Klarer ikke snakke med noen!

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvem jeg skal gå til. Dette blir sånn siste sjanse kanskje. Kanskje noen har noen råd? Jeg klarer ikke leve sånn som dette her lengre.

Jeg er 16 år og har nettopp startet på videregående. Har alltid vært en sånn som sliter med å si ifra om ting er kjipt, utagerer heller litt og virker sinna. Vet jo at jeg da skyver alle bort, men synes det er så vanskelig å slutte.

Så skulle jeg prøve, sånn på ordentlig, å si ifra til noen om at ting ikke er noe bra hjemme, så dro til hun helsesøsterdama, men fikk ikke ut et eneste ord om hva som egentlig er problemet, så fikk beskjed om at det bare var å komme tilbake om det var noe mer.

HVORFOR klarer jeg ikke? Er akkurat som at alt setter seg fast og at jeg ikke klarer lage ord som beskriver det, for om jeg sier noe blir hele verden snudd opp ned på hodet og ødelagt, men dagene er så utrolig mørke og jeg skulle så ønsker noen bare VAR der...

Noen tips?

Anonymous poster hash: 5bd65...b16

[Gjest Jumo]

Skriv det ned. Det er ofte mye lettere. Si til helsesøster at du ikke klarer å fortelle hva som er galt, og gi hun det du har skrevet. Kanskje litt skummelt, men om du vil ha hjelp kan jeg anbefale det.:-)

Lykke til.

[AnonymBruker]

Ja, kanskje det kan gå an...? Vet bare ikke om jeg klarer å skrive det engang, da blir det jo og plutselig så mye mer virkelig

Når man prøver å si noe så kan man jo på en måte hinte litt sånn at den andre legger sammen to og to, det blir jo litt vanskeligere når man skriver...?

Æsj, kanskje et teit problem og dumme spørsmål.

Bare en litt vanskelig kveld, vil bare løpe langt bort.

Anonymous poster hash: 6c3f2...8af

[pusilus]

Det er nok lettere å formulere seg i et brev, det synes jeg i enkelte situasjoner , ingen problem å gi det til helsesøster evt rådgiver. Da trenger du ikke si noe som helst, og kanskje det tom blir lettere å snakke om det etterpå.

Håper det ordner seg for deg.

[Gjest Jumo]

Ja, kanskje det kan gå an...? Vet bare ikke om jeg klarer å skrive det engang, da blir det jo og plutselig så mye mer virkelig

Når man prøver å si noe så kan man jo på en måte hinte litt sånn at den andre legger sammen to og to, det blir jo litt vanskeligere når man skriver...?

Æsj, kanskje et teit problem og dumme spørsmål.

Bare en litt vanskelig kveld, vil bare løpe langt bort.

Anonymous poster hash: 6c3f2...8af

Skjønner det kan bli vanskelig, og føles mer virkelig da, men jeg vil anbefale deg å prøve. Enten kan du skrive det som en tekst, hvor du bare rabler ned AKKURAT det du føler uten å tenke over det, eller så kan du skrive stikkord. Det hjelper både for ditt eget hode og om du velger å gi det til helsesøster kan du også få hjelp.

Endret 19. september 2013 av Jumo

[AnonymBruker]

Det er ganske vanlig at folk skriver ned brev når de skal til legen, psykolog, osv fordi det er oftere enklere enn å sitte og skulle forklare problemet. Man får ofte brain freeze i sånne situasjoner.

Anonymous poster hash: b4fad...745