En umulig situasjon?

[Gjest Sutta]

Jeg og min utvalgte har vært sammen litt over ett år. Har vært i forhold før, vært igjennom opp og nedturer og så klart brudd som viste seg å være det beste.

Denne gangen er jeg mye mer usikker! Har hatt problemer med meg selv som gjelder det å åpne meg helt og vise følelser. Jeg kan godt være snill og pusete, men det kommer svært sjeldent noen faktiske bekreftelser med ord. Jeg sitter med en hel masse følelser som ikke kommer ut og dette har gått ut over hvordan jeg har det generelt.

Min kjære har prøvd og prøvd for å få meg til å ''slippe meg løs'', men jeg har ikke visst hvordan.. Nå orker han ikke mer. Han elsker meg, bryr seg og vil ikke miste meg i det hele tatt, men han greier ikke ha det sånn. Jeg har begynt å få hjelp mot problemene, greid å fortelle gutten min alt og bønnfalt han om en sjangs til å bevise at det ikke skal være sånn lengre..

Forholdet har vært perfekt på alle andre områder, selvfølgelig litt småkrangling, men ellers har vi vært strålende fornøyde begge to.

Spørsmålet mitt er: Nå vil han ikke være i et forhold med meg før jeg har fått det bra med meg selv, men han vil heller ikke miste meg. Så vi snakker litt sammen og har møtt hverandre ett par ganger, jeg tror egentlig han har gitt opp, men redd for å gi helt slipp på meg og det vi har. Jeg har det helt forferdelig, for jeg vil bare bevise for han hvor bra dette blir.. Hva gjør jeg? Vente på han og la ting gå som det går (men ha en vond usikkerhet og søvnløse netter ) eller la han gå..?? Dette tærer på meg skikkelig

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som en unnskyldning for å gjøre det slutt med deg.

Anonymous poster hash: 28fc2...329

[Gjest Gjest]

Synes det høres ut som en unnskyldning for å gjøre det slutt med deg.

Anonymous poster hash: 28fc2...329

Han sier han ikke vil det...? Han ble lei seg når jeg nevnte det også.

[Gjest Ida]

Det kan ikke være så bra forhold fra hans ståsted hvis han er villig til å la deg gå fordi du ikke er flink til å vise følelser?

Jeg mener, det må være mye som har plaget han. Det kan godt hende at han elsker deg og blir lei seg av tanken på å miste deg, men når han veier opp alternativene så er det best for han å la deg gå?

[Molte]

Er det en mulighet du skriver ned tanker og følelser da? Så han kan lese? Noen ganger er det lettere å skrive de ned enn å si det. Så kanskje du etterhvert lærer deg å åpne deg verbalt også?

Det blir jo sikkert ikke lettere å bli mere åpne når du har det som du har det nå. Sitter på pinebenken og ikke vet hva som skjer.

[Gjest Gjest]

Det kan ikke være så bra forhold fra hans ståsted hvis han er villig til å la deg gå fordi du ikke er flink til å vise følelser?

Jeg mener, det må være mye som har plaget han. Det kan godt hende at han elsker deg og blir lei seg av tanken på å miste deg, men når han veier opp alternativene så er det best for han å la deg gå?

Jeg vet ikke, han vil jo ikke la meg gå helt heller. Han er en veldig ærlig person som sier det han tenker og føler, han sa han hadde gjort det slutt om det var det han ville, men skjønner ikke da hvorfor han ikke vil prøve på nytt.. Han sier han er redd for å havne i samme mønster, selv etter att jeg har fått ut alle mine følelser og får hjelp av profosjonell til det som er vanskelig..

[Gjest Gjest]

Er det en mulighet du skriver ned tanker og følelser da? Så han kan lese? Noen ganger er det lettere å skrive de ned enn å si det. Så kanskje du etterhvert lærer deg å åpne deg verbalt også?

Det blir jo sikkert ikke lettere å bli mere åpne når du har det som du har det nå. Sitter på pinebenken og ikke vet hva som skjer.

Har sagt alt hva jeg føler til han nå, men det er litt ''too little too late'' føler jeg..

[Molte]

Har sagt alt hva jeg føler til han nå, men det er litt ''too little too late'' føler jeg..

Ja men da har du jo gjort ditt for å åpne deg mere. Var det ikke det han ville da? Vet ikke hva jeg skal gi til råd jeg. Men må være vanskelig for deg når han holder tilbake, men alikevel ikke vil gi slipp på deg. Du vet jo ikke hvor du har han hen.

Sender deg en trøste

[Nettinettet]

Jeg tror jeg ville snudd litt på det hele og spurt meg selv, hva er det han trenger fra meg som jeg ikke kan gi, og hvorfor trenger han dette? Og hvorfor er det ikke bra nok for han nå som han har fått bekreftelse på disse følelsene dine?

Jeg tror dette i hovedsak handler om hans bekreftelsesbehov like mye, eller mer, enn det at du ikke er så flink til å utrykke følelser. Hvordan reagerer han når du gjør ting på egenhånd? Blir han sjalu?

[Gjest TS]

Han blir veldig fort sjalu, det sier han selv. Han sier det pga han blir så usikker på hvor han har meg. Han har også et behov for bekreftelser, spesielt fra meg. Hvordan burde jeg gå frem her egentlig? Han sier han føler seg presset i et hjørne når jeg ber om å enten gå fullt inn eller droppe alt, han vil se en endring først sier han og dette forholdet vårt på vent. Det har gått fra helt fantastisk hvor begge pratet om fremtid sammen, til jævlig hvor vi tør tenke framtid

[Molte]

Han blir veldig fort sjalu, det sier han selv. Han sier det pga han blir så usikker på hvor han har meg. Han har også et behov for bekreftelser, spesielt fra meg. Hvordan burde jeg gå frem her egentlig? Han sier han føler seg presset i et hjørne når jeg ber om å enten gå fullt inn eller droppe alt, han vil se en endring først sier han og dette forholdet vårt på vent. Det har gått fra helt fantastisk hvor begge pratet om fremtid sammen, til jævlig hvor vi tør tenke framtid

Virker som han spiller litt kostbar for å få bekreftelse fra deg at du virkelig vil ha han. Han er kanskje usikker på seg selv, og vil ha bekreftelser. Men det hjelper jo ikke å holde på sånn. Han vil vel du skal krype og be på kne om at han skal bli.

Trur jeg ville stilt et ultimatum jeg. Enten så fortsetter dere som før, eller så gir dere slipp på hverandre. Dette kan umulig være bra for deg at han holder på sånn.

Du elsker han sikkert, og ønsker dere sammen igjenn, men noen ganger er det bra å bare gi slipp på den man elsker og se fremover. Istedet for han skal trykke deg ned på denne måten.

-Bare rettet på en skriveleif-

Endret 19. september 2013 av Molte

[Gjest Ida]

Jeg vet ikke, han vil jo ikke la meg gå helt heller. Han er en veldig ærlig person som sier det han tenker og føler, han sa han hadde gjort det slutt om det var det han ville, men skjønner ikke da hvorfor han ikke vil prøve på nytt.. Han sier han er redd for å havne i samme mønster, selv etter att jeg har fått ut alle mine følelser og får hjelp av profosjonell til det som er vanskelig..

Han er nok glad i deg og vant til deg, så han vil sikkert ikke la deg gå. Men når han sier at selv om du får hjelp, så vil han ikke så betyr det at han syns det ikke er verdt det. Dere har ikke vært sammen så lenge at dere har prøvd så lenge å få det til å fungere. Jeg syns du gjør en kjempeinnsats ved å få hjelpen du trenger og han burde støtte deg og pushe deg til å klare dette, ved din side. Ikke stikke av.

Jeg syns derfor at det virker som om du er den eneste som virkelig vil holde liv i forholdet, og du burde la han gå. Kanskje innser han etterhvert at han burde vært der for deg, ikke forlatt deg?

[Gjest Ts]

Det er bare så fryktelig vondt.. Han sier om jeg får litt hjel så venter han. Men jeg føler dette ikke er bra nok dessverre, jeg hadde støttet han fullt ut og vært der med han. Men men, vi får se, er veldig usikker, vil egentlig gjøre alt for å slippe denne jævlige kjærlighetssorgen..

[Gjest Ida]

Det er bare så fryktelig vondt.. Han sier om jeg får litt hjel så venter han. Men jeg føler dette ikke er bra nok dessverre, jeg hadde støttet han fullt ut og vært der med han. Men men, vi får se, er veldig usikker, vil egentlig gjøre alt for å slippe denne jævlige kjærlighetssorgen..

Det er det jeg vil frem til. Når man er så forpliktet og forelsket så vil man gjøre alt for personen, stille opp og støtte partneren som går gjennom noe stort. Men når man er villig til å la noe så bra gå pga noe man får hjelp til, så er man kanskje ikke så forpliktet? Selv om man blir lei seg og vil helst ikke ende forholdet.

Jeg tror at du må gjennom kjærlighetssorgen, TS. Du fortjener å bli støttet i dette du går gjennom, ikke forlatt fordi det blir vanskelig en stund fremover.

[Gjest Ts]

Takk for svar, det hjelper veldig. Bare synd for han var mannen jeg så for meg en fremtid med og han sa jeg var jenta hans som han en gang ville gifte seg med.. : /

[Havbris]

Dette er vondt, selvsagt. Men jeg har inntrykk av at denne mannen er ærlig og uttrykker hva han kjenner og mener. Du er i en ustabil periode, og jeg støttter hans forslag om at du skal finne deg hjelp. Når han sier at han skal støtte deg i en periode med hjelp, så uttrykker han mye. Men denne jobben må du klare selv. The hard way. Sånn er det.

[AnonymBruker]

Hva er det du er redd for, er det å miste deg selv og bli såret slik du ble av eksen? Er du redd for å la han se dine mindre søte og pusete sider?

Anonymous poster hash: 79d58...441

[Gjest TS]

Vet ikke hva jeg er redd for, jeg har bare slitt med å få følelsene ut. Så har sittet med en klump med følelser inni meg lenge og det har gjort meg rar rett og slett.. Fått hjelp med å forstå mer nå, men det er nok redselen for å stole på mennesker,at de ikke vil misbruke følelsene mine.

[Gjest TS]

Han sier nå at han ikke mente at vi ikke skulle være kjærester, men ta det i et roligere tempo for å se hvordan det går. Han var redd for at jeg hadde mistet følelser og ikke var like glad i han mer. Jeg bare vet ikke hvordan jeg skal være ovenfor han mer, har ikke mistet følelser, men han har gjort meg usikker etter denne kranglen med pauser og lite støtte som en kjæreste.. Prøver å være normal, men trekker meg automatisk litt tilbake.. Hvordan får vi ryddet opp i dette? Jeg føler jeg har gjort mitt med å blottlegge alle følelser, søke hjelp og kjempe for han, men nå er jeg sliten og greier ikke late som alt er bra og normalt