Venninna mi er i et dårlig miljø og det går utover meg

[AnonymBruker]

Venninna mi har kommet seg inn i et ganske stort innvandrermiljø i det siste, hvor linjene er ganske blurry om jeg kan si det slik. Er ikke noe enten-eller og de fleste innad det er rimelig greie, selv om det er en del dårlige holdninger ute og går. Men det er også et veldig stort miljø med mange folk spredd utover og for de som er "høyt i systemet" er det lett å trekke i noen tråder for å få ting gjort. Er folk fra tidlige tenår til voksne mennesker, så det er et ganske stort spenn.

Uansett, venninna mi har et ganske stort bekreftelsesbehov og dette fyller tydeligvis disse folkene. Det er litt sånn.. kjenner du noen der, kjenner du alle, eller iallfall blir du fort kjent med dem ettersom "alle kjenner alle" og de er å finne spredd utover store områder. De er som sagt innvandrere, hovedsaklig fra muslimske land, og kvinnesynet til de fleste bærer sterkt preg av det. De er ganske eiesyke og tyr fort til vold om noen blir for nærgående jenta "deres", truer gjerne med vold mot jenta selv også, og de har ikke særlig respekt for jenters intimgrenser, privatliv og ellers hennes individuelle jeg...

Jeg er stikk motsatt, jeg finner det høyst nedverdigende å ikke bli tatt på alvor uten at en mann er til stede for å tale min sak og jeg finner meg ikke i tull. Men når jeg er ute med denne venninnen kommer vi ALLTID i snakk med disse folkene, eller så vil hun ha meg med for å se om de er et eller annet sted, snakker om dem og ja. Hele hun dreier seg om disse folkene, og det begynner å gå på nervene!

Hun er en voksen person så det er fint lite jeg kan gjøre, selv om jeg ser hvor dårlig det miljøet er for henne. Hun former seg veldig etter dem, er stresset og oppfarende og alt handler om å få bekreftelse fra disse folkene, som igjen ikke eier respekt for henne som menneske. Jeg har prøvd å si det til henne, og da forstår hun hva jeg sier (iallefall gir hun uttrykk for det) og blir lei seg og hevder hun skal ut derfra, koste hva det koste vil, men med en gang jeg ikke er der for å holde henne tilbake er det rett tilbake!

Hun er ikke innblandet i narkotika eller noe annet som holder henne der, det er kun følelsesmessig tror jeg. Og for all del, jeg skjønner jo at de sikkert er flinkere til å gi henne overfladisk bekreftelse når de absolutt skal "beskytte" henne og passe på at hun gjør akkurat som de vil, heller enn menn som respekterer henne som en person og ikke skal kontrollere henne fullstendig, men jeg begynner å bli dritt lei det hele.

Jeg vil ikke være barnevakten hennes, men jeg vil heller ikke gi henne opp. Men det er ufattelig slitsomt at hele livet hennes dreier seg om folk som ikke er bra for henne overhodet. Hun har ikke god selvtillit og har slitt en del, og disse folkene trekker henne bare lenger ned, selv om hun ikke ser det selv. Hun er også en av mine nærmeste venninner, iallfall har hun vært det, så det er ikke så lett å bare gi faen og la henne styre på som hun vil. Er jo glad i henne, selv om jeg er drittlei gnålet hennes.. Egentlig rart vi er venner, vi er så forskjellige, men sånn er det.

Har tenkt litt på å stille henne til veggs og gi henne et ultimatum. Vet at vennskapet vårt betyr mye for henne, selv om hun tilsidesetter det veldig nå som hun er i det miljøet. Men dette er en person som er ekspert på offerrollen og jeg vet ikke om hun er i stand til å ta ansvar og se situasjonen an som en voksen person.. Hele greia er til å bli gal av!

Men noe må gjøres, for etterhvert som disse folkene har begynt å kjenne meg igjen som hennes venninne (og også som den personen som holder henne igjen, sier nei og som ikke lar seg kontrollere) har de begynt å dra meg inn i mølja.. Her om dagen gikk jeg hjem fra byen alene og da dukker de faen meg opp og sier jeg skal passe mine egne saker hvis jeg vet hva som er best for meg selv. Jeg ble rasende, selvsagt, og sa jeg kunne se hvilket forkvaklet menneskesyn de har og at de ikke får ta venninnen min.. De bare så stygt på meg og gikk sin vei. Og selv om dette er mennesker jeg vet spiller mye på frykt og trusler fremfor egentlig handling, har jeg begynt å se meg ekstra over skulderen i det siste. Jeg vil ikke være redd, men når man vet at slike mennesker, som ikke eier respekt for meg bare fordi jeg er jente, og som anser det som sin rett å kontrollere meg av den grunn.. Det er nifst!!

Dette ble langt, men la gå. Måtte få det ut.. Hva i alle dager kan jeg gjøre? Innerst inne vet venninna mi at det ikke er bra for henne, men offerrollen og bekreftelsesbehovet veier tyngre. Jeg vil ikke etterlate henne til det miljøet, hun har ingen venner igjen utenfor der foruten meg, hun har skjøvet bort alle.. men jeg vil ikke måtte gjemme meg for å ikke bli truet og kalt hore hver gang jeg går utendørs.

Anonymous poster hash: 9f683...4fa

[AnonymBruker]

Hvis det går ut over deg er du også i et dårlig miljø, ikke bare venninna de. Og det eneste som kan gjøres for å hindre det er å kutte ut det dårlige miljøet. I dette tilfelle: venninnen din, som er din kontakt med dette dårlige miljøet.

*poff*

Anonymous poster hash: 28377...a24