fortvila og lei

[Gjest magica fra tryll]

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte henn. Men prøver. Jeg er gift og har to fantastiske barn. Vi har vært sammen i 7 år. Han har gjort noen fantastiske ting for meg og jeg elsker han tvers igjennom. Vi har hatt noen tunge tider og jeg var utro. Han fant ut av det. Tiden etterpå var tung. Gikk så langt at vi flyttet fra hverandre. Men fant sammen igjen og bestemte oss for å gi det et forsøk til og starte på nytt.

Nå to år etterpå så bruker han det fortsatt mot meg. I humoristike sammenhenger som han kaller det. Men for meg så sårer det selv om jeg kan le av det. Og jeg har forsøkt å prate med han om det men han mener vel at han har rett til det. Siden jeg var utro og har "fortjent" det. Jeg meerker at dette river meg i filler og jeg har begynt å misstrives i forholdet på grunn av dette.

Eneste som holder meg igjen er barna og det faktum at familie og foreldre delen er vi fantastiske på. Men nå orker jeg ikke mer snart. Skal han få "lov" å holde på sånn til han er ferdig med det og jeg holde ut? Han kommer ikke til å slutte før han eventuelt går lei. Det vet jeg bare.

Selvom det sårer meg og jeg har sagt det.

For jeg føler at jeg gir alt jeg kan uten å komme noen vei

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte henn. Men prøver. Jeg er gift og har to fantastiske barn. Vi har vært sammen i 7 år. Han har gjort noen fantastiske ting for meg og jeg elsker han tvers igjennom. Vi har hatt noen tunge tider og jeg var utro. Han fant ut av det. Tiden etterpå var tung. Gikk så langt at vi flyttet fra hverandre. Men fant sammen igjen og bestemte oss for å gi det et forsøk til og starte på nytt.

Nå to år etterpå så bruker han det fortsatt mot meg. I humoristike sammenhenger som han kaller det. Men for meg så sårer det selv om jeg kan le av det. Og jeg har forsøkt å prate med han om det men han mener vel at han har rett til det. Siden jeg var utro og har "fortjent" det. Jeg meerker at dette river meg i filler og jeg har begynt å misstrives i forholdet på grunn av dette.

Eneste som holder meg igjen er barna og det faktum at familie og foreldre delen er vi fantastiske på. Men nå orker jeg ikke mer snart. Skal han få "lov" å holde på sånn til han er ferdig med det og jeg holde ut? Han kommer ikke til å slutte før han eventuelt går lei. Det vet jeg bare.

Selvom det sårer meg og jeg har sagt det.

For jeg føler at jeg gir alt jeg kan uten å komme noen vei

Jeg synes at det er svært stygt gjort av han.

Er det på en måte en hevn fra han, ettersom han driver med dette selv om du har sagt fra om hvordan det føles for deg?

Jeg ville ikke godtatt dette fra en mann.

Har han tilgitt deg, burde han se fremover sammen med deg, og ikke holde på slik som han gjør.

Hvordan er han ellers mot deg?

Behandler han deg med respekt og kjærlighet?

[Gjest Marmot]

Jeg tenker at han må bestemme seg for om han har tilgitt eller ikke. Har han tilgitt, må han slutte å nevne det hele tiden, og hvis han ikke har tilgitt må han finne ut hva du må gjøre/hva som skal til for at han skal tilgi, eller avslutte forholdet. Her synes jeg helt klart du kan stille et ultimatum, si at du er lei.

[Demether]

Hvis det har gått så langt at du mistrives i forholdet bør du nok ta grep. Hva med å prøve å få til en avtale om at dere kan ha alvorlige samtaler om utroskapen der han får spørre og prate alt han vil, men at han ikke får bruke dette i krangler og i slengbemerkninger? Hadde det vært mulig? Hadde det vært mulig å få ham med på ekteskapsrådgivning?

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte henn. Men prøver. Jeg er gift og har to fantastiske barn. Vi har vært sammen i 7 år. Han har gjort noen fantastiske ting for meg og jeg elsker han tvers igjennom. Vi har hatt noen tunge tider og jeg var utro. Han fant ut av det. Tiden etterpå var tung. Gikk så langt at vi flyttet fra hverandre. Men fant sammen igjen og bestemte oss for å gi det et forsøk til og starte på nytt.

Nå to år etterpå så bruker han det fortsatt mot meg. I humoristike sammenhenger som han kaller det. Men for meg så sårer det selv om jeg kan le av det. Og jeg har forsøkt å prate med han om det men han mener vel at han har rett til det. Siden jeg var utro og har "fortjent" det. Jeg meerker at dette river meg i filler og jeg har begynt å misstrives i forholdet på grunn av dette.

Eneste som holder meg igjen er barna og det faktum at familie og foreldre delen er vi fantastiske på. Men nå orker jeg ikke mer snart. Skal han få "lov" å holde på sånn til han er ferdig med det og jeg holde ut? 1) Han kommer ikke til å slutte før han eventuelt går lei. Det vet jeg bare.

Selvom det sårer meg og jeg har sagt det.

For jeg føler at jeg gir alt jeg kan uten å komme noen vei

1) Hvordan vet du det? Har du erfaring fra andre ting han har gjort det likedan med? Har han plaget deg på samme måte med andre ting? Evt snakket nedsettende om deg til deg ellerforan andre?

[Gjest Blondie65]

Hvorfor gjør han dette? Er det han som ikke helt klarer å komme over det og fortsatt grubler over det?

Jeg synes utroskap er utrolig ufint og en slett måte å løse problemer på. Det er stort gjort å tilgi det - men tilgivelse betyr at en går videre og legger det en har tilgitt bak seg. Dersom utroskapen stadig er et tema har man ikke gått videre, da lever man fortsatt i dette.

I min verden har du lite du skulle ha sagt, trådstarter. Du valgte å gjøre noe som vanligvis er utilgivelig og lever egentlig på nåden fra den som tilgir. Selv om jeg ikke er enig i at utroskapen bør være vitsemateriale, så forstår jeg at den som er blitt bedratt trenger å ufarliggjøre dette fortsatt. Vitsingen er et tegn på at utroskapen er et fjell i forholdet deres fortsatt og det er det dere må ta tak i.

[Havbris]

Har han fått alle muligheter til å være sinna, spørre og grave, eller ble det lagt lokk på dette da dere skilte lag? Kanskje er han ikke ferdig med dette? Hvis han mener han er ferdig med dette så skal han la den ballen ligge. Han kan ikke bruke dette mot deg hvis han virkelig ønsker en fremtid med deg, og du kan ikke straffes i all evighet.

[Gjest magica fra tryll]

Han prater til meg som om jeg skulle væeteet lite barn. Og eksempelsvis. Jeg spør om han kan vente med å røyke til jeg er ferdig med å spise. Så er svaret nei. Og han tenner seg en røyk. Han har ikke mye respekt for meg nei.. han har noen gode sider men de dårlige oversygger de gode.

Jeg skulle så ønske vi fikk det til å fungere men det går ikke. Samlivs terapi er utelullet. Det har vi prøvd. Og det var som å møte en vegg. Han selv ser på seg selv som feilfri..

Skylder på meg når jeg tar opp ting som han gjør som jeg blir såret av. Jeg er så søiten og lei meg. Føler jeg har gjort alt og prøvd alt... : /

[Gjest magica fra tryll]

Han vet forresten alt om det. Han har fått vite alle detaljer. Ikke noe er skjult på den måten.

[Gjest Blondie65]

Men da er ikke forholdet liv laga. Utroskapen var et symptom, han påstår han har tilgitt - det har han ikke. Få slutt på pinen, bryt opp og gå fra hverandre.

[Gjest Gjest]

Han prater til meg som om jeg skulle væeteet lite barn. Og eksempelsvis. Jeg spør om han kan vente med å røyke til jeg er ferdig med å spise. Så er svaret nei. Og han tenner seg en røyk. Han har ikke mye respekt for meg nei.. han har noen gode sider men de dårlige oversygger de gode.

Jeg skulle så ønske vi fikk det til å fungere men det går ikke. Samlivs terapi er utelullet. Det har vi prøvd. Og det var som å møte en vegg. Han selv ser på seg selv som feilfri..

Skylder på meg når jeg tar opp ting som han gjør som jeg blir såret av. Jeg er så søiten og lei meg. Føler jeg har gjort alt og prøvd alt... : /

Dette som han gjør mot deg er psykisk mishandling!

Var han også slik mot deg før du var utro?

At han ser på seg selv som feilfri er et dårlig tegn.

Jeg ville gått fra han

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte henn. Men prøver. Jeg er gift og har to fantastiske barn. Vi har vært sammen i 7 år. Han har gjort noen fantastiske ting for meg og jeg elsker han tvers igjennom. Vi har hatt noen tunge tider og jeg var utro. Han fant ut av det. Tiden etterpå var tung. Gikk så langt at vi flyttet fra hverandre. Men fant sammen igjen og bestemte oss for å gi det et forsøk til og starte på nytt.

Nå to år etterpå så bruker han det fortsatt mot meg. I humoristike sammenhenger som han kaller det. Men for meg så sårer det selv om jeg kan le av det. Og jeg har forsøkt å prate med han om det men han mener vel at han har rett til det. Siden jeg var utro og har "fortjent" det. Jeg meerker at dette river meg i filler og jeg har begynt å misstrives i forholdet på grunn av dette.

Eneste som holder meg igjen er barna og det faktum at familie og foreldre delen er vi fantastiske på. Men nå orker jeg ikke mer snart. Skal han få "lov" å holde på sånn til han er ferdig med det og jeg holde ut? Han kommer ikke til å slutte før han eventuelt går lei. Det vet jeg bare.

Selvom det sårer meg og jeg har sagt det.

For jeg føler at jeg gir alt jeg kan uten å komme noen vei

Han er ikke ferdig med saken og bruker det for å kontrollere deg. Jeg vil anbefale at dere snakker med en terapeut om det hele. Og dersom han ikke vil, eller det ikke endrer seg, ja da er det lite vits i å fortsette et forhold som gjør deg dårlig..

[AnonymBruker]

Kan vel ikke si jeg synes synd på deg, men du burde nok gjøre det slutt. Høres ikke ut som mannen din elsker deg lenger.

Noe jeg forstår godt.

Anonymous poster hash: 9094b...94a

[Gjest bedrat og lei]

Å være utro med den mann har barn med er å lage så dype sår i et menneske som har gitt en den enorme tilitten det er å sette barn tilverden. De sårene er så dype at de alldri helt vil gro det vil ligge der desverre.Men han burde ikke i tid og utide bruke dette mot deg.Han har selv valgt å fortsette.Men min sympati ligger hos den bedratte fordi jeg har følt alt for godt hvor vondt det er å få det som var viktigst i mitt liv ødelagt av svik og utroskap.

[Gjest Gjest]

Dessverre ødelegger utroskap ofte familien, og den bedratte kommer aldri over det. Man kan prøve hardt og legge lokk på følelsene, men så kommer de gjerne fram igjen. Og hvordan utroskapen ble bearbeidet da dere bestemte dere for å fortsette sammen er helt avgjørende. Hvis man bare ble enige om å forsette ekteskapet uten noe form for terapi, legger man lokk på en potensiell bombe i forholdet.

Det er en fare for at mannen din har mistet all respekt for deg, det er veldig vanlig ved utroskap. Noe kan ha blitt ødelagt for alltid i hans følelser for deg. Det kan hende dere ikke kan reparere det som er ødelagt, det kan ha gått for lang tid.

[AnonymBruker]

Dette som han gjør mot deg er psykisk mishandling!

Var han også slik mot deg før du var utro?

At han ser på seg selv som feilfri er et dårlig tegn.

Jeg ville gått fra han

Vil si det er motsatt. UTROSKAP er psykisk mishandling. Bare søplefolk som gjør sånn. Høres ikke ut som dette ekteskapet er noe å satse på, for noen av dere.

Anonymous poster hash: f40c0...a09

[Gjest Blondie65]

Utroskap er ikke greit, men har man valgt å tilgi det så må man stå ved det. Det gjør man ikke når man bruker det mot partneren to år senere.

Det er krevende å tilgi - det krever en moden person.

[AnonymBruker]

Vil si det er motsatt. UTROSKAP er psykisk mishandling. Bare søplefolk som gjør sånn. Høres ikke ut som dette ekteskapet er noe å satse på, for noen av dere.

Anonymous poster hash: f40c0...a09

JA!!!

Ha dere til samlivsrådgivning eller avslutt.

Anonymous poster hash: 8cd58...62d