Bitter! Sinna og kanskje deppa.

[Gjest Freakingawesome]

10wordsyo ehhh

Endret 3. februar 2014 av Freakingawesome

[AnonymBruker]

Det kommer til å bli bedre. Slike overganger er alltid smertefulle, selv om de er til det bedre, men du kommer til å bli vant til dette livet. Det er slik vi andre har det, vet du.

Anonymous poster hash: 3ef7c...56a

[AnonymBruker]

Du har levd et et rimelig uvanlig liv og da er det klart at et gjennomsnittsliv, som du lever nå, som er rutinepreget er kjedelig i sammenlikningen. At vennene dine er kjedelige er det ikke så mye annet å gjøre med enn å skaffe deg flere. Hold på streitingene så du har noen å være sosial med, men gå inn for å finne noen du kan snakke skikkeligere med. De kan finnes f.eks. i frivillige organisasjoner. Det tar tid å finne roen i et rutinepreget liv og ikke bli smågal av drømmen om noe mer spennende.

Dette høres kanskje litt flagredamete ut,men har du prøvd oppmerksomhetsmeditasjon? det innebærer at du lærer å bli mer fornøyd med her og nå, og dermed slapper bedre av og blir mer fornøyd med sånn livet er akkurat nå. Meditasjon er ikke for alle, men jeg har i hvert klart å legge fra meg en del av jaget og drømmingen etter det perfekte livet etter at jeg begynte med det. Les mer her: http://www.pusteankeret.no/html/Om%20Oppmerksomhetstrening/Om_Oppmerksomhetstrening_og_Mindfulness.html

Anonymous poster hash: bb3b9...007

[Nettinettet]

Fin den linken du fikk av AB over her. Jeg har ikke så mye å tilføre med håper du finner roen med det nye livet ditt og ser verdien i det å ha en jobb man trives med og muligheten til å få noe stabilt å forholde seg til. Ja det er gøy med fest og morro, men skal man være en del av samfunnet og få råd til å dyrke sine interesser er man avhengig av å ha en god og stabil inntekt. Prøv å utvid nettverket ditt litt til slik at du ikke bare omgås enten eller, men kanskje treffer noen som er litt mer som deg.

[AnonymBruker]

Du ber om tips, her er noen:

- Bety noe for andre. Meld deg hos frivilligsentralen, bli besøksvenn for en gammel gubbe som ikke kommer seg ut. Har du dårlig kjemi med den første, så bytt til en ny. Bli frivillig på hjelpelinjen for Mental helse eller Redd Barna. Meld deg som frivillig på en lokal ungdomsklubb, du kan lære barna å spille trommer, for eksempel.

- Finn gratisaktiviteter rundt deg, som du kan bli med på. Det kan være alt fra kunstutstillinger til byvandringer. Hvis du er åpen og ønsker å lære nye ting så gjør det livet ditt rikere.

- Sjekk om skolen der du bor trenger leksehjelpere. Hvis du har ledig tid på dagtid kan andre dra nytte av din kunnskap i engelsk, historie, matte eller norsk.

- Prøv å endre måten du ser på deg selv på. Ikke tenk at du er en rebell som har brutt ut. Tenk at du har tatt steget inn i et normalt liv. Bli vant til tanken på at det er slik det skal være. Lag rutiner for deg selv, og planlegg når du skal gjøre ting.

- Be om hjelp hvis det blir for ille. Å gå rundt og bære på bitre, sinte følelser og stenge de inne er ikke bra i lengden. Du kan snakke med en sosionom med klinisk erfaring, en sykepleier med spesialisering i psykiatri eller med en psykolog. Det går an å få hjelp til å bearbeide de følelsene du bærer på.

Anonymous poster hash: 3ef7c...56a

[AnonymBruker]

Liker måten du skriver på!
Kjenner meg igjen i endel av det du skriver, selv om mye er ulikt også.

Psykolog er ikke riktig for alle, hva tror du om å snakke med noen som har jobberfaring innen rus/psykiatri-feltet? Jeg synes det var veldig fint å snakke med noen som har mye livserfaring selv og som nå jobber med å hjelpe andre.

Oppmerksomhetstrening som AB linker til, kan være nyttig. Og for meg er det herlig å være mye i naturen. Liker å gå turer i skogen og på fjellet.
Hva med utendørs fritidsaktiviteter? Klatring, padling, teltturer?
Meld deg på kurs, eller joine en klubb? Da møtes man jo rundt en felles interesse.

- Bety noe for andre. Meld deg hos frivilligsentralen, bli besøksvenn for en gammel gubbe som ikke kommer seg ut. Har du dårlig kjemi med den første, så bytt til en ny. Bli frivillig på hjelpelinjen for Mental helse eller Redd Barna. Meld deg som frivillig på en lokal ungdomsklubb, du kan lære barna å spille trommer, for eksempel.

Dette tror jeg også kan være til stor hjelp!

Anonymous poster hash: 866f3...313

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle han finne tid til å gjøre frivillig arbeid når han alt har dagene fylt opp med nok av kjedelige aktiviteter? Anonymous poster hash: 49db9...c93

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle han finne tid til å gjøre frivillig arbeid når han alt har dagene fylt opp med nok av kjedelige aktiviteter?

Anonymous poster hash: 49db9...c93

Å være frivillig er gjerne ikke kjedelig.. Det er godt å føle at man gjør en forskjell i andres liv. Man gir, og man får mye tilbake.

Anonymous poster hash: 866f3...313

[Gjest Freakingawesome]

Du har levd et et rimelig uvanlig liv og da er det klart at et gjennomsnittsliv, som du lever nå, som er rutinepreget er kjedelig i sammenlikningen. At vennene dine er kjedelige er det ikke så mye annet å gjøre med enn å skaffe deg flere. Hold på streitingene så du har noen å være sosial med, men gå inn for å finne noen du kan snakke skikkeligere med. De kan finnes f.eks. i frivillige organisasjoner. Det tar tid å finne roen i et rutinepreget liv og ikke bli smågal av drømmen om noe mer spennende.

Dette høres kanskje litt flagredamete ut,men har du prøvd oppmerksomhetsmeditasjon? det innebærer at du lærer å bli mer fornøyd med her og nå, og dermed slapper bedre av og blir mer fornøyd med sånn livet er akkurat nå. Meditasjon er ikke for alle, men jeg har i hvert klart å legge fra meg en del av jaget og drømmingen etter det perfekte livet etter at jeg begynte med det. Les mer her: http://www.pusteankeret.no/html/Om%20Oppmerksomhetstrening/Om_Oppmerksomhetstrening_og_Mindfulness.html

Anonymous poster hash: bb3b9...007

Skal sjekke dette ut Takk for linken

[Gjest .-L-.]

Synes det er bra at du merker at atraktiviteten din har gått opp! Innsats hjelper

Ellers er jo det slik som dette for de fleste. Går jo på skole selv, og det går mye i det samme, men jeg synes det er kjekt jeg da, og trives veldig. Det har ikke blitt for normalisert enda for meg i alle fall.

Jeg sitter også litt i dette med at folkene jeg er rundt ikke er helt min type. Med de riktige folkene kan jeg snakke om damer, fotball osv, men ikke med folk jeg har dårlig kjemi med. Jeg kommer generelt sett dårlig overens med disse som er så opptatt av overflate greier som status, utseende, materielle ting osv. Kommer best overens med de som er "middels" filosofiske. Jeg klarer ikke å holde en lang samtale med en som er for filosofisk, da detter jeg av ettervært. Jeg har heldigvis truffet noen som er mer lik som meg, og det hjelper veldig på!

Endret 18. september 2013 av .-L-.

[Gjest navnelapp]

Hei, freakinawsome! Her kjem ein klem frå meg og. Du har fått masse gode råd over her, så eg skal ikkje føye til så mykje. Men eg forstår at du kjenner litt på deppekjensla. Når ein ikkje er "innanfor" så virkar det så forlokkande og fint. Det einaste ein ynskjer seg er å kome på innsida, finne rutinen og vere som alle andre. Og så kjem ein på innsida, og så skjer det ingenting magisk. Det er berre som du seier, stå opp, drite, dusje, spise, jobbe, spise, slække og sove, kvar dag, (nesten) heile året. Ingenting magisk ved det.

Men det magiske må du sjølv skape i møte med andre menneske. Du har ikkje brukt lang tid på det. Eg byrja å studere i si tid, kom som viggo vennelaus til storbyen, og måtte skape mitt eige liv. Det tok faen meg eit år før eg hadde funne nokre folk som eg trivdest med. Og eg kyssa mange froskar. Men dei beste eg fann då har eg framleis. Eg finn stadig nye, det er også viktig å ikkje slutte med det. Så eg veit det ikkje hjelper så veldig, men eg seier likevel "hang in there". Dei som har vore både på innsida og utsida veit at det tross alt er best på innsida. Så får ein heller ha sine område der ein slår ut håret og er litt vill og gal innimellom. Om tjue år køyrer du harley i helgane, med ein tiåring på tanken.

[AnonymBruker]

Hei du freakingawesome!

Hold ut, hold ut!!! Ditt innlegg er noe av det beste jeg har lest på KG. Det er en ærlig, sann og naken historie om livet! Jeg har en totalt ulik bakgrunn og muligens ulike forutsetninger enn deg akkurat nå. Men følelsen, den følelsen av å ikke tilhøre noen steder kjenner jeg tidvis. Følelsen av å være annerledes uansett. Følelsen av at livet kan være meningsløst kjedelig.. at mennesker rundt en er opptatt av helt andre ting enn det jeg er, og at man bare gjør ting fordi de skal gjøres. Den kjenner jeg igjen. Den kommer i de tidene hvor en latent depresjon blir litt større enn den burde, den kan være til stede når livet mitt (i andres øyne) virker utrolig vellykket. Jeg er likevel alene og kjenner det er sårt til tider.

Jeg har mange mennesker rundt meg, og noen nære venner til og med. Jeg er en ressurs, jeg er ettertraktet i sosiale lag fordi jeg er sosial og morsom..Det er ikke alltid følelsen av meningsløshet forsvinner likevel. Jeg tror derfor at jeg forstår hvordan du har det.

Du virker likevel utrolig reflektert og fornuftig. Det at du klarer å analysere situasjonen din så bra, er i seg selv et utrolig godt tegn på at dette er et steg på vei til et nytt liv, der du finner nye verdier og normer for livet ditt. Jeg tror bare du må stampe i det, holde ut, være tilstede i livet ditt hver dag.. Litt om litt skinner solen litt mer. Bruk denne tiden til å bygge en ny grunnmur, finne dine verdier om du holder fast ved og til å bli glad i deg selv. Akkurat som du er!

Lykke til, I feel you!

Anonymous poster hash: c6bd5...cf2

[Adhara]

Tråden er ryddet for hets og svar til dette.

Mvh Irrlys, mod.

[Gjest celine]

.....og jeg lurer litt på om jeg ikke har blitt avhengig av all dramaet i livet mitt. At med en gang ting begynner å bli stabilt så begynner jeg å kjede meg..

Tror du er inne på noe veldig vesentlig her! Om du ikke er avhengig av drama, så er du i alle fall vant til at livet er fullt av det.

Kjenner meg litt igjen i hva du skriver - er også en som kjeder meg lett hvis det ikke skjer noe rundt meg, og føler jeg holder på å døøø når kollegene mine bruker hele mandagslunsjen på å diskutere hva de har sett på Senkveld eller Skavlan fredagen før. (Get a life!!)

Min løsning var å begynne å fly. Da får jeg utløp for overskuddsenergien, og også tilfredsstilt adrenalinbehovet. Sier ikke at det er det rette for deg, men du burde tenke på hva som kan være en verdig erstatter til det mer spennende livet du hadde tidligere - noe som er litt mer actionfylt, og som kan dekke noe av det du trenger, som rusen tidligere ga deg.

Uansett ønsker jeg deg lykke til!

[MunaMadan]

Det er veldig krevende å endre livsstil. Det koster mye motivasjon og viljestyrke å gjøre en slik helomvending som du har gjort. Rus i seg selv vil jo etterlate et tomrom en stund, og det er et tap å miste omgangskretsen sin. Etter å ha mobilisert mye krefter i en periode, "kampvilje", så er det ikke sjelden det kan følge med seg en nedtur når alt liksom endelig skal være på stell.

Har selv opplevd det etter at sykdom snudde livet mitt på hodet, at det er når kampen har lagt seg at den virkelige kampen begynner, å finne et livsinnhold med sin nye livssituasjon - uten bitterhet, sinne og depresjon.

Jeg kan ikke si at det stemmer for deg, men rus kan jo ha virket bedøvende på både bitterhet, sinne og livstretthet. At det har ligget der hele tiden. Dvs at hvis du går i deg selv og finner ut at det stemmer, så betyr det i praksis at det ikke nødvendigvis er "det nye" rutinelivet som fremkaller denne tilstanden, men at det er følelser som nå kommer til overflaten som må kanaliseres ut på en annen måte enn rus.

Ta noe av den rock/metal/punk-en på øra, og kom deg ut og gå, sykle, løpe... Den rutinefella du er inne i nå virker som den gjør deg litt tiltaksløs og ikke minst motløs, du må ikke la deg selv "skylde på" det. Og ikke se sånn ned på streitinger, vanskelig å finne kjemi da. Men akkurat nå hadde kanskje likesinnede tilført deg mer, andre som har kuttet ut rus og som kjenner det butter i hverdagen.

Du tar barne- og ungdomsarbeider fag, og du trives på SFO. Nøkkelen kan ligge der. Å bygge deg opp en ny identitet rundt noe du lykkes med. Du har mye å tilføre barn og unge, og de er veldige takknemlige å jobbe med. La deg påvirke av deres nysgjerrighet og livsoppfatning.