Er det forskjell på å ha sønner og døtre?

[AnonymBruker]

Dere som har både sønner og døtre, er det noen forskjell?

Blir mødre mer knyttet til døtrene, og fedre til sønnene?

Anonymous poster hash: 9abc8...52f

[Snakkis]

Jeg personlig tror ikke det er noe forskjell selv om jeg bare har sønner.

[Anerikke]

Syns det er masse forskjell! Lillegutt har noen ekstra gear, som storesøster aldri har hatt.

[Gjest Magdalene]

Har en av hver og det er ingen forskjell, bort sett fra at de selvsagt er to forskjellige individer, akkurat som to søstre er.

Like aktive begge to.

[AnonymBruker]

Ja det er stor forskjell, i hvertfall på mine!

Storesøster har alltid vært liten, småspist og rolig.

Lillebror er stor, altetende og suttrete. Han er også en turbo.

Jeg blir 1000 ganger mer sliten etter en dag hjemme med han, enn jeg ble når jeg var hjemme med jenta.

Og ja, jeg har knyttet med til jenta på en annen måte en gutten, men jeg elsker dem selvsagt begge to:)

Også er det myyye mer stas å kle på jenta kjoler, sette opp håret osv, enn det er å kle på gutten de kjipe gutteklære som det er dårlig utvalg på....

Anonymous poster hash: 580b8...a53

[Gjest Magdalene]

Også er det myyye mer stas å kle på jenta kjoler, sette opp håret osv, enn det er å kle på gutten de kjipe gutteklære som det er dårlig utvalg på....

Anonymous poster hash: 580b8...a53

Da lurer jeg på hvor du leter etter klær?

Jeg har hvertfall ufattelig mye fint til sønnen min. Uten for mye dill og mønster og skrikende farger.

[Thomasine]

Uffda...jeg ville ikke hatt gutt om jeg fikk velge etter å ha lest uttalelsene til anonym 19.58...

Jeg har selv 3 gutter og de er flotte!! Men de er barn og det går en kule varmt innimellom, ja...

Selv er jeg en skikkelig pappajente og har alltid vært det. Elsker mamma også, men det er NOE med pappa da... Har hørt "uttrykk" som pappajente og mammagutt? Stemmer i vår familie...

Ellers vil jeg bare fortelle om mannen min og søsteren. Der var det han som var rolig og sindig, mens datteren var den som kjeftet, kranglet , fikk hysteriske anfall (helst mot mor, ja...), glemte å si ifra hvor hun var og hadde mange jentekonflikter!! Dette forteller de selv i dag også!

Så konklusjonen er vel omtrent som følger:

du finner alle slag jenter OG gutter...

[Gjest Conradine]

^{Jeg er kanskje ikke den rette til å uttale meg siden jeg har to sønner og ingen døtre.}

^{Men jeg føler for å slå hull på mytene om at alle gutter er noen viltre rabagaster som aldri kan sitte i ro og som sliter ut alle hjemme.}

^{Mine sønner er verdens snilleste og beste .. Jeg elsker dem mer enn livet selv, og vi er sterkt knyttet til hverandre selv om de er voksne og flyttet hjemmefra begge to.}

^{Og stygge gutteklær?? Hva i all verdens navn og rike er det folk mener? Blir helt sjokka over hva noen får seg til å si.}

^{Barn er ikke noe man eier .. man har de til låns for å gi de den beste start på livet. Og hvilken start får gutter som vokser opp med en mor som heller ville hatt en datter for de har lyst til å stelle håret deres og kjøpe flotte kjoler?}

^{Og en annen ting .. jeg har et langt tettere og bedre forhold til sønnene mine enn hva mine svigerdøtre har til sine mødre. Er selv vokst opp med et tett og godt forhold til min mor, men ser at det slett ikke er en selvfølge at jenter knytter seg til moren sin mer enn sønner gjør. Et godt forhold til barna kommer ikke av seg selv, det er noe man opparbeider gjennom alle år fra fødsel til de blir voksne .. og man må fortsette å jobbe aktivt med forholdet også etter at ungene flytter hjemmefra.}

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje gutter er litt enklere i puberteten..

Man merker vel forskjellen litt mer når barna blir voksne, guttene finner seg gjerne en kone og "forsvinner" litt, imens døtrene gjerne holder kontakten til tross for mann og barn.

Anonymous poster hash: f7094...5a8

[AnonymBruker]

^{Jeg er kanskje ikke den rette til å uttale meg siden jeg har to sønner og ingen døtre.}

Et tips: Hvis du synes skriften på forumet er for liten bør du heller sette den opp i nettleseren din. For de av oss som har nettlesere som er tilpasset den vanlige skriften blir skriften i innlegget ditt fryktelig stor og slitsom å lese. Du kan endre størrelsen ved å trykke ctrl og + eller ctrl og -.

Anonymous poster hash: 4d256...f1d

[Mafalda]

Jeg synes det er helt innlysende at forholdet mellom foreldre og barn dreier seg langt mer om personlighet enn om kjønn.

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt og ei jente. Jeg er like knyttet til de begge to. Jenta er såkalt guttejente, aktiv, hater kjoler og langt hår. Gutten er følsom og mer sårbar og ikke like tøff. Han knyttet seg til kosedyr og har egen dukke. Hun har ikke samme tilknytning til kosedyr og dukker. Begge likte seg i skogen og begge syntes det var stas å være med på å skifte dekk. Dog var han mer på å skru og verktøy. I tenårene var de like greie. Så jeg tror mer på personlighet enn kjønn.

Anonymous poster hash: 1e892...388

[Teriyaki]

Da lurer jeg på hvor du leter etter klær?

Jeg har hvertfall ufattelig mye fint til sønnen min. Uten for mye dill og mønster og skrikende farger.

Enig. Har klær i alle farger til gutten min, og har ingen klær med skrikende tegneserie-figurer etc. Tøffe, søte og pene klær, men ingen av disse grusomme klærne med stygt mønster og dill får bli med hjem til oss. Null problemer med å finne flotte klær.

Selvsagt litt bedre utvalg på jenteklær, men ikke så ille at jeg ser på det som et problem. Dette var mye verre før.

Jeg har bare en gutt, men tror dette med kjønnsforskjeller egentlig bunner mer ut i personlighetsforskjeller. Man finner jo rolige gutter og brautende jenter, så dette går nok mer på at det er forskjellige individer.

Endret 20. september 2013 av Teriyaki

[AnonymBruker]

Ja det er stor forskjell, i hvertfall på mine!

Storesøster har alltid vært liten, småspist og rolig.

Lillebror er stor, altetende og suttrete. Han er også en turbo.

Jeg blir 1000 ganger mer sliten etter en dag hjemme med han, enn jeg ble når jeg var hjemme med jenta.

Og ja, jeg har knyttet med til jenta på en annen måte en gutten, men jeg elsker dem selvsagt begge to:)

Også er det myyye mer stas å kle på jenta kjoler, sette opp håret osv, enn det er å kle på gutten de kjipe gutteklære som det er dårlig utvalg på....

Anonymous poster hash: 580b8...a53

Det har ikke falt deg inn at barn har forskjellige personligheter?

Jeg har to gutter, og de er veldig forskjellige. En rolig og "intellektuell" type, og en aktiv og fysisk. Forskjellene i personlighet kan ikke forklares med kjønn. Folk er forskjellige, sånn er det.

Anonymous poster hash: 8bdd6...546

[Vera Vinge]

Ja det er stor forskjell, i hvertfall på mine! Storesøster har alltid vært liten, småspist og rolig.Lillebror er stor, altetende og suttrete. Han er også en turbo. Jeg blir 1000 ganger mer sliten etter en dag hjemme med han, enn jeg ble når jeg var hjemme med jenta. Og ja, jeg har knyttet med til jenta på en annen måte en gutten, men jeg elsker dem selvsagt begge to:) Også er det myyye mer stas å kle på jenta kjoler, sette opp håret osv, enn det er å kle på gutten de kjipe gutteklære som det er dårlig utvalg på.... Anonymous poster hash: 580b8...a53

Jeg hører mange klage på utvalget i gutteklær. Det stemmer sikkert at det er mer å velge i for jenter, men det har vel ned smak å gjøre også. Tipper at det er like vanskelig eller lett å unngå bare rosa for jenter som blått og superhelter for gutter. Jeg syns ikke det jeg streifer forbi i jenteavdelingen umiddelbart er tiltalende for meg. På samme måte som jeg syns det er mye stygt til gutter. Men jeg leter meg heller ikke i hjel for å finne fine gutteklær. Jeg foretrekker å unngå blått i hovedsak, fordi jeg er litt lei av å se blått på gutter. Det gjør det litt vanskeligere å finne klær, men langt fra umulig. Å handle klær til sønnen min er ikke noe jeg bruker mye tid på. Og så innser jeg at jeg syns det er overraskende morsomt å finne fram klær når han skal pynte seg. Det fins nemlig pynt til gutter også. Sleng på en fin vest f.eks, og kombiner fine farger, så blir det plutselig morsomt å pynte dem også når man skal i selskap.

Ellers hadde nok jeg også en oppfatning av at smågutter var mye mer krevende enn småjenter før jeg fll barn selv. Overraskelsen ble derfor stor da jeg fikk en rolig gutt som både er aktiv og liker å sitte og pusle med ting, samt som opplever det som toppen av lykke når han får være med å bake eller røre i gryta. Ser jo at han ikke er den eneste gutten som ikke er helt turbo (han blir 2 til vinteren, for øvrig). Det er godt mulig smågutter som gruppe er mer aktive enn jenter, men det er over hodet ingen regel som gjelder for alle.

Tror også at tilnytning til barna handler om helt andre ting enn kjønn.

[Gjest Conradine]

Et tips: Hvis du synes skriften på forumet er for liten bør du heller sette den opp i nettleseren din. For de av oss som har nettlesere som er tilpasset den vanlige skriften blir skriften i innlegget ditt fryktelig stor og slitsom å lese. Du kan endre størrelsen ved å trykke ctrl og + eller ctrl og -.

Anonymous poster hash: 4d256...f1d

Hehe .. takk for tipset - jeg er redd jeg trenger nye briller.

[AnonymBruker]

^{Og en annen ting .. jeg har et langt tettere og bedre forhold til sønnene mine enn hva mine svigerdøtre har til sine mødre.}

Min erfaring er helt motsatt. Jeg og venninnegjengen snakket om dette en gang og alle kvinnene hadde mye nærere forhold til sin egen mor enn mannen hadde til sin mor. Straks en mann får kjæreste/kone blir dessverre hans mor skjøvet litt ut, det er slik jeg opplever det.

Jeg føler det ikke naturlig å snakke like personlig med min svigermor som jeg gjør med min egen mor, og min mann er som menn flest og sitter ikke akkurat og deler følelsene sine med foreldrene, så svigermor er ikke den jeg/vi sitter og har lange samtaler med om bryllup, svangerskap, barna våre osv. Hun blir selvsagt inkludert, men det blir på en annen måte enn min mor blir. Synd, men sant.

En sønn er en sønn til han får sin viv, en datter er en datter hele sitt liv.

Anonymous poster hash: fc478...81d

[Vera Vinge]

Min erfaring er helt motsatt. Jeg og venninnegjengen snakket om dette en gang og alle kvinnene hadde mye nærere forhold til sin egen mor enn mannen hadde til sin mor. Straks en mann får kjæreste/kone blir dessverre hans mor skjøvet litt ut, det er slik jeg opplever det.Jeg føler det ikke naturlig å snakke like personlig med min svigermor som jeg gjør med min egen mor, og min mann er som menn flest og sitter ikke akkurat og deler følelsene sine med foreldrene, så svigermor er ikke den jeg/vi sitter og har lange samtaler med om bryllup, svangerskap, barna våre osv. Hun blir selvsagt inkludert, men det blir på en annen måte enn min mor blir. Synd, men sant. En sønn er en sønn til han får sin viv, en datter er en datter hele sitt liv. Anonymous poster hash: fc478...81d

Og i min vennegjeng er det gjennomgående ikke sånn. Så er vel vanskelig å si noe om de greiene der ut fra egen erfaring.

Jeg har faktisk et nærmere forhold til min svigermor enn min egen mor. Og mannen min og hans brødre har alle nært forhold til sin mor selv om de alle har partnere. Det ordtaket du nevner er for øvrig noe av det største tullet jeg hører.

[Gjest Conradine]

Min erfaring er helt motsatt. Jeg og venninnegjengen snakket om dette en gang og alle kvinnene hadde mye nærere forhold til sin egen mor enn mannen hadde til sin mor. Straks en mann får kjæreste/kone blir dessverre hans mor skjøvet litt ut, det er slik jeg opplever det.

Jeg føler det ikke naturlig å snakke like personlig med min svigermor som jeg gjør med min egen mor, og min mann er som menn flest og sitter ikke akkurat og deler følelsene sine med foreldrene, så svigermor er ikke den jeg/vi sitter og har lange samtaler med om bryllup, svangerskap, barna våre osv. Hun blir selvsagt inkludert, men det blir på en annen måte enn min mor blir. Synd, men sant.

En sønn er en sønn til han får sin viv, en datter er en datter hele sitt liv.

Anonymous poster hash: fc478...81d

Det uttrykket er garantert ikke mine sønner enige i.

Mine svigerdøtre drøfter svangerskapene sine med meg - men jeg er nok sikker på at de føler de snakker åpnere og lettere med sine egne mødre, det er jo helt normalt. Akkurat som at guttene mine er langt mer knyttet til meg og faren enn til sine svigerforeldre.

Men klart det er forskjell på svigerdøtre også. Har jo lest om kvinner her på KG som ikke orker feire jul med sine svigerforeldre. Jeg er glad for at jeg har voksne og fornuftige svigerdøtre som feirer annenhver jul med oss og annenhver jul med sine egne foreldre .. Svigerdøtrene mine stikker også ofte innom oss på besøk selv om sønnene våre ikke er med bestandig .. De kommer rett og slett fordi de har lyst og fordi de setter pris på oss.

[AnonymBruker]

Ingen regel uten unntak, og individuelle erfaringer er sånn sett ikke så interessante. Jeg tror det på gruppenivå er vanligere at kvinner har nært forhold til, og snakker personlig med, foreldrene sine enn at menn gjør det.

Anonymous poster hash: fc478...81d