Urolig baby - tre uker gammel

[AnonymBruker]

Hei..

Hun er 3 uker gammel og hun er veldig urolig. Det har først skjedd den siste uken..Hun veiver og kaver med hendene, og det virker som om hun gjør alt hun kan for å ikke sovne.

Den første uken var ganske fin, mat sen kveld, midt på natt og tidlig morgen, og hun sovnet igjen. Nå som melka har kommet for fullt er det andre boller. Alltid etter mating så hikker hun, og da blir hun selvfølgelig våken igjen.. Så kan hun få vondt i magen, så da blir det å gå rundt til det går over. Det kan vare så lenge at det da er tid for neste amme-runde og sånn går det rundt... Hun ligger i senga si og lager knitrelyder osv men det går aldri over til søvn, det blir alltid mer grining, og jeg må ta henne opp.

Hun er stjernekikker, men har ikke merket om hun har noe problem pga dette?

Amme-teknikken er på bedringens vei, og hun er veldig ivrig og gaper høyt. Hun slipper også selv og det virker som hun er fornøyd. Gråter aldri ved puppen. Det hjelper ikke å amme i søvn, da hun våkner uansett.

Smokk? Når hun på et tidspunkt spytter den ut våkner hun igjen.

Aner ikke hva jeg skal gjøre... Noen tips? Noen som kan si at de har hatt samme erfaringer? Jeg er desperat etter å høre at ting blir bedre for akkurat nå ser jeg ikke noe lys i tunnellen og kan sitte å gråte mens hun ammer og har dårlig samvittighet for at jeg ikke føler glede...

Anonymous poster hash: 86800...0b0

[AnonymBruker]

Ikke sikkert det er det du vil høre, men jeg kan si deg det at dette høres veldig vanlig ut.

Men det er slik det er å ha nyfødt/baby. Litt uforutsigbart og det meste skjer på babyens premisser.

Vet ikke helt hvorfor du syns dette er så fælt at du gråter over det? Men du er kanskje litt sliten og det er ikke helt slik du hadde sett det for deg?

Reaksjonen din kan skyldes at at du bare er sliten, men det kan også være en begynnende fødselsdepresjon.

Om du snart skal på helsestasjonen og du fortsatt ikke ser lys i tunnellen ville jeg tatt det opp med helsesøster.

Anonymous poster hash: 86d4a...d2d

[Gjest Tekola]

Det er helt normalt, og det kommer til å gå over!

Jeg var overbevist om at jeg aldri skulle få sove alene igjen, med en baby som kun ville sove på meg. Men plutselig en dag var det ikke snakk om å klare å sove lenge på meg, så ikke ved siden av meg og nå ligger hun og sover helt av seg selv i vuggen sin.

Men om det kjennes såpass tungt for deg, så er det absolutt ingen skam i å ta det opp med helsesøster! Om det som AB over meg skriver skulle være en begynnende fødselsdepresjon, så er det bra å få tatt tak i det tidlig. Og er det ikke det, så er det uansett godt å få høre fra helsepersonell at alt er som det skal med babyen din, selv om det er slitsomt akkurat nå!

Det har i hvert fall vært mye trøst for meg i å tenke på at med babyer så går det aller meste av problemer over. I hvert fall når det kommer til søvn og slikt. Hun er bare tre uker, dere lærer fortsatt hverandre å kjenne, og ikke minst, hun har fortsatt mye av systemet sitt som skal på plass!

Selv satt jeg og gråt nesten hver gang hun skulle ha mat, fordi vi strevde med at jeg ikke hadde nok melk. Jeg ble sår, hun var sinna og sulten og til slutt var jeg der at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjør av meg eller henne. Det var beintøft. Og det var først da hun var rundt åtte uker at jeg faktisk følte meg som mammaen hennes og ikke bare som en som måtte prøve å ta vare på henne. Men jeg hadde gode mennesker rundt meg som minnet meg på at det kom til å bedre seg på en eller annen måte. For det gjør det alltid! Men det er aldri for tidlig å be om hjelp og støtte fra helsesøster! Uansett hvorfor

[AnonymBruker]

Kolikk, kanskje?

Anonymous poster hash: 12daa...bed

[Mohair]

Jeg måtte la gutten sovne på brystet mitt før jeg kunne legge han ned.

[Kardinal]

Dette her var seriøst noe jeg kunne skrevet når jeg fikk jenta mi!!!!

Urolig, hikking, stjernekikker osv...

Hva som hjalp oss? Jeg gikk til kiropraktor med henne. Og det var en grunn for at hun var slik. Fant låsninger i bekken, rygg og nakke. Er ikke sikkert at dette er problemstillingen hos dere, men vær så snill å skjekk det opp! Jeg fikk en helt annen unge etterpå. Da kunne hun sovne når jeg trillet vogna. Men sørg for å gå til noen som er kjent for å være flink med barn

En ting er iallefall sikkert, og det er at om vi får flere barn, skal vi innom Kiropraktoren på vei hjem fra sykehuset...

[Gjest Tekola]

Manuellterapeut kan også være verdt å sjekke ut, i så fall. Og det er gratis for barn under 12 år

[Kardinal]

Og ang tutt. Et tips jeg fikk fra kiropraktoren var å prøve ut tutter med forskjellig form. For det viste seg at jenta vår ikke klarte å holde fast tutter som var helt flate.

[Redbull]

Jeg anbefaler på det sterkeste å svøpe

[Vera Vinge]

Jeg blir litt undrende til at det alltid nevnes fødselsdepresjon i slike tråder. Ts har hatt det tøft den siste uka, og jeg syns det blir voldsom å antyde sykeliggjøring allerede. Det er veldig krevende å ha en nyfødt baby, og om baby er mye urolig og man kanskje i tillegg sover dårlig, er det ikke rart om man blir fortvilet og gråter. Med det første barnet har man heller ikke erfaringen med at ting har en tendens til å gå over heller.

Egentlig syns jeg det høres ut som du har hatt en veldig rolig baby de første ukene. Vanskelig å si om det du beskriver nå den siste uka er mer enn normal nyfødturo. Men ville absolutt ringt helsestasjonen og bedt om å få snakke med dem. For å høre om det er normalt, få tips, støtte.

[AnonymBruker]

Kan være pga låsninger i nakke/rygg. Bestill time hos manuellterapeut så fort som mulig. Det er gratis!

Mens du venter på time er d bare å prøve å være nøye på rapingen, la babyen sove på deg osv...

Anonymous poster hash: 4b16b...b73

[Vera Vinge]

Glemte en ting. Kan være verdt å sjekke om det å være stjernekikker medfører belastning på nakken. Ingen fortalte meg at nakken kan få seg en trøkk om man ligger i seteleie og i tillegg tas med tang. Hadde jeg visst det, hadde jeg lagt sammen to og to tidligere. Uro er jo normalt hos nyfødte, men det går en grense. Om du mistenker at babyen plages av nakke/mage, kan det være verdt å sjekke hos manuellterapeut.

[Mafalda]

Enig i at det er lurt å holde et øye med utviklingen og se om problemene vedvarer, eventuelt prøve forskjellige metoder og se om det har noen virkning.

Samtidig tenker jeg at dette egentlig høres veldig normalt ut. Det går opp og ned, og så litt ned og opp- det er babyer i et nøtteskall, det. Vaner varer sjelden lenge når de er helt små, både på godt og vondt. Problemer kommer og går, ofte utenfor vår kontroll. Men det blir mer oversiktlig og håndterbart etterhvert som tiden går og de vokser til.

Noen perioder er svært slitsomme, men det betyr ikke nødvendigvis at det er noe galt med babyen. Men stor klem til ts uansett, for det er fryktelig slitsomt når man prøver alt og litt til, og mini likevel ikke er fornøyd.