Familie vs svigers-krise: sykelig sjalusi.

[AnonymBruker]

Trenger noen innspill til en veldig vanskelig situasjon i familien. Det har seg slik at moren min er så sjalu på svigers at det går ut over hele familien.

Svigers er verdens snilleste og de stiller (uoppfordret) opp på det de kan. Hvis noe må ordnes, gjør de det uten å forvente noe i retur.

Dette mener moren min at de "gnir inn" og at jeg favoriserer dem. Det er på ingen måte tilfellet, men det hører med til historien at foreldrene mine aldri har stilt opp. Gang på gang har de uteblitt fra ting som har vært viktige for meg. At svigers er de rake motsetningene er både uvant og veldig satt pris på.

Slik jeg ser det er moren min sjalu for at svigers stiller opp, uten å å ha gjort et forsøk på å stille opp selv.

Jeg er glad i moren min og skulle gjerne gjort mer med henne, men hun er ikke interessert i å være hos meg. Med mindre det er en familietilstelning hvor svigers også er, da dukker hun opp og surmuler i et hjørne og påstår etterpå at de "angriper" henne og "gnir inn alt de gjør".

Det er barn i bildet, noe som gjør det enda vanskeligere.

Jeg har allerede forsøkt å snakke med moren min, men jeg når virkelig ikke igjennom.

Noen som har noen gode råd?

Anonymous poster hash: a15b2...052

[Barcelone]

Kanskje du skal la vær å invitere moren din til sammenkomster sammen med svigers så slipper hun at de "gnir det inn og angriper henne"

[AnonymBruker]

Jeg ville rett og slett prøvd å prate med henne en gang til og i tillegg gitt beskjed om at dersom hun fortsetter slik så kommer hun ikke til å være velkommen på tilstelninger der svigerfamilien er invitert. Dette er ikke akseptabelt.

Anonymous poster hash: 5d776...4f5

Endret 20. september 2013 av irrlys

[Gjest bustyvel]

Hva med å si til henne at hun ikke blir invitert mer dersom hun ikke tar seg sammen?

[AnonymBruker]

Hva med å si til henne at hun ikke blir invitert mer dersom hun ikke tar seg sammen?

Jeg prøvde det. Fikk beskjed om å ikke være teit, hun kunne selvsagt oppføre seg. Hun sa samtidig at så lenge hun fikk sitte for seg selv, ville det ikke være et problem.

Men det er jo det. Det gjør stemningen mildt sagt utrivelig.

Jeg ser egentlig ingen annen utvei enn å la være å invitere henne. Det vil samtidig bety at hun bare blir desto mer sjalu på svigers og hun vil ikke få muligheten til å være med barnebarna sine. Førstnevnte er et problem fordi det eskalerer konflikten, sistnevnte gjør meg trist fordi jeg jo helst vil at barna mine skal ha et godt forhold til besteforeldrene sine. Samtidig er det kanskje naivt av meg å tro at barnebarna vil være interessante for dama når hennes eget barn ikke var det.

Anonymous poster hash: a15b2...052

[amylee]

Kan du ikke konfrontere henne med det at det faktisk er sånn, at svigers stiller mye mere opp for deg enn det hun gjør. Og hvis hun ikke vil ha noe favorisering, burde hun selv begynne og stille opp for deg, som en vanlig god mor vanligvis ville ha gjort,,

Endret 19. september 2013 av amylee

[AnonymBruker]

Jeg prøvde det. Fikk beskjed om å ikke være teit, hun kunne selvsagt oppføre seg. Hun sa samtidig at så lenge hun fikk sitte for seg selv, ville det ikke være et problem.

Men det er jo det. Det gjør stemningen mildt sagt utrivelig.

Jeg ser egentlig ingen annen utvei enn å la være å invitere henne. Det vil samtidig bety at hun bare blir desto mer sjalu på svigers og hun vil ikke få muligheten til å være med barnebarna sine. Førstnevnte er et problem fordi det eskalerer konflikten, sistnevnte gjør meg trist fordi jeg jo helst vil at barna mine skal ha et godt forhold til besteforeldrene sine. Samtidig er det kanskje naivt av meg å tro at barnebarna vil være interessante for dama når hennes eget barn ikke var det.

Anonymous poster hash: a15b2...052

Du tror ikke det er mulig, at moren din er så jævlig at hun prøver å sabotere for at svigerfamilien skal komme på besøk med den idiotiske oppførselen sin?

At hun er så sjalu fordi hun selv aldri stiller opp mens svigermor stiller opp, at hun vil ødelegge for datteren sin, nå som datteren endelig har noen som bryr seg om seg?

Anonymous poster hash: a68a4...6f3

[GammelKaktus]

Hvis hun ikke kan oppføre seg som folk er det heller ingen vits i å invitere henne heller. Unger har ikke godt av å gå oppi så selvsentrerte egoistiske mennesker uansett...

[AnonymBruker]

Du tror ikke det er mulig, at moren din er så jævlig at hun prøver å sabotere for at svigerfamilien skal komme på besøk med den idiotiske oppførselen sin?

At hun er så sjalu fordi hun selv aldri stiller opp mens svigermor stiller opp, at hun vil ødelegge for datteren sin, nå som datteren endelig har noen som bryr seg om seg?

Anonymous poster hash: a68a4...6f3

Hun er nok ikke slem med vilje, nei. Men hun mangler nok en god porsjon selvinnsikt. Det er ganske slitsomt, for hun virker virkelig overbevist om at hun har rett. Prøver jeg å ta opp vanskelige temaer, i nærheten av kritikk, stiller hun seg helt uforstående til det.

Anonymous poster hash: a15b2...052

[Gjest Gjest]

Jeg prøvde det. Fikk beskjed om å ikke være teit, hun kunne selvsagt oppføre seg. Hun sa samtidig at så lenge hun fikk sitte for seg selv, ville det ikke være et problem.

Men det er jo det. Det gjør stemningen mildt sagt utrivelig.

Jeg ser egentlig ingen annen utvei enn å la være å invitere henne. Det vil samtidig bety at hun bare blir desto mer sjalu på svigers og hun vil ikke få muligheten til å være med barnebarna sine. Førstnevnte er et problem fordi det eskalerer konflikten, sistnevnte gjør meg trist fordi jeg jo helst vil at barna mine skal ha et godt forhold til besteforeldrene sine. Samtidig er det kanskje naivt av meg å tro at barnebarna vil være interessante for dama når hennes eget barn ikke var det.

Anonymous poster hash: a15b2...052

Ble du utsatt for omsorgssvikt og/ eller verre ting fra din mor i oppveksten?

Jeg ville brutt kontakten med mor. Mange har blitt nødt til å ta det valget å bryte kontakten med en eller begge foreldre eller andre nære relasjoner for å redde seg selv.

Kan din mor ha en helseskadelig personlighetsforstyrrelse?

Boken Sjarmør og tyrann tar for seg flere typer helseskadelige (for omgivelsene) personlighetsforstyrrelser inkl bl.a borderline, narssisisme og psykopati. I omtalen av boken er det lagt vekt på psykopati, men også de andre helseskadelige personlighetsforstyrrelsene er nøye forklart i boken. Man får også tips om hvordan man kan forholde seg på best mulig måte til helseskadelige mennesker som man møter gjennom bl.a. jobb.

Ved nær relason med mennesker som er skadelig for en selv, er rådet å komme seg vekk.

Fagfolk bruker også denne boken.

Den finnes kanskje både for utlån på bibliotekene, og i salg hos bokhandlerne.

Her er litt info om boken:

http://www.bokkilden...roduktId=116610

http://www.dagbladet...0/28/34776.html

Mange av nettbokhandlerne har den ikke på lager, men her hos Haugen bok har de den i salg:

http://www.haugenbok....cfm?cid=101618

Noen linker som kan være nyttige:

http://en.wikipedia....al_manipulation

http://sv.wikipedia....sk_manipulation

http://sv.wikipedia....kisk_misshandel

[AnonymBruker]

Til gjest over: takk for boktips! Vet ikke om psykopat er rett term for moren min, men "noe" er i hvert fall i veien med henne.

Jeg har vokst opp med hennes misunnelse og sjalusi, men det er først i etterkant at jeg har innsett hvor mye det påvirker henne i hverdagen. Mennesker deles opp i de som har det bedre enn henne økonomisk og sosialt (de snakkes det nedlatende om) og de som har det samme eller mindre enn henne (da trår hun gjerne til som den "omsorgsfulle").

Direkte omsorgsvikt har det aldri vært, men jeg har alltid kommet i siste rekke. Det er vel derfor jeg syns det er vanskelig å bryte helt. Det hadde vært enklere om hun hadde vært direkte slem.

Anonymous poster hash: a15b2...052

[Adhara]

Tråden er ryddet for useriøst innlegg og svar til dette.

Mvh Irrlys, mod.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en del issues med moren min selv, og det gikk så langt at jeg endte hos psykolog med angst og mild depresjon. Jeg så ikke at dette stammet fra moren min selv, men innså etterhvert at jeg hadde tillagt meg flere typer adferd som til slutt gjorde at det boblet over i angst og depresjon. Anyhow; psykologens medisin var at jeg måtte ta et oppgjør med moren min, og slutte med den unnvikende og hensyntagende adferden jeg hadde ovenfor moren min. Oppgjøres skulle tas i et brev som jeg jobbet med i et par uker hvor jeg beskrev hvordan oppførselen hennes påvirket meg, og hvordan jeg opplevde henne, og ikke minst at jeg ikke aksepterte det lenger og hvilken konsekvens det ville få dersom hun fortsatt med dette.

Long story short så reagerte mamma med sinne og vi pratet ikke sammen på to måneder. Hun har heller aldri snakket om brevet i etterkant, og ikke bedt om unnskyldning, men hun har sluttet å forpeste livet mitt med klaging, spille offerrolle, bruke meg som søppelkasse for alt negativt i livet sitt, sjalusi osv osv osv osv.

Det var en krevende øvelse, men helt klart verdt det. Ting har blitt MYE bedre og vi har fått et mye bedre forhold.

Anonymous poster hash: c6f2b...8ac

[AnonymBruker]

Long story short så reagerte mamma med sinne og vi pratet ikke sammen på to måneder. Hun har heller aldri snakket om brevet i etterkant, og ikke bedt om unnskyldning, men hun har sluttet å forpeste livet mitt med klaging, spille offerrolle, bruke meg som søppelkasse for alt negativt i livet sitt, sjalusi osv osv osv osv.

Det var en krevende øvelse, men helt klart verdt det. Ting har blitt MYE bedre og vi har fått et mye bedre forhold.

Anonymous poster hash: c6f2b...8ac

TS her.

Men ønsket du deg en unnskyldning? Jeg føler vel at noe sånt ikke er verdt det om moren min IKKE tar det til seg og SKJØNNER det. Og det mistenker jeg egentlig at hun ikke vil gjøre.

Anonymous poster hash: a15b2...052

[Gjest]

Du får se litt på deg selv og ditt forhold til ting rundt deg.

Om det tapper deg mer for krefter å forholde deg til din mor enn det tilfører deg energi, og du ikke ser muligheter for forståelse, kommunikasjon eller noe som kan gi en bedring av forholdet, da ville jeg fase henne ut av livet mitt.

Negative mennesker som bare klager er veldig slitsomme.

At hun mener at "alt er OK bare hun får sitte i fred i et hjørne" hjelper ikke når du ser at det ikke fungerer.