La barn vinne i spill eller ikke?

[AnonymBruker]

Nå er gutten snart 4 år gammel, og når det er snakk om spill ønsker han naturligvis å vinne. Men jeg har alltid irritert meg over de som lar barna vinne i diverse spill/aktiviteter, slik at det er noe jeg har vært fast bestemt på at jeg ikke skal holde på med. Man må lære seg at man ikke alltid vinner.

Men når ludobrettet blir kastet veggimellom når jeg slår ut hans brikke eller tilsvarende i andre spill, så lurer jeg meg på om det er verdt det.

Samme med for eksempel mandel i grøten sist jul. Skuffelsen var enorm da han ikke fikk den.

Hva synes dere om denne problemstillingen?

Anonymous poster hash: 671bc...c9b

[Gjest Magdalene]

Frøkna vår blir også skikkelig sur når hun taper i spill.

Vi lar henne aldri vinne, men om vi F.eks spiller Ludo hender det st vi kanskje velger å flytte en annen brikke enn den som hadde slått ut hennes, om hun ligger langt bak for eksempel.

Det er bare bra å ha et sterkt vinnerinstinkt!

[Marsipan]

Det er forskjell på å alltid la barna vinne, og på å la det skje av og til. Som Magdalene sier, går det an å spille litt "snilt" der man kan, som i Ludo, hvor en fireåring naturlig nok ikke er like taktisk som en voksen. Ikke nødvendigvis for at barnet skal vinne, men for at det skal bli en jevnere kamp!

Spiller man Yatzi, derimot, som går på ren flaks, syns jeg ikke man skal tippe over terninger, gi barn et ekstra kast eller lignende, for der spiller alle med samme forutsetninger.

[hjärterdam]

Gjør som Magdalene, lar han ikke direkte vinne, men kan finne på å ikke ta det trekket som ville være best for meg.

Dog, han er nå seks år og har lært at noen ganger vinner man og noen ganger taper man, sånn er det liksom bare

[Gjest celine]

I utgangspunktet lar jeg ingen vinne i spill, men hvis minstemann har tapt flere ganger på rad, hender det jo at jeg "tilfeldigvis" foretar meg et trekk som ikke er så lurt, så han kan hovere litt, og vinne Man er jo ikke helt ufølsom heller...

Når det gjelder mandel i grøten, er dette noe alle får Jeg legger en skåldet mandel på hver tallerken før jeg heller over grøten, og så kan vinnerne velge mellom sjokolade og marsipangris. I og med at ingen av oss er særlig glad i grøt, er det en grei belønning.

[AnonymBruker]

Når det gjelder mandel i grøten, er dette noe alle får Jeg legger en skåldet mandel på hver tallerken før jeg heller over grøten, og så kan vinnerne velge mellom sjokolade og marsipangris. I og med at ingen av oss er særlig glad i grøt, er det en grei belønning.

Hæ? Da blir jo hele vitsen borte. Noe av det morsomste ungene her (og enkelte voksne også, mistenker jeg) vet, er jo å følge med rundt bordet på hvem som f.eks via avslørende grimaser kan se ut til å ha fått mandelen, eller kanskje forsøker å lure andre til å tro at de har fått den, eller iherdige forsøke å skjule at man en har fått den selv, etter at flere har forsynt seg enda en gang med grøt de egentlig ikke orker, i håp om å bli den heldige.

Anonymous poster hash: dd39e...03c

[AnonymBruker]

Jeg er helt mot å la barn vinne, spesielt om spillbrettet går veggemellom. De er nødt til å lære at man ikke alltid vinner, raseriutbrudd er uakseptabet. Å la ham vinne pga. noe sånt, er jo faktisk som å gi etter i butikken og la barna kjøpe godteri på en tirsdag fordi de hyler og skriker.

Anonymous poster hash: 5aade...4cb

[AnonymBruker]

Bare enda viktigere at han ikke alltid vinner spør du meg
Jeg er som deg, og liker ikke at man alltid skal la barn vinne, eller å la barna grabbe spaden ut av de voksnes hender uten å spørre om å få den først.

Men hvordan du oppfører deg når du da vinner, og når han vinner, er like viktig her. Konkurranseinstinktet kan vere veldig høyt, det er viktig å ikke fokusere på at noen taper, men f.eks si

"åj, der er jeg vist kommet i mål - vil du kaste en gang til og se om du også kommer i mål?"
Og å ikke gi for mye oppmerksomhet om en blir sur og sint når en taper, bare en kjapp trøst om at det blir hans tur en annen gang (Ikke si neste gang, for det er jo ikke sikkert )

Blir det skikkelig rabalder, ville jeg faktisk vert streng og sagt at neste gang vil jeg ikke spille med deg, for du blir så sint, og så når det blir spurt om å spille, så sier du akkurat dette, og minner på om at han ble så sint sist, at du vil ikke spille, men han kan spørre igjen en annen gang, men at da må han prøve hardere på å vere glad om det er noen andre som vinner.

En 4-åring begynner å ha forstand for å forstå slike ting, men det er kjempeviktig å øve på!

Anonymous poster hash: b58d4...f42

[ekkoet]

Man må lære seg å tape. Å bli en god taper (og en god vinner) er i mine øyne en del av oppdragelsen. For å lære dette må man både vinne og tape.

Som andre sier, jeg lar sjeldent 5-åringen vinne, men jeg gir gjerne meg selv et handicap (feks å stå lengre unna om man skal kaste, spille opp ned på ipadden) i spillet/konkurransen, dersom det ikke er noe som går på flaks.

Oppførsel av typen "velte brettet" hadde jeg slått hardt ned på. Da skulle det ryddes og unskyldes før det var snakk om å spille igjen eller gjøre noe annet kjekt.

[AnonymBruker]

Spill som går på ren flaks bør barna lære at man ikke alltid vinner. Spill som går på kunnskap/taktikk kan man godt forsøke å utligne litt, når spillerne er på veldig ulikt nivå.

Anonymous poster hash: e83a8...ec1

[Celtic Heart]

Har aldri latt ungene vinne med vilje, men jeg storspiller ikke akkurat i strategispill. Legger heller vekt på å lære de å spille spillet fordi det er gøy.

[Gjest celine]

Hæ? Da blir jo hele vitsen borte. Noe av det morsomste ungene her (og enkelte voksne også, mistenker jeg) vet, er jo å følge med rundt bordet på hvem som f.eks via avslørende grimaser kan se ut til å ha fått mandelen, eller kanskje forsøker å lure andre til å tro at de har fått den, eller iherdige forsøke å skjule at man en har fått den selv, etter at flere har forsynt seg enda en gang med grøt de egentlig ikke orker, i håp om å bli den heldige.

Anonymous poster hash: dd39e...03c

Ser poenget! Jeg feirer jul med barna annethvert år, og de rekker alltid å glemme hvordan det var med mandelen sist, så de forventer at det kun skal være en eneste. (Mulig eldstemann husker, men han har pokerfjes!) Nå er det slik at vi bruker mesteparten av grøten til å lage riskrem, så det er slett ikke sikkert at noen får mandelen før desserten dagen etter, hvis jeg ikke deler den ut til en eller annen.

Så når en av de voksne tilfeldigvis finner mandelen sin først, ser jeg underleppa til minstemann skyter fram og begynner å bevre. Når han så finner mandelen sin blir han først forbløffet, men når han skjønner at han også får marsipan, stiller han opp med julens bredeste smil!

[MsPaddington]

Jeg synes ikke barn alltid bør få vinne. Hva skjer da når de kommer i en alder da dette ikke er allment akseptert lenger? Eller når lillebror/lillesøster vil være med, og han/hun skal begynne å få vinne istedet? Eller det skal være flere unger med på spillet? Skal de måtte tape da? Det jeg tenker er at det er viktig at man i det minste passer på å velge spill der barnet har like stor mulighet for å vinne som de voksne. Men sånn er det kanskje med Ludo (har helt glemt hvordan det spillet spilles)?

[Gjest Riskjeks]

Synes man bør kjøre en mellomting. Man bør ikke la barna vinne hver gang, men man bør ikke spille mot dem som om de var voksne heller, det dreper jo bare hele spill-lysten og er barnslig av den voksne. Spill litt snilt og la dem vinne innimellom.

[Gjest abcdefgh]

Jeg spiller som vanlig når jeg spiller med barn Vinne får de gjøre mot jevnaldrende. Det er ulogisk om barn skal slå voksne/eldre i ferdighetsspill , og jeg lar det heller ikke skje. Sutring og grining blir det ja , men har ikke troa på å skåne barna.

Endret 19. september 2013 av abcdefgh