger før, en av dem var en gærning, men han drakk i hvert fall ikke. Jeg vet hva jeg snakker om. Og hør på de andre her inne. Waco også - ikke unn deg selv det livet du er i gang med å fikse deg. Gå fra noen er ikke noe man klare eller ikke, det er noe man bare gjør. Fordi man MÅ. Og gjør det NÅ, før dere blander økonomi, og måtte det ikke skje - får en unge... Nå er tante tøff med deg, og hat meg gjerne, men ikke hat deg selv. Lykke, lykke til i livet! Du trenger det! 12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 11. juni 2002 #8 Del Skrevet 11. juni 2002 Hei kjære deg! Kjenner meg godt igjen i situasjonen din, har vært i den og er fortsatt der. Har vært sammen med med min sambo 4 år nå. Møttes i et rusmiljø. Han var mye eldre en meg og hadde en lang kriminell bakgrunn bak seg. Vi "dumme" kvinnfolk som faller for de tøffe "ulovlige". Hadde jeg visst ALT om hans fortid dengang hadde jeg antageligvis ikke turt å fortsette. Heldigvis for det nå! Hadde, såklart, drømmen om å forandre ham. Idag har vi bodd sammen 3 år og ting blir bare bedre og bedre. Han var nok selv litt lei av det ville livet som hadde vært. Og jeg tror nok ikke at det var jeg som forandret ham, selv om at jeg var der sikkert dyttet litt på. Det har gått gradvis. Og ølet ble fort en erstatning for tidligere rus. Han drikker fortsatt øl, iblandt et par dagen. Men blir heldigvis sjelden full. Men det er viktig at han vil ha forandring selv. Du kan ikke være den eneste grunnen til at han vil forandre seg. Det vil antageligvis ikke holde i lengden. Og at man har et fast holdepunkt som jobb. De som har levd av å være kriminelle , vet hvor raske penger det er å hente. Derfor er det viktig at de tjener penger og merker hvor mye bedre det er å bruke pengene når en har jobbet for dem! Synes mange her inne på KG ofte er veldig rask på til å dømme andre. Kanskje for at det får dere til føle dere bedre enn andre? Og skjærer alle over en kam. Og å si at han kommer IKKE til å forandre seg! Hvordan f*** vet du det? Forandrer ikke folk seg her i verden? Man sier at alle bør ha flere sjanser. Men det gjelder kanskje kriminelle og rusmisbrukere. ALLE kan forandre seg, med nok støtte rundt seg, egen styrke og motivasjon. INGEN klarer det alene. Men det er din jobb å se om det er verdt det. Vil det skje i deres nærmeste fremtid eller kan det ta år. Er det verdt din tid? Fikk selv masse kommentarer om at det nytter ikke, mamma mine sov ikke om natta, masse shitsnakking bak ryggen min. Hev deg over dette. Det er du som kjenner ham. Men igjen, er det verdt det? For meg var det heldigvis det, det trenger jo ikke å skje alle. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 11. juni 2002 #9 Del Skrevet 11. juni 2002 "Men det gjelder kanskje IKKE kriminelle og rusmisbrukere "( skulle det stå, bare så det ikke blir misforstått) Still uansett hardt mot hardt! Fortell hva dine mål i livet er, finn ut hva hans er. Kjærligheten kan iblandt overvinne det meste:-) Og hva slags instilling-som feks en forelder- er det å ha når man mener at et menneske ikke kan forandre seg?? Hva om det hadde vært deres sønn som hadde vært ute for hardt vær og noen fortalte dere at det er bare å gi f***, han vil IKKE forandre seg... Da har jeg ikke mer å si. Lykke til til deg ihvertfall. Håper du finner ut av det. DS Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tusenfryd Skrevet 12. juni 2002 #10 Del Skrevet 12. juni 2002 Jeg sa at han ikke ville forandre seg. Selvsagt vet jeg at mennesker kan forandre seg, jeg har selv utviklet meg gjennom de årene jeg har levd. Men jeg velger likevel å sette det på spissen, for uten at man gjør det er det ingen som reagerer. Jeg spurte om Anomym var veldig ung. Det har jeg ikke fått noe svar på, men jeg regner nesten med det... en fyr som drikker flere ganger i uken og reagerer med at "hun maser" når hun synes det blir litt mye? En fyr som bommer penger til øl og blir borte til neste dag. Ofte. Et par som dette som har vært sammen i 4 måneder og skal flytte sammen?!?! Jo, jeg skal si deg nøyaktig hva jeg som forelder hadde sagt om det var min datter i hvert fall! NEI! Dere, hvis dette forholdet er ment å vare så... 1 - han må ha lyst til å få seg en jobb, slutte å drikke og feste dager i strekk og hele natten 2 - han må behandle henne med respekt 3 - de må bli voksne dvs. bli ferdig med utdannelse og få seg ordentlige jobber de kan leve av 4 - kanskje være sammen litt lenger enn 4 måneder....? Fire år? Nei, jeg dømmer ikke. Men dette mø-frøet fortjener virkelig ikke en så tøff start på livet. Og jeg mener heller ikke at absolutt ALLE skal følge mine forutsetninger over. Jeg snakker om DETTE paret. Hvorfor har de så dårlig tid med å flytte sammen? Hvorfor ikke seg selv som enkeltperson og som en del av en liten familie - et par - reell sjanse til å lykkes. Kjære siste Anonym, jeg er veldig glad på dine vegne for at du og kjæresten din har lykkes og har det bra! Dessverre er det en sjelden historie med de forutsetningene, og hvorfor ikke da gjøre noe for å øke oddsen? 12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 12. juni 2002 #11 Del Skrevet 12. juni 2002 Takk Anonym...det var litt herlig å høre noe positiv og lignende! Til Tusenfrud: vi er 25 år begge to, ferdig med utdannelsen, og begge er i jobb! Det er ikke det som er problemet.. Vi har kjent hverandre i 5 år,har vært "fucking good friends" , men ble sammen "offisielt" for 4 mnd siden. Han drikker VELDIG ofte, kanskje jeg overdrev når jeg sa at han drakk seg brisen hver dag,men han drikker ihvertfall 2 øl hver dag! Han tar hensyn når det gjelder jobben ,og er veldig pliktoppfyllende! Vårt problem er egentlig bare at jeg er lei av at han alltid må ta seg noen øl,og heller bruker penger på det enn å spare de til noe nyttig. Han er en snill person, og jeg vet han respekterer og elsker meg,det er derfor jeg vil gi han en sjanse til å bevise meg at han kan forandre seg Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 12. juni 2002 #12 Del Skrevet 12. juni 2002 Takk Anonym...det var litt herlig å høre noe positiv og lignende! Til Tusenfrud: vi er 25 år begge to, ferdig med utdannelsen, og begge er i jobb! Det er ikke det som er problemet.. Vi har kjent hverandre i 5 år,har vært "fucking good friends" , men ble sammen "offisielt" for 4 mnd siden. Han drikker VELDIG ofte, kanskje jeg overdrev når jeg sa at han drakk seg brisen hver dag,men han drikker ihvertfall 2 øl hver dag! Han tar hensyn når det gjelder jobben ,og er veldig pliktoppfyllende! Vårt problem er egentlig bare at jeg er lei av at han alltid må ta seg noen øl,og heller bruker penger på det enn å spare de til noe nyttig. Han er en snill person, og jeg vet han respekterer og elsker meg,det er derfor jeg vil gi han en sjanse til å bevise meg at han kan forandre seg Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tusenfryd Skrevet 12. juni 2002 #13 Del Skrevet 12. juni 2002 On 2002-06-11 10:25, anonym wrote: men det som er problemet er at ting fra fortiden henger litt igjen, og han drikker seg nesten brisen hver eneste dag!Jeg er lei av at han er nødt å drikke minst 4 øl hver dag, og at når han går ut med vennenne ikke kommer hjem før neste dag langt ut på dagen! Jeg har prøvd å snakke med han men han sier at jeg maser! Vær så snill er helt fortvilet Det du opprinnelig skriver er litt annerledes enn at han passre jobben sin og er plitoppfyllende men at han tar to pils hver dag. Det er dette jeg har reagert på. Og det vil jeg fortsatt gjøre om andre stiller det andre spørsmålet. Om du skal akseptere at han drikker - vel - om han tar seg en pils til middag er vel det kanskje ikke så mye å hisse seg oppover som å drikke seg brisen hver dag og være borte hele natta. Du vet selv hva som er sannheten. Til den forrige Anonym, som kommenterte det med at var det sønnene min så ville han aldri forandre seg så det var bare å gi faen. Jeg svarte ut fra spørsmålet til denne jenat i denne situasjonen, og ja, jeg hadde hatt problemer om det var min datter. Det betyr ikke at jeg hadde dritt i sønnen min (eller datteren min) som hadde problemer. Selvsagt hadde jeg ikke det. Jeg hadde vel gitt livet mitt for barnet mitt og satset alt, sånn som alle andre her inne. Men det er forskjell på om en mor skal redde sin sønn, eller om min datter skal gjøre det. Det kommer an på hvilket utgangspunkt man har. Og uansett om man drikker eller ikke, er ferdig med utdannelsen sin eller ikke - 4 mnd er veldig kort tid før man velger å flytte sammen. Har man i tillegg tvil om man orker dette - vel - jeg toer mine hender og sier ikke mer. 12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå