Lov å være i dårlig humør?

[Gjest Anonym_gjest]

Jeg er på besøk hos mor og far over helgen, og idag er jeg på litt dårligere humør enn igår.. Jeg har tidligere hatt problemer med sinne og hatt vanskelig for å kontrollere det, og det har gått utover de jeg er tryggest på (familie). Men føler nå at det ikke er et problem lenger. Til tross for det så får jeg kjeft hver gang jeg er på litt dårlig humør og det virker som familien er redde for at jeg skal få et utbrudd igjen (noe som ikke har skjedd siste to år). Jeg sitter derfor og lurer på om jeg skal holde maska og alltid smile og være glad, selv om det er falskt, eller faktisk bare være på dårlig humør så får de si hva de vil?

Grunnen til at jeg er på dårlig humør er faktisk for at kjæresten og jeg har kranglet en god del i det siste og vi har nå funnet ut at det ikke skal være mer oss.. Dette vet mamma..

[Gjest Geesus]

Hva med å si det til familien? At du ønsker at de skal roe seg litt ned de også siden du ikke har hatt noe sinneutbrudd på to år ? (gratulerer forresten, godt gjort)

[Gjest Morgun]

Hvis du klarer å holde maska overfor dine foreldre så er jo det best. Du er ikke et lite barn lengre som foreldrene dine skal tåle alle slags nykker fra. Det har noe med høflighet og respekt å gjøre, du er jo faktisk på besøk i deres hjem. Du kan jo snakke med moren din om dette hvis du føler for det og er lei deg, men å gå rundt å kjefte og smelle og slamre med dører får du holde deg for god til.

Endret 20. september 2013 av Morgun

[Gjest Anonym_gjest]

Hvem har sagt at jeg går rundt og smeller med dører og kjefter og skriker? Det gjør jeg absolutt ikke. Når jeg er i dårlig humør så orker jeg ikke å prate og rett og slett ikke er så super positiv i mine svar. Og da begynner kommentarene. Jeg mener at man ikke alltid kan være super positiv og glad. Selv om jeg er på besøk hos dem så betyr ikke det at det ikke er mitt hjem, ifølge dem ihvertfall er jeg ingen gjest.

[Gjest Morgun]

Hvem har sagt at jeg går rundt og smeller med dører og kjefter og skriker? Det gjør jeg absolutt ikke. Når jeg er i dårlig humør så orker jeg ikke å prate og rett og slett ikke er så super positiv i mine svar. Og da begynner kommentarene. Jeg mener at man ikke alltid kan være super positiv og glad. Selv om jeg er på besøk hos dem så betyr ikke det at det ikke er mitt hjem, ifølge dem ihvertfall er jeg ingen gjest.

Nei, da er det vel greit, da? Da kan du jo bare gå inn på rommet ditt og lukke døra eller gå deg en tur?

[Gjest Anonym_gjest]

Nei, da er det vel greit, da? Da kan du jo bare gå inn på rommet ditt og lukke døra eller gå deg en tur?

Nei, det er ikke det. Problemet er at min kjære mor tar alt så personlig, så så fort jeg ikke orker å prate (med noen i det hele tatt) så tar hun det personlig og blir såret. Samme er det om hun sier noe til meg og jeg er ikke så glad, så tar hun det personlig. Så av hensyn til henne burde jeg holde maska 24/7, men det føles ikke helt riktig, for det er ikke normalt å være super glad hele tiden..

[Gjest Morgun]

Nei, det er ikke det. Problemet er at min kjære mor tar alt så personlig, så så fort jeg ikke orker å prate (med noen i det hele tatt) så tar hun det personlig og blir såret. Samme er det om hun sier noe til meg og jeg er ikke så glad, så tar hun det personlig. Så av hensyn til henne burde jeg holde maska 24/7, men det føles ikke helt riktig, for det er ikke normalt å være super glad hele tiden..

Da er det vel bedre å ikke være på besøk hos foreldrene dine når du er i dårlig humør? Kan du ikke bare dra hjem?

[Gjest Wanderlust]

Sett deg ned med dem og fortell hva du føler. Det er den eneste muligheten til å ordne opp og få fortståelse med mindre du vil gå rundt og late som ingenting. Det er klart man ikke ønsker å sette opp en fasade for nærmeste familie.

[Gjest Anonym_gjest]

Da er det vel bedre å ikke være på besøk hos foreldrene dine når du er i dårlig humør? Kan du ikke bare dra hjem?

Jeg bor mange timer unna, så jeg er på besøk iblant. Men er det ikke greit å bli litt i dårlig humør når det oppstår ting som er vanskelige? Dessverre blir det sånn at jeg blir i dårlig humør når kjæresten og jeg finner ut at vi ikke skal være sammen lenger.. Det er kanskje feil av meg og jeg bare burde sette meg på bussen og dra hjem? Mor er jo voksen hun også, og må jo skjønne at ikke alt handler om henne og ikke alt er personlig ment mot henne. Det er jo selvfølgelig aldri meningen å såre henne, men jeg kan ikke si/ikke prate noenting uten at det sårer henne og hun tar det personlig..

[Gjest Morgun]

Jeg bor mange timer unna, så jeg er på besøk iblant. Men er det ikke greit å bli litt i dårlig humør når det oppstår ting som er vanskelige? Dessverre blir det sånn at jeg blir i dårlig humør når kjæresten og jeg finner ut at vi ikke skal være sammen lenger.. Det er kanskje feil av meg og jeg bare burde sette meg på bussen og dra hjem? Mor er jo voksen hun også, og må jo skjønne at ikke alt handler om henne og ikke alt er personlig ment mot henne. Det er jo selvfølgelig aldri meningen å såre henne, men jeg kan ikke si/ikke prate noenting uten at det sårer henne og hun tar det personlig..

Du får bare prøve å snakke med henne, da. Du kan ikke forandre henne ihvertfall, så det er det ingen vits i å prøve på.