AnonymBruker Skrevet 20. september 2013 #1 Skrevet 20. september 2013 Men så går jo tiden for han og hverdagene kommer og kanskje ikke er så spennende lengre med brevskriving og trening. Kan det da hende at han vil ha en kjæreste og familie etterhvert? Eller er det folk som går igjennom livet og søker annet, eller ikke søker så mye i sitt liv?!Anonymous poster hash: c973d...cfe
AnonymBruker Skrevet 20. september 2013 #2 Skrevet 20. september 2013 Finnes jo dem som ikke søker egen familie, og jeg er nok en av dem. Ser bare ikke hvordan det skal være forenlig med hvordan jeg lever. Jobber i lange perioder ekstremt mye, og man kunne bare glemt å få tid til å hente i barnehage, følge opp familie etc. Anonymous poster hash: a8541...485
fjærestein Skrevet 20. september 2013 #3 Skrevet 20. september 2013 Og jeg har ikke lyst på egen familie. Regner ikke med jeg får lyst. Men livet mitt er stapp fult av veldig mye gjevt jeg da får tid til.Så vil si jeg søker veldig mye i livet mitt egentlig.Og har mange forskjellige arenaer.
Gjest Raindrops Skrevet 20. september 2013 #4 Skrevet 20. september 2013 Det er mulig å forandre mening, selvfølgelig. Kanskje man blir eldre, får andre prioriteringer og andre interesser. Men det er selvsagt også mulig at det ikke endrer seg i det hele tatt.
Adhara Skrevet 21. september 2013 #5 Skrevet 21. september 2013 Tråden er ryddet for avsporing. Mvh Irrlys, mod.
Gjest Geesus Skrevet 21. september 2013 #6 Skrevet 21. september 2013 Man kan jo fortsatt søke mye i livet selv om man ikke vil ha kjæreste og unger. Det er jo bare en brøkdel av hva man kan oppleve.
Gjest Kaffelattn Skrevet 21. september 2013 #7 Skrevet 21. september 2013 Sier meg enig med mange av dere. Selv har jeg "mann og barn" men det kom sent - fordi jeg lenge tenkte at jeg absolutt hadde det best uten! Jeg koste meg kun med mine prosjekt, sysler og reiser og kunne tillate meg å leve litt utsvevende (en hyggelig affære, et forhold her og plutselig der). Nå har jeg to spedbarn og er et godt stykke over 40. Synes dette med barn var særdeles tøft selv om det var planlagt og ønsket av oss begge. Hjelper ikke å lese mye om emnet det er kjempetlft fordi jeg er vant til mye egentid og kunne gjøre alt i mitt rolige tempo samt ingen å ta hensyn til. Jeg er god for at jeg kunne få barn på helt naturlige måten godt over 40 og barn er en gave! Fantastisk! Angrer ikke på verken mann eller barn:-) Men jeg kunne fint også ha levd like lykkelig uten! Bare på en annen måte.
AnonymBruker Skrevet 21. september 2013 #8 Skrevet 21. september 2013 Skjønner ikke vitsen med å bli sammen med noen,jeg. Det blir jo slutt uansett. Og jeg vil heller få kreft enn å bli dumpa en gang til, det er det verste som har skjedd meg. Anonymous poster hash: 36e25...451
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå