Jenter og rosablogger - hvordan holde bakkekontakten?

[AnonymBruker]

Hva gjør egentlig alle disse rosabloggerne med jentene våre?

Jeg føler at jenta mi og mange av vennene hennes svever på en rosa sky i en fantasiverden. De sluker alt rosabloggerne skriver rått og har et forvrengt virkelighetsbilde.

Hvordan unngå at de ikke mister bakkekontakten helt?

Anonymous poster hash: 862df...58e

[Mafalda]

Snakke med dem?

Nå har aldri min eldste datter vært noen rosablogg-jente, men derimot brukt mye tid på diverse (mer eller mindre greie) fansites. Og vi har hatt mange samtaler om internett og hvordan det funker, hva som er ekte og hva som ikke er det, hva man kan ta for god fisk, hva som åpenbart er skrevet av personer med problemer som ildner hverandre opp... For ikke å snakke om avhengighetseffekten.

Du må jo starte med å fortelle henne hva du mener om bloggene hun henger i. Diskutere rundt temaene. Ikke bare være negativ, men samtidig stå for dine egne meninger. Start der

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Vi har snakket mye om det, både om rosabloggernes påvirkningskraft og nettvett forøvrig. Hun sier hun forstår hva jeg mener og er til tider enig. Andre ganger jeg prøver å snakke om det så er jeg bare en teit mamma som "ikke forstår at verden har gått fremover siden jeg var ung".

Hun tror det er normalt at 13-åringer bruker 1000-vis av kr på bare litt sminke f.eks, eller 4-500kr på en toalettmappe av riktig merke. Hun er fullt klar over at mange av disse bloggerne er sponset med klær og sminke for å blogge om det nettopp for at andre skal få lyst til å kjøpe det.

Anonymous poster hash: 862df...58e

[Kattugla]

Jeg tror det eneste du kan gjøre er å gå inn for å lære henne gode verdier og håpe at det siver inn og at hun etter hvert vokser fra rosabloggerne. Men jeg skjønner det ikke er lett, for det er jo en balansegang hvis man vil unngå at det går sport i å trasse mor.. Jeg selv synes hele rosablogg-opplegget er ganske sykt - men så er jeg jo en steingammel kjerring og av en generasjon hvor "rosa prinsesser" fantes ikke!

[AnonymBruker]

Da jeg var liten (opp til 14 år hvertfall) husker jeg at jeg rett og slett ikke fikk lov å se på feks "syv søstre" og "hotell cæsar" og andre ting som foreldrene mine syntes var søppel. Tenker at dette blir litt det samme, og man kan faktisk sette grenser for hva barn får lov til å oppsøke. Er jenta di eldre blir det jo mer å prate om det, skape holdninger og forklare at dette ofte er reklame osv..

Anonymous poster hash: 72e8a...5df

[AnonymBruker]

Les inne på skråblikk og generalisering,der er en tråd om Fotballfrue. Der mener mange hardnakket at slike blogger IKKE påvirker, mens vi andre mener at JO, de påvirker virkelig negativt. Bra du står frem og faktisk påpeker et viktig tema. Jo, glamourmodeller og rosablogger påvirker. JENTER dropper ut av skoler for å bli puppemodeller eller rosabloggere. Hvor skal dette ende? Hva skal det bli av dem?

Anonymous poster hash: 06f1a...513

[AnonymBruker]

Jeg tror det eneste du kan gjøre er å gå inn for å lære henne gode verdier og håpe at det siver inn og at hun etter hvert vokser fra rosabloggerne. Men jeg skjønner det ikke er lett, for det er jo en balansegang hvis man vil unngå at det går sport i å trasse mor.. Jeg selv synes hele rosablogg-opplegget er ganske sykt - men så er jeg jo en steingammel kjerring og av en generasjon hvor "rosa prinsesser" fantes ikke!

Jeg også føler meg som en steingammel kjerring til tider, selv om jeg er av de yngste mødrene på hennes trinn.

Det rare er at hun fra hun var liten har vært veldig guttejente som verken var opptatt av klær, jåleri eller rosa prinsesser. Hun er ikke sånn "rosa" og glamourjålete nå heller, men har blitt veldig opptatt av merkevarer og dyre/eksklusive ting.

Hun oppfører seg også veldig bortskjemt og utakknemlig for tiden, og jeg blir både skuffet og lei meg og føler at ingenting er bra nok. Det gir meg ingen glede å gi henne bursdags- og julegaver lenger.

Forhåpentligvis har dette mer med alderen å gjøre mer enn at hun faktisk forventer å få alt det hun har lyst på som hun har fanget opp fra disse bloggene.

Jeg husker selv hvor lenge jeg ønska meg levi's-bukse da jeg var like gammel, og hvor lenge jeg venta og sparte før det ble noe av. Men likevel, selv om det var mange ting og klær jeg ønsket meg, så kan jeg ikke huske at jeg var skuffet over eller utakknemlig for det jeg faktisk fikk.

Da jeg var liten (opp til 14 år hvertfall) husker jeg at jeg rett og slett ikke fikk lov å se på feks "syv søstre" og "hotell cæsar" og andre ting som foreldrene mine syntes var søppel. Tenker at dette blir litt det samme, og man kan faktisk sette grenser for hva barn får lov til å oppsøke. Er jenta di eldre blir det jo mer å prate om det, skape holdninger og forklare at dette ofte er reklame osv..

Anonymous poster hash: 72e8a...5df

Hun går i 8.klasse. Hun vet sånn ca hva jeg mener er greit og ikke greit å se på, både på tv og internett. Men jeg kan jo ikke kontrollere alt hun ser på heller. Det er jo praktisk umulig i dagens samfunn, der søppelprogrammer går døgnet rundt på tv, og internett finnes overalt. Det er ikke bare å slå av en knapp lenger. Eller si at hun ikke får lov å lese rosablogger, for hvem skal definere hva som faktisk er en rosablogg og ikke? Jeg kan jo ikke kreve at hun kommer til meg og spør om lov hver gang hun går inn på en ny nettside. Samtidig ville det ha vært å trampe i privatlivet hennes om jeg skulle hatt kontroll på alt hun gjør og ser på.

ts

Anonymous poster hash: 862df...58e

[Lammelåret]

Vet du hvilke blogger hun leser, da? Eller vet du bare om to-tre, som har et verdisyn du ikke kan stå inne for?

Hun er jo i en alder der hun skal finne sin stil og hvem hun er og vil være, skjønner at det må være frustrerende for deg å ikke ha kontroll med hva hun ser på og hva hun "utsettes" for, da blir det vanskelig å kunne veilede/samatale om det.

Jeg tror at vi som foreldre må finne vår grense for hvor sterkt vi skal involvere oss og på hvilke områder. Vi kan jo ikke være overalt.

På mange måter tror jeg det er vanskeligere å være foreldre til barn i www-generasjonen, enn å være foreldre til dem som ikke vokste opp med internett.