Kjæresten min

[Gjest Gjest]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i ett år og noen måneder. Det har vært mye opp og ned og hit og dit.

I starten var han veldig ivrig og opptatt av meg og ga meg all oppmerksomhet. Samtidig løy han en del og han har verken utdanning eller jobb, og jeg har hjulpet han med å skaffe jobb, men han har nesten ikke møtt opp der, så han fikk ikke utvidet kontrakten der. Han skal i fengsel snart og han er veldig ustabil. Men gjennom alt har jeg støttet han og stått ved hans side, selv om jeg selv jobber og driver på med utdanningen min.

Han er lei av at jeg fort blir såret og lei meg, men jeg selv synes ikke det er så rart med tanke på alle gangene han har vært uærlig mot meg og rett og slett gitt faen.

I det siste har det gått enda dårligere. En dag ble jeg lei meg over noe, og bare spurte han om en forklaring og da fikk jeg en sms om at det var slutt og at han ikke ville ha noe med meg å gjøre mer, slettet og blokkerte meg fra face og svarte ikke da jeg ringte eller på sms. Til og med da jeg kom utenfor der han bor så ville han ikke engang se meg. Og det har ofte vært sånn at han stenger seg inne i leiligheten sin og røyker hasj og nekter å kommunisere med meg på noe som helst måte. Jeg har gått ned over 10 kg og hatt ett selvmordsforsøk på den tiden vi har vært sammen, og selv om egentlig er en sterk person, så merker jeg selv at jeg er helt ødelagt både i kroppen og mentalt sett.

Men det viste seg at han fortsatt elsker meg og vi bestemte oss for å prøve på nytt. Men denne gangen viser han meg ikke noe oppmerksomhet i deg hele tatt, ingen natta meldinger, eller komplimenter, søte meldinger, ingenting.. Jeg har det utrolig vanskelig, og vil egentlig at vi bare skal ha det bra sammen uten all krangling og dårlig stemning.. Jeg har tatt det opp med han, men han sier at jeg har gjort han gal, like mye som han har gjort meg gal.. Og han sier at han ikke blir glad for noe lenger, og han har også sagt da det ble slutt nå sist gang at han ville ikke være i noe forhold med meg og ha det bra litt for så å ha det dårlig osv.. At han da heller vil ha det dårlig hele tiden, så han slipper å få det fallet fra å være glad til å være lei seg.

Familien og vennene mine liker han ikke, og sier jeg kan finne meg bedre. Men jeg ELSKER denne gutten virkelig, og jeg vil ikke ha noen andre enn han. Men jeg går hele tiden å venter på at han skal oppføre seg bedre, men det eneste jeg får er en uinteressert gutt som avbryter avtaler, juger og rett og slett gir faen i meg og mine følelser. Jeg sover ikke lenger om natten, kanskje 20-25 timer i uka og jeg har fått et angstanfall og veldig dårlig selvtillit.. Det eneste jeg vil er at han skal bry seg slik han gjorde før, og slutte å såre meg og gjøre meg lei meg. Har sagt til han mange ganger at jeg ikke orker denne oppførselen hans, men han overser det eller legger skylden over på meg.. Hva kan jeg gjøre? Når vi først er med hverandre så er ting bedre, og han kysser meg og vi har bra sex, og har det gøy sammen. Men jeg er ute etter noe seriøst med han, og det trodde jeg han også var da han har hatt lyst til å flytte inn med meg fra starten av, og vi har vært på en del visninger. Men jeg skjønner nå at jeg kan ikke tvinge han til å betale regninger, gå til psykolog, slutte å røyke hasj, slutte å juge, finne seg en jobb osv, det må han finne ut av selv. Men han gjør absolutt ingenting får det. Kg hvis vi har planlagt å møtes så er jeg hele tiden livredd for at han skal komme med en eller annen dårlig unnskyldning slik at det ikke blir noe av. Alltid dårlige unnskyldninger på alt mulig. Har mareritt de gangene jeg får sove og går rundt hele dagen og tenker på han, venter på en melding et eller annet, mens han ofrer meg nok sikkert ikke en tanke, og bruker flere timer på å svare på melding, og blir sur hvis jeg ringer han. Alltid gjør jeg noe galt! Han er oppe stort sett hele natten og sover til langt på dag. Jeg ønsker bare at han skal ta litt ansvar for sitt eget liv slik at vi kan få et liv samnen.. Hva faen skal jeg gjøre? Er så fortvilet men elsker han så mye, at jegKLARER ikke gå fra han og klarer ikke gi slipp hvis han gir opp forholdet vårt.. Vi har snakket om at vi vil ha barn en dag, men nå er han ikke sikker på om han vil ha barn.. Hva kan jeg gjøre for å bedre situasjonen vår?? Blir jo lei meg og vanskelig å skjule dette, men burde jeg bare godta oppførselen hans? Ingen god følelse når du ikke føler deg verdsatt av kjæresten din, men rett og slett nedprioritert

[AnonymBruker]

Herregud! Slutt å være en dørmatte og kom deg vekk fra han!

Anonymous poster hash: 77e28...8df

[Jolene]

Hvorfor vil du være sammen med en slik "mann"? Hvor er selvrespekten din jente?! Ingen fortjener å ha en slik kjæreste, en kjæreste som bare er snill når han kan få seg noe er ikke et forhold du vil være i. Hvordan tenker du om fremtiden da? Skal du forsørge både deg selv og han evt fremtidige barn, samtidig som han bare sitter hjemme eller er i fengsel? Nei, jeg skjønner familien din og vennene dine her altså.

Snakk med en psykolog, bryt ut av forholdet og kom deg videre!

[AnonymBruker]

Kutt all kontakt med han. Du må se at du fortjener bedre enn en kriminell som nekter å uttrykke noe takknemlighet ovenfor for deg.

Han misbruker deg psykisk og vet at han har full kontroll over deg. Måten han gjør deg lei på er måten hans å kontrollere deg, og når du blir glad så er det kun for at du ikke skal stikke av med alle de fordelene du bringer han når du ellers blir behandlet som noe totalt verdiløst. Du blir ødelagt om du blir med denne kronidioten her.

Dump, blokk, kutt kontakt, du vil ikke angre når du ser hvor jævlig du har hatt det.

Anonymous poster hash: 14417...9f2

[Gjest BalleKlovn]

Hørtes ut som en flott fyr.

He's a keeper!

[Gjest Jente26]

Slå opp og gi det litt tid. Etter ca en måned uten kontakt ser du hvor idiot du har vært og er sjeleglad for å ha kommet deg vekk. Man ser ikke klart når man er midt oppi det hele. Prøv dette og se. Jeg GARANTERER at du ikke angrer på det.

Du vil ha det jævlig de 2 første ukene, så vil du ha det helt fantastisk etter en måned. Jeg snakker av erfaring

Du fortjener mye bedre. Ikke ha så dårlig selvtillit at du kaster bort livet ditt på en egoistisk, uansvarlig parasitt.

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i ett år og noen måneder. Det har vært mye opp og ned og hit og dit.

I starten var han veldig ivrig og opptatt av meg og ga meg all oppmerksomhet. Samtidig løy han en del og han har verken utdanning eller jobb, og jeg har hjulpet han med å skaffe jobb, men han har nesten ikke møtt opp der, så han fikk ikke utvidet kontrakten der. Han skal i fengsel snart og han er veldig ustabil. Men gjennom alt har jeg støttet han og stått ved hans side, selv om jeg selv jobber og driver på med utdanningen min.

Han er lei av at jeg fort blir såret og lei meg, men jeg selv synes ikke det er så rart med tanke på alle gangene han har vært uærlig mot meg og rett og slett gitt faen.

I det siste har det gått enda dårligere. En dag ble jeg lei meg over noe, og bare spurte han om en forklaring og da fikk jeg en sms om at det var slutt og at han ikke ville ha noe med meg å gjøre mer, slettet og blokkerte meg fra face og svarte ikke da jeg ringte eller på sms. Til og med da jeg kom utenfor der han bor så ville han ikke engang se meg. Og det har ofte vært sånn at han stenger seg inne i leiligheten sin og røyker hasj og nekter å kommunisere med meg på noe som helst måte. Jeg har gått ned over 10 kg og hatt ett selvmordsforsøk på den tiden vi har vært sammen, og selv om egentlig er en sterk person, så merker jeg selv at jeg er helt ødelagt både i kroppen og mentalt sett.

Men det viste seg at han fortsatt elsker meg og vi bestemte oss for å prøve på nytt. Men denne gangen viser han meg ikke noe oppmerksomhet i deg hele tatt, ingen natta meldinger, eller komplimenter, søte meldinger, ingenting.. Jeg har det utrolig vanskelig, og vil egentlig at vi bare skal ha det bra sammen uten all krangling og dårlig stemning.. Jeg har tatt det opp med han, men han sier at jeg har gjort han gal, like mye som han har gjort meg gal.. Og han sier at han ikke blir glad for noe lenger, og han har også sagt da det ble slutt nå sist gang at han ville ikke være i noe forhold med meg og ha det bra litt for så å ha det dårlig osv.. At han da heller vil ha det dårlig hele tiden, så han slipper å få det fallet fra å være glad til å være lei seg.

Familien og vennene mine liker han ikke, og sier jeg kan finne meg bedre. Men jeg ELSKER denne gutten virkelig, og jeg vil ikke ha noen andre enn han. Men jeg går hele tiden å venter på at han skal oppføre seg bedre, men det eneste jeg får er en uinteressert gutt som avbryter avtaler, juger og rett og slett gir faen i meg og mine følelser. Jeg sover ikke lenger om natten, kanskje 20-25 timer i uka og jeg har fått et angstanfall og veldig dårlig selvtillit.. Det eneste jeg vil er at han skal bry seg slik han gjorde før, og slutte å såre meg og gjøre meg lei meg. Har sagt til han mange ganger at jeg ikke orker denne oppførselen hans, men han overser det eller legger skylden over på meg.. Hva kan jeg gjøre? Når vi først er med hverandre så er ting bedre, og han kysser meg og vi har bra sex, og har det gøy sammen. Men jeg er ute etter noe seriøst med han, og det trodde jeg han også var da han har hatt lyst til å flytte inn med meg fra starten av, og vi har vært på en del visninger. Men jeg skjønner nå at jeg kan ikke tvinge han til å betale regninger, gå til psykolog, slutte å røyke hasj, slutte å juge, finne seg en jobb osv, det må han finne ut av selv. Men han gjør absolutt ingenting får det. Kg hvis vi har planlagt å møtes så er jeg hele tiden livredd for at han skal komme med en eller annen dårlig unnskyldning slik at det ikke blir noe av. Alltid dårlige unnskyldninger på alt mulig. Har mareritt de gangene jeg får sove og går rundt hele dagen og tenker på han, venter på en melding et eller annet, mens han ofrer meg nok sikkert ikke en tanke, og bruker flere timer på å svare på melding, og blir sur hvis jeg ringer han. Alltid gjør jeg noe galt! Han er oppe stort sett hele natten og sover til langt på dag. Jeg ønsker bare at han skal ta litt ansvar for sitt eget liv slik at vi kan få et liv samnen.. Hva faen skal jeg gjøre? Er så fortvilet men elsker han så mye, at jegKLARER ikke gå fra han og klarer ikke gi slipp hvis han gir opp forholdet vårt.. Vi har snakket om at vi vil ha barn en dag, men nå er han ikke sikker på om han vil ha barn.. Hva kan jeg gjøre for å bedre situasjonen vår?? Blir jo lei meg og vanskelig å skjule dette, men burde jeg bare godta oppførselen hans? Ingen god følelse når du ikke føler deg verdsatt av kjæresten din, men rett og slett nedprioritert

Jeg har prøvd å markere med fet skrift det som fikk mine varsellamper til å lyse rødt. Gav til slutt opp, siden det ble jo nesten alt. Det virker ikke som om at bare han er ustabil. Slå opp med ham. Seriøst. Også må du komme deg litt "bedre i form" eller hvordan jeg kan uttrykke det på en fin måte FØR du satser på å få deg en ny kjæreste. Sist, men ikke minst: IKKE få barn med denne karen. Dette forholdet er ikke stabilt, godt eller trygt for et barn.

[Gjest Heartbeat]

Han VET jo at du alltid tar han tilbake, alltid står der for han. Alltid er tilgjengelig for han . Slikker han oppetter ryggen og nærmest tilber han .

Nei, sett foten ned og ikke ta kontakt med han i det hele tatt.

Først da kan han bli redd og begynne å savne deg

Men han høres seriøst ikke ut som noe mannsemne eller noen god pappa når han driver og røyker hasj og sover hele dagen

Endret 19. september 2013 av Heartbeat