Hypokonderi, arvelig?

[AnonymBruker]

Jeg merker meg at i enkelte familier er det mye sykdomsprat.

Familiemedlemmene er ofte syke å de er stadig hos lege og spesialister.

Å er det noen som alltid opplever komplikasjoner, ja så er det disse menneskene.

Hele familien kan gjerne mye om symptomer, sykdom, behandling og medisiner.

Barn lærer ofte disse tingene fra de er små, å de lærer tidlig å snakke om sykdom.

Jeg lurer derfor på om hypokonderi er arvelig?

Eller kan det være det at siden sykdom er dagligdags å snakke om i deres hjem, tror unger at det er helt normalt å snakke masse om sykdom, oppsøke lege til stadighet.

Anonymous poster hash: cee9f...76f

[AnonymBruker]

Det er først og fremst "arvelig" i forstand av det du skriver om at sykdom er dagligdags å snakke om i deres hjem. De ungene blir lært opp til å bli hypokondere, akkurat som unger som vokser opp med foreldere som ikke snakker om sykdom på den måten, som regel har et totalt annet forhold til sykdom.

Ungene til disse hypokonderne blir opplært til å tro at det er normal oppførsel å være så besatt av sykdom.

Anonymous poster hash: 215d6...0dd

[AnonymBruker]

Ikke forveksle kroppsligbevissthet med hypokonderi jenter.

Hypokonderi er en psykisk sykdom. http://no.wikipedia.org/wiki/Hypokondri

Mange er opptatt av helse om dagen, mye pga media stadig pusher artikler. Det er også noe som eks. heter helseangst, andre er bare opptatt av kroppen sin fordi de kjenner den så godt at de merker når noe skurrer. Ironisk nok er det disse man tidligst finner alvorlige sykdommer tidligst i sykdomsforløpet på, nettopp fordi de kjenner kroppen sin veldig godt. Andre igjen ser på innbilte sykdommer som en måte å få oppmerksomhet på (eks. mødre som skader egne barn for å få de innlagt på sykehus eller mennesker som renner ned legevakten for filleting). Ett hypokonder tror med visshet at h*n er syk uansett om leger og spesialister og tester sier noe annet. Noen spiller også skuespill for legen om de mangler noen symptomer på den alvorlige somatiske sykdommen de "vil" ha. Som sagt det er en psykisk sykdom med mange fellesnevnere til angstreaksjoner når de tror de har fått den utrolige alvorlige sykdommen;)

Anonymous poster hash: 701c6...9bf

[AnonymBruker]

Min mor er hypokonder i ordets rette forstand. Hun har det som diagnose (blandt mye annet).

Vi barna vokste opp med en ekstrem skrekk for sykdom. Ethvert symptom ble analysert og kategorisert som livsfarlig eller behandlingstrengende. Jeg lærte meg å være redd for ethvert lite host og alt fra offentlige toaletter til ufarlig feber.

Men jeg er ikke hypokonder. Jeg bare "overtok" min mors tankegang, og når jeg skjønte det begynte jobben med å omprogrammere meg selv. Jeg er overhodet ikke interessert i sykdom, og jeg er ikke redd for verken bakterier eller kreft.

Så ja, psykisk sykdom går i arv. Enten i form av diagnose eller som fortyrret tankegang. Det siste er det beste, for det kan avlæres.

Anonymous poster hash: afffb...640

[AnonymBruker]

Sosialarven ...

Anonymous poster hash: e0d46...07c

[AnonymBruker]

Psykisk syke bør tenke seg om både en to og tusen ganger før de får barn, det er ihvertfall sant.

Anonymous poster hash: afffb...640

[AnonymBruker]

Psykisk syke bør tenke seg om både en to og tusen ganger før de får barn, det er ihvertfall sant.

Anonymous poster hash: afffb...640

Dessverre er det mange som påfører de uskyldige barn sine sine egne diagnoser.

Anonymous poster hash: 215d6...0dd

[miramis]

70% av fobier er skapt av ens foreldre.

[AnonymBruker]

Nevrotiske trekk både læres bort og går i arv.

Anonymous poster hash: eac71...107