Gruer meg til mine svigerfamilie skal møte min familie

[Gjest Bekymra]

Jeg har vært sammen med samboeren min i 4 år og er nå gravide i 6 mnd. Svigerforeldrene og foreldrene mine har aldri møtt hverandre, men vi føler de må det nå pga at det er barnebarn og dåp i nærmere fremtid.

Problemet er at jeg gruer meg så til de skal møte hverandre. Min familie er frekke, arbeidsky, hissige, og generelt negative og har ikke sosiale antenner. Dette gjelder helst min far og storesøster. Min mor er egentlig veldig snill og sosialt oppegående, men undertrykkes av min far, jeg merker han har makta over henne.

F.eks sist jeg møtte de spurte jeg min mor om de ville opp på kaffe og kake neste helg, da satt min far, helt sort i blikket med sinte øyne og stirret på min mor, for han ventet jo på at hun skulle si "hør med din far om det passer"

Jeg sier ikke at jeg er bedre enn disse, men jeg har vertfall 100% fast jobb + en ekstra jobb annenhver helg, så er ikke akurat arbeidsky, jeg stiller opp for mine venner og familie så langt jeg har kapasitet, er høflig og snill.

Når man møter de så er det mye sinne (helst fra min far og søster, de krangler mye) og min mor gråter mye pga min far kjefter på henne av den minste lille "feil" hun gjør, som f.eks å ikke helle oppi kaffe til han når det er tomt.

Min svigerfamilie er en kjærlig, fin og omtenksom familie, som også gir klemmer (noe som ikke min familie gjør, min far kan ikke forstå hvorfor folk skal "klenge" på det viset)

Det har hendt noen ganger at jeg har vurdert å gjøre det slutt med kjæresten min, for jeg unner ingen å bli dratt med inn i den familien. Men han er verdens snilleste og mest tålmodige som sier at det går fint for han at de er slik.

Beklager langt innlegg.

Har noen tips til hvordan dette første møte kan foregå?

Foreldrene til kjæresten min vet ikke noe av dette, de kommer vel til å få sjokk.

[Huttetugla]

Vil bare si at jeg vet hvordan det føles..

[AnonymBruker]

Kanskje det kan bli en lærepenge for faren din når svigers sitter der sjokkert over oppførselen hans. Man kan i alle falle håpe.

Anonymous poster hash: d9422...eb5

[Gjest Bekymra]

Huttetugla: har du en slik familie som har treft hverandre? Hva skjedde?

Jeg gruer meg så, tenker at foreldrene og søsknene til kjæresten min får et nytt syn på meg når de har treft min familie. Eg får så dumme tanker i hodet mitt om kanskje de begynner å tenke at jeg ikke lenger er god nok for kjæresten min osv (selv om de sikkert ikke kommer til å tenke det med tanke på at de er kjempeglad i meg nå)

Jeg gruer meg også til hva vennene mine kommer til å si i dåpen når de treffer familien min. De fleste vennene har jeg fått etter jeg flytta ut hemmenifra så de har aldri møtt min familie.

[Ulla Ullsokk]

Jeg synes du skal si rett ut til svigerfamilien din hvordan det ligger an med din familie! De er kloke nok til å skille deg fra dem. Dessuten synes jeg du skal spørre moren din om hun har det bra, og støtte henne hvis hun vil gå fra han kjipe faren din.

Endret 23. september 2013 av Ulla Ullsokk

[frøkenkoz]

Hei ts.vil bare fortelle deg litt av min historie.jeg er en jente som ble sammen med en fyr som har slik familie som du har. Men der gikk xsvigermor i et hater deg modus mot meg.Xsvigermor behandlet meg som crap..hele tiden.ingenting av det jeg gjorde var bra nok.xsvigerinnen min også.de var direkte slem ved flere anledninger mot meg.mens han jeg var kjærest meg alltid mente mammaen hans hadde rett..han torte aldri å si fra.han kunne godt si det til meg etterpå. Han mente at det hun hadde sagt var slemt/upassende.men aldri mens moren hørte det. Det ble forskjellsbehandlin på barna våre.søsteren til xen hadde også barn.Tillslutt gav jeg opp å flyttet.moren hans ble vell glad da.xen ble knust.nå har jeg blitt sammen med verdens herligste gutt som har en fantastisk familie! Jeg har litt rar slekt jeg også, med en far som er aalkoholiker mm.men jeg har vært veeldig åpen til min nye svigermor. Å hun dømmer ingen! Folk må passe på seg selv. Å hun liker meg veldig godt.heldigvis :)så håper du holder med kjæresten din.å sier fra til familien vist det kommer til det..si klart ifra! Nå sier jeg ikke at de kommer til å være slemme med han men sånn i tilfelle. . lykke til

Endret 23. september 2013 av frøkenkoz

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal si rett ut til svigerfamilien din hvordan det ligger an med din familie! De er kloke nok til å skille deg fra dem. Dessuten synes jeg du skal spørre moren din om hun har det bra, og støtte henne hvis hun vil gå fra han kjipe faren din.

Enig!

Anonymous poster hash: 20cd4...eb1

[Lou Salome]

Kan du ikke be kjæresten din snakke med sin familie på forhånd, og si det akkurat som det er? At du gruer deg til dette møtet, at faren din og søsteren din (må hun være med på første møte?) ikke er blant de mest omgjengelige og hyggelige, at det er derfor de ikke har møtt dem før. Så vet de hva som venter dem, kanskje går det bedre enn frykta.

Hva med en middag på kafe/restaurant, da trenger de ikke å omgås i mange timer.

[Gjest Badabing]

Jeg har en merkelig familie, og det tok flere år før jeg lot svigers møte dem. Jeg ymtet frempå hvordan det lå an, og alt gikk greit. De møtes jo ikke ofte uansett.

[Gjest Bekymret]

Ts her.

Det er sjeldent jeg får være alene med min mor, men de sjeldne gangene jeg har fått noen minutter alene med henne og jeg spør hvordan det går med henne når pappa er så sint osv, så skylder hun på sykdommen han har, at han er slik pga at han verker. Jeg husker at han alltid har vært ekstremt hissig og kontrollerende, men har også sett de siste 10 årene at han har blitt verre i humøret med den kroniske sykdommen. Men jeg synes ikke dette er en unnskyldning for å være slik.

Jeg er en bestemt jente, jeg tør si meningene mine på en saklig måte til alle jeg kjenner hvis det er noe, unntatt til min far, for han lager et helvete hvis noen sier han imot. Så de blir nok dessverre aldri skilt.

Hvis vi f.eks har vært på besøk hos andre i familien og min far ikke får kommet til ordet kan han bli så rasende at han bare stormer avgårde.

Min far + min søster som er nebbete og ufyselig mot meg og mamma blir litt mye å takle av og til.

[AnonymBruker]

Enig med de som sier at du kan si fra på forhånd! Jeg kjenner flere oppgående gode mennesker som kommer fra håpløse familier. De kjenner deg og kommer ikke til å endre oppfatning samme hvor ille familien din er!

Lykke til! :-)

Anonymous poster hash: d5b87...1e3

[globalagogo]

Jeg vet hvordan du har det, TS! Blir ikke mange møtene her heller. Det hjalp å "fleipe" litt om det tidlig i forholdet (altså når svigers foreslo å invitere mine foreldre på kaffe etc) og si at hehe neida du de der aosisale jeg har hjemme vil sikkert ikke;)

Men så senere, har jeg sagt litt og litt om hvordan det er, og de har vært kjempeforståelsesfulle og sluttet å mase om å få treffe mine foreldre - nettopp fordi jeg var ærlig og sa det rett ut. De har møttes, ja, men den der kosepraten i fire timer om Olga på andre sida av fjorden og om asfalteringa i byen, den utgår.

Alle familie har sine greier, men noen har flere merkbare problemer enn andre.

[super-s]

Jeg ville gjort som flere her nevner, og snakke med svigerforeldrene dine på forhånd. Si det som det er, at grunnen til at de ikke har fått møte dem før, er fordi de ikke er hyggelige. Forbered dem på hvordan faren din kommer til å være, og hva han kan finne på å si og gjøre, og at de ikke må ta det personlig. Jo mer forbedredte de kommer til å være før møtet, jo bedre tror jeg det kommer til å gå. Fortell dem at du tar avstand fra oppførselen deres, og at du ikke vil bli dømt pga faren og søsteren din. Du er deg, og de er dem. Ærlighet og åpenhet varer lengst!

Håper det går bra, og ønsker deg lykke til!

[Gjest]

Om de er så ufyselige, så ser jeg ikke på det som selvsagt å invitere de i dåpen.

Kan de ikke oppføre seg sivilisert et par timer, så trenger de ikke komme.

TS, du er ikke din familie, og du velger hvor mye de skal få påvirke livet ditt.

[Red-Ruby]

Må bare si at du drar ikke kjæresten din i en "dårlig familie", dere skal jo lage en ny familie, med muligheter for å blomstre og unngå hverandres feil. Så ikke tenk sånn på det!

[AnonymBruker]

Ts her.

Det er sjeldent jeg får være alene med min mor, men de sjeldne gangene jeg har fått noen minutter alene med henne og jeg spør hvordan det går med henne når pappa er så sint osv, så skylder hun på sykdommen han har, at han er slik pga at han verker. Jeg husker at han alltid har vært ekstremt hissig og kontrollerende, men har også sett de siste 10 årene at han har blitt verre i humøret med den kroniske sykdommen. Men jeg synes ikke dette er en unnskyldning for å være slik.

Jeg er en bestemt jente, jeg tør si meningene mine på en saklig måte til alle jeg kjenner hvis det er noe, unntatt til min far, for han lager et helvete hvis noen sier han imot. Så de blir nok dessverre aldri skilt.

Hvis vi f.eks har vært på besøk hos andre i familien og min far ikke får kommet til ordet kan han bli så rasende at han bare stormer avgårde.

Min far + min søster som er nebbete og ufyselig mot meg og mamma blir litt mye å takle av og til.

Hadde jeg vært deg hadde jeg satt himmel og jord i bevegelse for å få de skilt. Jeg hadde spurt henne rett ut om hun ikke kunne skille seg, for nå er hun bare ulykkelig. Sagt at hun fortjener bedre. Forsøkt å få henne til å gå til en slags rådgiver/psykolog som kan hjelpe henne å se galskapen.

Anonymous poster hash: 20cd4...eb1

[AnonymBruker]

Ts her. Nå snakket jeg nettopp med min far og jeg holder på å koke over, men tør selvsagt ikke si noe..

Bestefaren min skal feire 70 års dag og jeg og mann og noen andre par hadde avtalt å på tur den helga. Jeg hadde selvsagt ønsket å være med på feiringa. Men i følge min far er det bare å avlyse den turen vår, siden det er bestefars 70 års dag, han ble skikkelig sint selv om denne turen er bestilt for ei stund siden og jeg ikke visste at bestefar skulle feire bursdag da.

Samtidig benyttet han sjansen på å mase når jeg og sambo kan komme å stable ved, osv osv, selv om vi har fullt opp med jobb og andre ting.

Jeg tør ikke si imot, for jeg vet han kommer til å lage et helvete innad i familien og mot meg.

Hvordan kan jeg bite det i meg?

Jeg er sikker på den mannen skulle hatt diagnose og medisiner.

Anonymous poster hash: 75677...4df

[AnonymBruker]

Nå blander du korta. I de fleste familier er runde dager 10 ganger viktigere enn ferieturer, spesielt hos besteforeldre som kan benytte en sjelden sjanse til å samle slekta. Ellers har du all min sympati.

Anonymous poster hash: 5bcb3...b2b

[AnonymBruker]

Nå blander du korta. I de fleste familier er runde dager 10 ganger viktigere enn ferieturer, spesielt hos besteforeldre som kan benytte en sjelden sjanse til å samle slekta. Ellers har du all min sympati.

Anonymous poster hash: 5bcb3...b2b

Du har vel egentlig rett i det, jeg er bare så frustrert. Har avbestilt turen. (Vi skulle på tur pga vi også hadde en feiring)

Men før jeg avbestilt turen foreslo jeg å ha selskapet hos meg, ordne middag og kaker og alt på den dagen bestefar har bursdag, istedet for helga før (siden de kun hadde snakka løst om den datoen og ikke avtalt fast hvor det skulle være) men det var også galt.

Årh, skal ikke være lett.

Har noen tips hvordan jeg kan la være at den oppførselen hans ikke går så inn på meg?

Anonymous poster hash: 75677...4df

[AnonymBruker]

Huttetugla: har du en slik familie som har treft hverandre? Hva skjedde?

Jeg gruer meg så, tenker at foreldrene og søsknene til kjæresten min får et nytt syn på meg når de har treft min familie. Eg får så dumme tanker i hodet mitt om kanskje de begynner å tenke at jeg ikke lenger er god nok for kjæresten min osv (selv om de sikkert ikke kommer til å tenke det med tanke på at de er kjempeglad i meg nå)

Jeg gruer meg også til hva vennene mine kommer til å si i dåpen når de treffer familien min. De fleste vennene har jeg fått etter jeg flytta ut hemmenifra så de har aldri møtt min familie.

Antakeligvis, om din familie er så ille som du sier, så får de et bedre syn på deg som har blitt en oppegående og hyggelig jente selv om du har vokst opp i en slik familie.

Har noen tips hvordan jeg kan la være at den oppførselen hans ikke går så inn på meg?

Anonymous poster hash: 75677...4df

Bryt med familien din?

Anonymous poster hash: ac782...e33