Gå i bursdag til en autist

[AnonymBruker]

Sønnen min har en autist i klassen. I et år nå så har han vært invitert i alle bursdagene men dukker ikke opp i noen av dem.

Når han hadde bursdag selv var det mindre en halvparten som kom i hans bursdag. Foreldrene syns det var greit at det ikke ble så mange.

Tror ikke alle de som ikke kom hadde andre planer siden de alle dukket opp i en bursdag 2 dager etter.

Er dette greit gjort av de i klassen? jeg har ikke samvittighet til det og sendte min avgårde men lurer likevel på om han som er autist ikke er så interessert i å ha så mange der? noen som har erfaringer de kan dele?

Anonymous poster hash: 2966a...9ad

[AnonymBruker]

Noen, men ikke alle, autister har problemer med å forholde seg til mennesker, og da folkemengder i særdeleshet. Typiske autister bryr seg ikke om omverdenen, og vil helst være alene.

Mange kan bli stresset og overstimulert av brudd på rutiner, og for mye oppmerksomhet.

Jeg synes det er rart at foreldrenene ikke har blitt informert om autismediagnosen på skolen.

Anonymous poster hash: 3db89...d97

[miramis]

Jeg synes det er rart at foreldrenene ikke har blitt informert om autismediagnosen på skolen.

Anonymous poster hash: 3db89...d97

Hvor står de at de ikke er det? Man merker jo det uansett godt på de med diagnosen.

[AnonymBruker]

Jeg går ut i fra at foreldrene hans kjenner han så godt at de ikke inviterer så mange personer at det vil bli en utfordring for han å være der.

Anonymous poster hash: bb35d...719

[AnonymBruker]

Hva akkurat dette barnet foretrekker, må du nesten spørre foreldrene om.

Mennesker med autisme fungerer ofte best under faste rammer og med stor grad av forutsigbarhet. At han ikke har dratt i noen andres bursdag syns jeg ikke er så rart, da verken han eller foreldrene har kontroll på hva som skjer.

Når de har bursdag hjemme hos seg er ting litt annerledes. For det første er omgivelsene kjent. For det andre er foreldre der til å støtte og veilede. Barnet kan velge aktiviteter selv. Han kan velge selv den maten han spiser. Osv.

Anonymous poster hash: 983ec...b49

[Missy1]

Hvis barnet sliter med å forholde seg til andre mennesker og store grupper så tviler jeg på at foreldrene hadde bedt en haug med folk.

Min sønn er 3år gammel og autist, han trives ikke med mye folk og støy rundt seg så ifjor og i år har vi valgt å ikke holde noe selskap.
Ifjor hadde vi noen få familiemedlemmer innom på uformelt besøk og i år kommer svigers innom en liten svipptur for å hilse på.

Syns det er trist å høre at folk velger å ikke gå i selskap fordi bursdagsbarnet er annerledes. Det som er mest trist er at foreldre "lærer opp" barna sine til å utestenge de barna som er annerledes for jeg tviler på at det var fullstendig opp til hvert enkelt barn å velge om de skal gå i bursdager.


Det burde bli mer fokus på å inkludere alle barn, lære opp barna fra ung alder om hvor vondt det er å bli mobbet og utestengt. Jeg håper så inderlig at min sønn slipper å gå igjennom noe sånt, har selv blitt mobbet og utestengt i mange år på skolen og det sitter fortsatt dypt inne i meg den dag idag selvom jeg nå er voksen og den tiden er forbi.

(Sønnen min er fortsatt så liten at han ikke bryr seg stort om de rundt seg og jeg har ikke lagt merke til noe "mobbing" ennå, men jeg som mamma får mye stygge blikk og kommentarer fra andre voksne. Vi har informert om diagnosen i barnehagen, men fortsatt viser få av de andre foreldrene forståelse)

[linzzy30]

en autist sliter jo med det sosiale son at det å ha mange i bursdagsfeiring med mange unger ikke er helt heldig. da er det bedre for barnet at han eller hun har noen få som de kommer overens med. men supert at de andre per han eller hun i buradag.

[Missy1]

en autist sliter jo med det sosiale son at det å ha mange i bursdagsfeiring med mange unger ikke er helt heldig. da er det bedre for barnet at han eller hun har noen få som de kommer overens med. men supert at de andre per han eller hun i buradag.

Kjenner du en autist så kjenner du en autist.

Jeg har ei venninne som har en sønn med autisme, han har kjempe god blikkontakt, er veldig sosial og oppsøker folk, min sønn derimot trekker seg mer tilbake og har lite blikkkontakt.

Disse to barna har akkurat samme diagnose.

Jeg ser at det kommer seg litt etter litt ved hjelp av intensiv trening i barnehagen og hjemme så han begynner smått å søke mer kontakt nå enn før så dette har også noe å si på utvikling.

Det at diagnosen heter det samme er ikke ensbetydende med at alle disse barna er like, de er vidt forskjellige akkurat som alle andre mennesker og de har hver sine utfordringer.

[AnonymBruker]

en autist sliter jo med det sosiale son at det å ha mange i bursdagsfeiring med mange unger ikke er helt heldig. da er det bedre for barnet at han eller hun har noen få som de kommer overens med. men supert at de andre per han eller hun i buradag.

Foreldrene kjenner barnet sitt best, og det er de som inviterer til selskap. Gutten har sikkert også fått være med på å utforme selskapet, og det er trening for ham. Jeg har selv en autist i familien, og h*n ville ikke hatt problemer med å trekke slutningen av andre ikke likte h*n hvis de ikke ville komme i selskapet.

Anonymous poster hash: 47eb9...a95