Mammadalt, og far som blir oppgitt/sur. Hjelp?

[AnonymBruker]

Hei.

Har en treåring som er veldig mammadalt. Hun vil helst at jeg skal legge henne hver dag, og hun vil ikke at pappaen skal stå opp med henne hvis ikke jeg er der også. Det er jeg som skal ordne alt mulig for henne, og jeg som alltid skal trøste. Virker som om pappaen er "tøysepappa" mens jeg er den som hun tyr til når hun trenger å få trøst, eller praktiske ting skal gjøres.

Jeg prøver å fortelle faren hennes at hun ikke alltid kan få vilja si, men hvis hun protesterer så gir han ofte opp, og ber meg om å komme.. Hvis hun ikke vil ha han der (for eksempel når hun sier at mamma skal ta henne med opp om morgenen), så kan han finne på å si "å ja, så du skal bare være sur på meg i dag?" og så trampe avgårde og la ungen ligge igjen i senga. Så ender det med at jeg må stå opp med henne.. Han trekker seg helt unna, og sier til meg "hun vil jo ikke være med meg uansett", også må jeg ta meg av alt det praktiske.

Jeg prøver å fortelle han at de gangene han er positivt innstilt til henne, tuller og tøyser litt osv. selv om hun sier at hun vil ha mamma, så går alt så mye bedre, for det gjør det jo. Da glemmer hun at hun må ha mamma, og alt går fint. Når han derimot kommer med sånne sure kommentarer så forsterker han jo bare hele situasjonen, etter min mening. Når jeg derimot forteller han det så blir han sint (som han ble i dag tidlig), og sier "jaja, alt er bare min feil som vanlig", og så er det ikke mer å snakke om..

Er det noen som har noen råd? Det kan jo ikke fortsette sånn.

Anonymous poster hash: 593bb...5a6

[AnonymBruker]

Her er mine tanker: barn har behov for å oppleve av foreldrene vil være sammen med dem selv om de er vanskelige eller aoer at de vil ha den andre forelderen. Detsu bbeskriver er helt normal oppførsel for et barn på tre år. Jeg tenker her at far kanskje må øke toleranse grensen sin litt før han blir sur, ellers vil barnet kunne føle seg avvist og tro at far ikke vil være sammen med det. Husk at en tre åring vil ha vanskelig for å forstå at det er pga det han/henne gjør at far forlater. Synes det du sier om å tøyse og "leke" seg ut av situasjonen er en veldig god måte å gjøre det på. Du kan minne far på at barnet har behov for han selv om det ikke alltid virker sånn. Husk at dette kan snu, i perioder er det bare mamma og andre ganger pappa. I tillegg vil det at far forlater være med på å opprettholde dette, fordi barnet får stadig bekreftelse på at dersom det protesterer så kommer mor. Hilsen pedagog

Anonymous poster hash: bca30...99f

[AnonymBruker]

Beklager alle skrive feilene over her, jeg skriver på mobilen

Anonymous poster hash: bca30...99f

[AnonymBruker]

Har det på samme måten her... Tror det er ganske vanlig i den alderen.

Vi har blitt enige om at vi (så langt det lar seg gjøre) tar annen hver dag med henne, og selv om hun skriker etter meg når det er pappan som har henne, får han bare tåle det, og gjøre sitt beste for å avlede/finne på noe gøy, så hun glemmer at hun må ha mamma.

Jeg tror du bør ta en prat med mannen din, og neve det med å tøyse det bort litt, og at han muligens bør prøve å øke tålegrensen sin litt.

Men du er i hvertfall ikke alene:)

Anonymous poster hash: ca486...7db

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har prøvd å snakke med han. Som regel blir han bare sint Og det selv om jeg prøver så godt jeg kan å ikke anklage.

Anonymous poster hash: 593bb...5a6

[SummerJoy]

Det er helt normalt, og det vil gå over. Han må bare fortsette å tilnærme seg henne på en god måte, så vips en dag er den fasen over.

For å gjøre ting lettere her og nå, kan det være til god hjelp om dere forbereder henne en stund før leggetid på at i dag skal pappa stelle henne, og at mamma skal sitte i stuen, og sånn er det. Er ofte de nikker og er enig da...

[Gjest Ess]

Tror du kanskje må få mannen til å innse at det er helt ok at barnet deres oppfører seg som en 3-åring, men at det ikke er greit at han gjør det.

[AnonymBruker]

Som å lese om oss. "Fint" å lese at vi ikke er alene..

Anonymous poster hash: ae92c...16c

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har prøvd å snakke med han. Som regel blir han bare sint Og det selv om jeg prøver så godt jeg kan å ikke anklage.

Anonymous poster hash: 593bb...5a6

Nå må du ikke glemme at det ikke er fars oppgave å passe på et barn.

Det ligger bare ikke i genene.

Anonymous poster hash: 75c0b...5ad

[Pria]

Herregud hva skal kunnskapsløse tullinger er det dere parrer dere med. Dette er HELT vanlig at barnet gjennomgår en slik fase i den alderen.

Skam dere. Hvis han ikke vil høre på dere så ta han med til en barnepsykolog som kan banke det inn eller kjøp en bok om barneoppdragelse.

Faen så mye bullshit-oppførsel dere finner dere i.

[La Guapa]

Det er helt vanlig å være mammadalt. Mannen din må slutte å se på det som en populæritetskonkurranse....for barnet er glad i ham også. Tror dette er en veldig vanlig problemstilling. Det er litt leit for far og

litt slitsomt for mor. Trøsten er at det går over de er definitivt ikke noe å lage krangel om hvertfall.