Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg går igjennom en tøff periode akkurat nå, når det gjelder jobb, helse og kjærlighetslivet mitt. Jeg har en del valg jeg må ta nå, og jeg går rundt i fortvilelse fordi jeg ikke har noen å prate med når det gjelder valgene og problemene.
Det blir liksom bare meg og tankene mine.

Valget jeg må ta går ut på jobben min. Jeg har lenge ønsket å bytte jobb, både fordi jeg ikke liker arbeidsoppgavene mine, og på grunn av helsemessige årsaker. Jeg tar det seriøst når selv legen min sier jeg må finne en annen jobb, men jeg har problemer med å finne noe.
Og når jeg prøver å prate med samboeren min om det ser jeg fort at han vil jeg skal bli der jeg er, siden det er en trygg og stabil inntekt.

Venner.. Vel, jeg har ingen. Jeg har vært svært innesluttet de siste årene, og har nå problemer med å finne tilbake til sosiallivet. Har problemer med å åpne meg for folk, og da er det klart at folk skygger banen. Jeg ser folk har problemer med å bli nedproritert av vennegjengen og slike ting, men jeg har ingen vennegjeng. Aldri noen jeg kan gå på kafè med eller dra ut på byen med.

Familien min er opptatt med sitt. Jeg har en bror som er flink til å komme til meg når han har problemer, men når jeg trenger noen har han alltid en unnskyldning. Foreldrene mine er alltid opptatte, og ser ikke ut til å bry seg.
Det er nå 2 år siden jeg flyttet inn i huset til samboeren min, og de har enda ikke vært og besøkt oss - til tross for at de bor i samme lille by som meg.

En liten utblåsning, og et lite rop om hjelp. Vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg trenger virkelig noen som kan forstå meg. Noen som faktisk er interessert.



Anonymous poster hash: 1c3dc...e84
Videoannonse
Annonse
Skrevet

NJa vet ikke åssen jeg kan hjelpe, men jeg "hørte" iallefall på dine problemer :)

Men jeg syntes at du kan forvente mer av samboeren din enn det. Forklar til han at du blir ulykkelig og sliten og at det IKKE er aktuelt å fortsette i jobben din mye lenger.

Skrevet

Du kan ikke ta kontakt med noen gamle venner eller bekjente da? Sånn for å prøve å komme tilbake i sosiallivet. Begynne på en ny aktivitet.

Skrevet

Kjedelig anbefaling , men om du ikke har noen hva med en privat psykolog eller coach for å lufte tankene dine?

Gjest Treelover
Skrevet

Hei.

Har du tenkt over hva som er grunnen til at du ikke har noen venner ? Man må jo ofte by litt på seg selv, du skriver du ikke åpner deg så mye.. Jeg tenker kanskje du er litt som meg , du stoler ikke helt på andre.

Jeg tenker alltid at det er farlig å vise svakhet, jeg vet ikke helt hvorfor jeg tenker det , men det har litt med barndommen min å gjøre tror jeg. Jeg har selv ganske få venner , da mener jeg nære venner , jeg har mange bekjente, jeg har lett for å få kontakt med mennesker , men jeg har vanskelig for å åpne meg jeg også. Jeg har alltid ønsket meg en venn som jeg kan åpne meg til , jeg har så mye inni meg .

Man ønsker ofte å forandre ting når man føler seg innestengt , men kanskje man begynner å forandre på feil ting? Kanskje jobben ikke er stedet å starte ? Jeg vet ikke, men jeg tenker at man kanskje trenger å starte forandringene inni seg først :) Gjøre noe man ikke tør , starte på et kurs , hva som helst , jeg selv er en friluftsmann, og har kontakt med andre som har denne interessen , det gir meg mye , og det gir energi til andre ting i livet. Jeg vet at det er viktig å ha styrke , inni seg . Da kan man takle nesten hva som helst av ytre påvirkning. Kan jeg spørre hva du arbeider med ? Hvorfor det påvirker din helse ?

Skrevet

Når det gjelder jobben så er det i hvert fall bare å søke på en ny jobb som gjelder.

  • Liker 2
Skrevet

Jeg synes du skal begynne med å forestille deg hva slags liv du ønsker og så ta en ting av gangen. Du sier jo ikke opp jobben du har før du har fått ny, så det er bare å søke. Kanskje kan det være lurt å gjøre andre endringer i livet først? Begynn med en hobby, trening, Røde Kors eller noe annet du kunne tenke deg og som gjør at du kommer deg litt ut blant folk. Det er lettere å takle jobbsøking om du har det bedre med deg selv.

Enig i at samboeren din burde vise mer forståelse. Familien får du ikke gjort noe med.

Anonymous poster hash: a78f8...e8d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...