Fant endelig en interessant fyr. Men han skal reise bort.

[AnonymBruker]

Sukk og dobbeltsukk. Har aldri noe hell med meg altså! Nå har jeg nylig blitt litt interessert i en fyr, og så viser deg seg at han om noen måneder skal ut å reise og bli borte lenge. Hva er sjansene for at jeg alltid "faller" for noen det er umulig at det skal bli noe med??????

- Måttefådetut. Whattodoo. Vræææl.

Anonymous poster hash: 09722...01a

[AnonymBruker]

Om man skal leke hobbypsykolog, så faller du kanskje for de du ikke kan få fordi det er "tryggere"? Det er en som det ikke blir noe med, så da blir du jo ikke såret eller forlatt.

Hvis det slik med "alle" du faller for.

Anonymous poster hash: 9612e...4a5

[AnonymBruker]

Om man skal leke hobbypsykolog, så faller du kanskje for de du ikke kan få fordi det er "tryggere"? Det er en som det ikke blir noe med, så da blir du jo ikke såret eller forlatt.

Hvis det slik med "alle" du faller for.

Anonymous poster hash: 9612e...4a5

Visste jo ikke dette da. Ble interessert før jeg visste det. Og nå er jeg bare frustrert fordi jeg føler jeg må legge denne interessen på is også! Fuck

Anonymous poster hash: 09722...01a

[AnonymBruker]

Hvordan forholder man seg til slikt da? Har ikke kjent han så lenge, så det er jo ikke sånn at det er noe på gang mellom oss enda, men jeg kommer til å omgås han mye fram til han reiser, og hadde håpa på å komme litt nærmere han. Skal jeg bare "late" som om han ikke skal reise vekk og prøve meg slik jeg ville gjort, likevel?

Anonymous poster hash: 09722...01a

[AnonymBruker]

Ingen som har noen tips til hvordan man forholder seg til noe slikt? Blæææh

Anonymous poster hash: 09722...01a

[Inwe]

Jeg møtte en mann sommeren før han skulle være i utlandet et halvt år. Vi var sammen så ofte vi kunne den sommeren og alt var egentlig helt fantastisk. Så dro han og jeg venta, selvom vi ikke hadde snakket om å vente på hverandre.

Han fikk dame i utlandet, jeg var knust. Det varte foråsvidt ikke når han kom hjem og dermed prøvde jeg å møte han. Han avviste meg aldri, men hadde alltid unnskyldninger til hvorfor det ikke passet.

Jeg fikk en annen kjæreste, og da kontaktet han meg igjen. Jeg sa med en gang jeg hadde funnet en ny, og har ikke hørt fra han etterpå. Altså på 6 år.

Så om det er verdt det heller ikke er opp til deg, jeg ville ikke vært sommeren for uten. Men snakk om hvordan det skal være mellom dere mens han er borte, om dere skal treffe andre heller ikke.

[AnonymBruker]

Jeg møtte en mann sommeren før han skulle være i utlandet et halvt år. Vi var sammen så ofte vi kunne den sommeren og alt var egentlig helt fantastisk. Så dro han og jeg venta, selvom vi ikke hadde snakket om å vente på hverandre.

Han fikk dame i utlandet, jeg var knust. Det varte foråsvidt ikke når han kom hjem og dermed prøvde jeg å møte han. Han avviste meg aldri, men hadde alltid unnskyldninger til hvorfor det ikke passet.

Jeg fikk en annen kjæreste, og da kontaktet han meg igjen. Jeg sa med en gang jeg hadde funnet en ny, og har ikke hørt fra han etterpå. Altså på 6 år.

Så om det er verdt det heller ikke er opp til deg, jeg ville ikke vært sommeren for uten. Men snakk om hvordan det skal være mellom dere mens han er borte, om dere skal treffe andre heller ikke.

Men problemet er jo at vi ikke har noe på gang (enda). Er ikke så lenge siden vi møttes, så greia er jo at det er fra nå av jeg vil begynne å bli bedre kjent med han, evt flørte, finne ut av om det kan være noe mer osv. Men jeg føler at den "planen" for å komme dit nå blir forpurret av at jeg vet han skal bort om noen måneder. Er det da noe vits å begynne på den prosessen...på en måte...

Anonymous poster hash: 09722...01a

[AnonymBruker]

...og vi kommer til å ses daglig, så kan likosm ikke unngå han heller... ååååeee.

Anonymous poster hash: 09722...01a

[AnonymBruker]

Åååååå han er så bra. Dette har blitt en tråd hvor jeg bare får ut frustrasjon, skjønner jeg. Blir gal.

Anonymous poster hash: 09722...01a

[lalaB]

Hvor lenge skal han være borte da? Og hvor skal han? Er det muligheter for at dere kan besøke hverandre noen ganger?

[AnonymBruker]

Hvor lenge skal han være borte da? Og hvor skal han? Er det muligheter for at dere kan besøke hverandre noen ganger?

Jammen neimen det er jo ikke noe mellom oss, jeg vil at det skal bli det (jeg vil prøve å bli bedre kjent, få ting til å skje osv) men når jeg vet at han forsvinner om noen måneder så blir det en slags brems. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Er det noe poeng å kjøre på slik jeg (i teorien) ville gjort hvis han ikke skulle dratt??? Aaaah har ikke "falt" for noen på mange år!!

Anonymous poster hash: 09722...01a

[lalaB]

Jammen neimen det er jo ikke noe mellom oss, jeg vil at det skal bli det (jeg vil prøve å bli bedre kjent, få ting til å skje osv) men når jeg vet at han forsvinner om noen måneder så blir det en slags brems. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Er det noe poeng å kjøre på slik jeg (i teorien) ville gjort hvis han ikke skulle dratt??? Aaaah har ikke "falt" for noen på mange år!!

Anonymous poster hash: 09722...01a

Jeg syns det kommer litt an på hvor lenge han skal være borte, og hvor han skal. Om det er mulighet for at dere kan fortsette å ha kontakt og bli enda bedre kjent med hverandre mens han er borte, så ser jeg ingen grunn til at du må la det ligge. Det kan jo være han er verdt å vente på??

Men, dersom det er snakk om at han skal på et militært oppdrag i Afganistan, eller noe i den duren, som gjør kommunikasjon vanskelig, så ville jeg nok holdt litt mer igjen..

[AnonymBruker]

Jeg syns det kommer litt an på hvor lenge han skal være borte, og hvor han skal. Om det er mulighet for at dere kan fortsette å ha kontakt og bli enda bedre kjent med hverandre mens han er borte, så ser jeg ingen grunn til at du må la det ligge. Det kan jo være han er verdt å vente på??

Men, dersom det er snakk om at han skal på et militært oppdrag i Afganistan, eller noe i den duren, som gjør kommunikasjon vanskelig, så ville jeg nok holdt litt mer igjen..

Han skal bare ut å reise. I noen måneder. Kommer tilbake til Norge igjen, liksom. Hvis det viser seg at han kan være litt interessert og vi får til "noe" før han drar så klarer jeg fint å vente på han, men det gjør det jo litt mer komplisert. Er ikke så lenge siden vi møttes første gang, så ting blir litt innskrenket tidsmessig.

Akk. Og ve.

Får kanskje bare se an hvordan tiden frem til han drar forløper

Anonymous poster hash: 09722...01a

[Bloggleseren]

Jeg ville prøvd å bli bedre kjent med ham Ville ikke gått glipp av en virkelig bra fyr fordi han skulle reise vekk noen måneder. Det fikser dere hvis dere faller for hverandre.

[AnonymBruker]

Jeg er jo så dårlig på sånne ting uansett, pleier å bruke kjempelang tid på å mobilsere meg. Hahaha, men han er så bra!
Og det er så spennende, men han er jo en gjennomfyrt trivelig fyr, så det er så vanskelig å vite hvordan han liker meg. Jeg blir 14 år igjen, selv om jeg er ganske mye eldre enn det :D

Anonymous poster hash: 09722...01a

[AnonymBruker]

Dette er seriøst helt forferdelig. Jeg liker han mer og mer. Vi ses daglig, men det er gjennom jobb. Vi har en forholdsvis "uformell" jobb og det er en del rom for at vi får prata litt, tulla og sånn, men likevel er jo det at det er en jobb-relasjon noe som også gjør det litt rart å skulle ta forholdet vårt til fritiden, iallefall når vi enda ikke har kjent hverandre så innmari lenge.
Det som imidlertid er, er at vi ganske kjapt har fått en bra tone. Vi har helt lik humor, tuller og ler mye, og jeg (inbiller meg?) at han ser en del på meg. Vi har hatt noen øyeblikk der jeg føler at vi har sett litt for mye på hverandre (for eksempel), og han tuller litt ekstra med meg, henvender sge ofte til meg om jeg er der, og en dag benytta han sjansen til å "ta" på meg.
MEN, så er jo greia at han er veldig hyggelig da, jeg ser han som en trivelig og morsom person blant alle, men vet at ikke alle opplever det akkurat slik som meg, så jeg vet ikke jeg.
Vi har deltatt på ett arrangement utenom jobb sammen, det var utrolig morsomt og hyggelig, da fant jeg enda mer ut at vi har en bra kjemi!! Men bakdelen var at han ikke var med så lenge, og det plager meg, av flere grunner. For det første fordi hvis jeg skal ha noe håp om å komme noen vei med han så har jeg ikke mer enn tiden av veien, og fordi jeg tenker at "hvis han hadde vært litt interessert i meg så hadde han blitt osv". Det siste der kan jeg forsåvidt skjønne, at han ikke var, siden vi andre kjente hverandre ganske godt og det fort kunne føles kleint å skulle henge på oss osv, men uansett.

Det største problemet mitt nå er sikkert at jeg blir så utålmodig. Det er jeg i utgangspunktet, og blir hvertfall det nå, når je vet at ting må gå fort hvis det skal være noe håp.
Og da passer det dårlig at jeg er en person som samtidig trenger en del tid før jeg blir komfortabel. Også trekker jeg konklusjoner kjemperaskt, og legger alt i grus av småting (som nevnt over) samtidig som mye annet tyder på at vi om ikke annet iallefall har en veldig bra tone/kjemi/kontakt.

Jeg har litt behov for å få dette ut, og kanskje "snakke" med noen om det, selv om jeg skjønner at folk her ikke kan vite noe om hvordan det ligger an. Men mange i min omgangskrets kjenner til han, så vil ikke snakke med dem om det. Pluss at jeg føler jeg jinxer alt hvis jeg nevner at jeg liker noen

Takk hvis noen gidder lese og gi meg et eller annet tilbake

Anonymous poster hash: 09722...01a

[AnonymBruker]

Tror jeg trenger litt hjelp til å roe meg ned også. Har et alt for stort behov for bekreftelse, og må vite/finne ut med en gang.
Klarer jo å tøyle meg i forhold til han det gjelder, men det er kjempeslitsomt at jeg ikke klarer å nyte det at jeg faktisk har klart å få interesse for noen. Det har nok med mine dårlige erfaringer å gjøre, jeg blir bare kjempefokusert på å finne ut av ting, tenke hvordan jeg skal få det til, osv osv. Også blir jeg jo stressa, tenker for mye frem i tid og ting blir fort svarthvitt, enten liker han meg eller så liker han meg ikke
Men i denne situasjonen er det jo ikke så rart jeg må tenke frem i tid og omtrent se på klokka da. Men sånn uansett så er det jo slik at det som kanskje ligger litt til grunn er at jeg ikke vil "kaste bort" noen måneder på å gå rundt å like noen hvis jeg ikke kan vite om det kommer til å lykkes..på en måte. Erfaringsmessig for min del så går alt i vasken og jeg er så lei av å da bruke masse tid på å gå rundt å håpe, tro osv når det bare ender med ingenting uansett!
Men kom gjerne med noen tips til hvordan jeg kan takle det. Klarer ikke sitte hjemme og kose meg med ting fordi jeg bare sitter og tenker på hvordan jeg kan få løst dette, og hvordan jeg kan få kommet nærmere han, hvordan kan jeg få lirket fram bekreftelse..blablabla, helt forferdelig slitsomt

Anonymous poster hash: 09722...01a

[AnonymBruker]

Ingen som hadde noen tanker eller erfaringer eller tips å dele med en frustrert stakkar, altså?

Anonymous poster hash: 09722...01a