barna hater meg. hvorfor?

[håp71]

Hei. Dette er en lang historie som jeg skal oppsummere litt. Har levd med en mann i 19 år som har mushandlet meg fysisk og psykisk opp gjennom årene. Har hele veien trodd på at det skulle bli bedre. Nå har jeg endelig klart å sette ord og følelser på det som har skjedd når jeg har fått en trygg og god samboer. Problemet mitt i alle år er at han sannsynligvis er psykopat. Han har manipulert de jeg har spørt om hjelp i alle år. De har manipulert ungene mine. Den eneste han ennå ikke har klart å gjøre det med er min yngste datter på 14. Hun har nå tørt å si imot og forteller om hvordan faren sin er. Hun har også sett en del av den fysiske volden. Mine eldste døtre på 19 og 21 støtter faren sin og forteller at det er min skyld alt sammen. De har lukket ører og øyne i alle år. Går det an at denne mannen som psykopat har fått jentene mine til å tro på at ting ikke har skjedd selv om de åpenlyst har sett det. Hvordan er en psykopat? ? Nå vil ikke jentene ha noe med meg å gjøre. Heldigvis har jeg den sterke jenta mi på 14 som nå tør å stå fram. Problemet videre er at hun bor delt hos oss. Hun tør nesten ikke være hos faren sin fordi han er så stygg med henne psykisk. Setter hunden hennes i bilen om natta når hun ikke gjør som hun sier. Sier at hun havner på psyk når hun blir voksen osv. Splitter de eldste døtrene våre mot hverandre.Hva skal jeg gjøre? Kan jeg håpe på en rettferdighet til slutt? Skal jeg gi gaver til døtene mine som nå er voksne når de ikke vil ha noe med meg å gjøre?? Dette er en forferdelig situasjon. Dette er ikke en historie som er ord mot ord fordi jeg har så mange vitner og annen dokumentasjon på det som har skjedd. Allikevel tror ikke de voksne døtrene megEr det noen som har noen gode råd??? Har fortsatt et håp

[Teriyaki]

Psykopater er eksperter på manipulasjon, unnvikelse og ikke minst - å legge skylden over på andre. Så er absolutt ikke usannsynlig at han har fått døtrene dine tilå tro at det er du som er problemet, ikke han.

Hvis du har håndfaste bevis på at han har mishandlet deg så kan du vel vise dem disse. Men først og fremst burde du prøve å ta en lengre samtale med jentene hvor du begynner med å spørre hva som er grunnen til at de ikke vil ha kontakt. Når de da har fortalt sine (uriktige?) Grunner, så kan du realitetsorientere dem og fortelle dem hvordan du har hatt det alle disse årene. Kanskje høre med 14-åringen om hun vil åpne seg for søsteren sin.

Har selv vitnet i rettssak som 16-åring mot min eks-stefar, så vet at det er vanskelig å overbevise omgivelsene om at man faktisk snakker sant om at denne tilsynelatende perfekte mannen ikke er så veldig perfekt bak husets lukkede dører.

[tingeling]

Hei TS

For en forferdelig situasjon. Yngste datteren din er 14, såvidt jeg vet har de da sterk innvirkning på hvor de ønsker å bo. Når det gjelder de to eldste ville jeg definitivt fortsatt å sende gaver, og ikke minst legge mye i å skrive bursdagskort. Og sende små meldinger i ny og ne. Vis at du fortsatt elsker dem, selv om de ikke vil ha kontakt akkurat nå. Ikke press dem, men vise at du er der hvis de noen gang trenger deg.

Lykke til:)

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst med en far som var alkoholiker og hadde psykopatiske tendenser. Han slo vel aldri direkte, men drev psykisk terror. Mot mamma var han til tider grusom.

Du må ikke tro at barna ikke innerst inne vet hva som har foregått. Det vet de nok meget godt! Men når man har far og mor på "hver side" på denne måten blir det utrolig mye forvirring i et barnesinn.

Jeg kan bare snakke for meg selv: Da jeg kom i tenårene gjorde jeg opprør mot mor. Jeg ble vanvittig sint på henne og til tider tok jeg pappa sin side (til tross for at jeg avskydde han) uten at jeg den gang forsto hvorfor. Jeg tok ut alt av sinne på mamma..

I dag når jeg er blitt godt voksen (over 40) og de begge er borte, forstår jeg at jeg dypest sett var rasende på mor som lot seg kue, og ikke minst som lot oss ungene gå igjennom det vi gjorde. For selv om hun prøvde å skjule og dekke over, så led vi veldig. Dette, sammen med redsel for far, gjorde at det var vanskelig å stå opp for mamma mot pappa.

Så jeg tror nok barna dine vet. Men å "velge side" for enten mor eller far er bortimot en umulig oppgave for barn. Du må huske at de har bare en pappa, og de elsker han til tross for alt.

Det er jo også slik at det er den en er tryggest på som får alt sinnet! Derfor kan det "slå litt feil ut" så og si.

Jeg synes du skal bestrebe deg på å sette deg inn i barna sine følelser rundt dette framfor å være så opptatt av hvordan de er overfor deg. Du bør også være bevisst på din egen rolle i det hele. Legg vekt på å fortelle og vise hvor glad du er i dem framfor å få de til å forstå hvor fæl faren deres var. Alle har ulike måter å takle ting på. Det blir feil å si at du vil ha rettferdighet. Du valgte jo denne mannen og valgte å holde ut med han i 19 år. Nå takler døtrene dine dette på sitt vis, og det er muligens den eneste måten de klarer å takle det på.

Vær også bevisst på å ikke lesse ting over på hun på 14. Jeg var selv minstebarnet og vet hvor utrolig lett det er å ta på seg for mye av foreldrenes problemer når man er sistemann ut av redet.

Anonymous poster hash: c0bb6...187