Om å bli tiltrukket av andre mens man er i et forhold

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har vært gift i 5 år, vært sammen i 10 år. Har to små barn.

Vi har det veldig bra sammen, lite krangling, felles verdier, ler mye sammen og samarbeider godt. Og vi forsøker å få satt av nok tid til å være kjærester, men det er vel her vi sliter mest. Begge jobber fullt, og han reiser i tillegg mye i jobb slik at jeg er mye hjemme alene med ungene og han har lange dager.

Vi er av natur utadvendte og "flørtete", og har en ganske høy terskel for hva vi tåler i forholdet. Vi er begge trygge på hverandre og at man vet hvor grensa går, og det gjør oss ingenting om den andre flørter på byen f.eks - så lenge man ikke går lenger, og man alltid kommer hjem til den andre

Jeg har hatt et par runder tidligere i forholdet hvor jeg har bli småforelsket i andre. Jeg har aldri gjort noe med det, og mannen har visst om det i etterkant. Jeg er nok svak for oppmerksomhet, da jeg slet mye med dårlig selvtillit i tenårene. Begge disse rundene har kommet typisk rundt da mannen har vært mye borte.

Nå er jeg der igjen. En mann på jobben som jeg merker at jeg tenker oftere på enn vanlig, og som jeg har en ekstra god tone med.

Men denne gangen kjenner jeg at jeg ikke vil. Jeg vil ikke tenke så mye på denne mannen, jeg vil ikke utsette meg for at følelsene mine skal tulle med meg. For jeg skjønner jo at det er å leke med ilden, når man utsetter seg for det.

To spørsmål sitter jeg vel egentlig igjen med:

- Er det flere som har det slik? Som bli tiltrukket av andre på denne måten selv om man har det fint i forholdet?

- Hvordan kommer man enklest mulig "over" det?

Anonymous poster hash: bcb2b...eb8

[AnonymBruker]

Jeg vet veldig godt hvordan du har det!
Har vært sammen med samboer i 4 år, har en liten gutt sammen.

I det siste har jeg merket at jeg er blitt veldig betatt av en kollega av meg. Vi er veldig flørtete på jobb, og andre kolleger har begynt å kalle oss for et gammelt ektepar. Men jeg klarer å holde meg til bare uskyldig flørting, heldigvis.
Det er veldig skummelt og det er kort vei over grensen, men klarer alltid å holde meg på grunn av at jeg og samboer har det så fint og egentlig er veldig forelsket i hverandre.

Tror meste bunner i et behov for oppmerksomhet og at man blir veldig betatt når man først får den oppmerksomheten fra noen som man ellers liker veldig godt! Er en slags oppmerksomhet som man ikke får fra mannen hjemme.

Så lenge flørtingen er uskyldig, så ser jeg ikke noe problem med det. Jeg er av den oppfatning at det er sunt med fantasier, så lenge det bare forblir fantasier og ikke virkelighet!

Anonymous poster hash: 7db3c...0c9

[AnonymBruker]

Jeg tror absolutt en kan kjenne en er seksuelt tiltrekket selv om en er i et forhold og har det bra. Men jeg jeg tenker at dersom en blir forelsket i andre, så er min tanke at en ikke har det så bra i det forholdet en er i.

Jeg har vært samboer i flere år og vi har barn sammen, jeg kjenner nå en enorm tiltrekkning mot en annen, kjenner veldig på forelskelse følelsene, men jeg har lenge følt at følelsene ovenfor samboer er svært laber. Seksuelt så finnes det ikke lyst i det hele tatt mot han og det har det vært lenge.

Det er så vanskelig dette.. vi har barn og det er ikke bare til å gå heller.

Når det gjelder den som jeg har følelser for, så er det ingen ting på gang der, er ikke noe forhold på si er kun mine følelser som løper løpsk.

Jeg er også begynt å titte på andre i tillegg.... Jada, jeg holder meg på matta altså, men det kjennes ikke bra heller. Jeg tenker at når de boblende følelsene roer seg, så får jeg kjenne litt mer på dette med samboer og gjerne lufte det for han. Jeg tenker også at han kan jo ikke være fornøyd han heller med minimalt med sexliv

Anonymous poster hash: 09c72...d9c

[Wonders]

ts, bruk all energi på din elskede og ikke noe på noen andre. Alt du har lyst på er en gnist i det du har nå. Du kan selv være gnisten. Et langt samliv vil tilby fristelser. Å gjøre matta deres til den aller herligste er eneste løsningen. Innfør dates 1 gang i måneden. Hvor dere bytter på å arrangere annen hver måned. Bli forelsket igjen. DET er bare å skru på sjarmen. Tenk å gå å glede seg til date...La deg overraske...Legg dere i selen, gjennomfør med 20 i stil.....

Når var dere på romantisk date sist? Er dere nøye med å sette tid til dere selv? Du må ikke svare om du ikke ønsker, jeg mener ikke å såre deg med å være for pågående med dette innlegget, ts.

Kjærlighet er noe underlig, og den må holdes varm fra våre hjerter. Alle trenger en oppvåkning, å sette pris på sin kjære.

Jeg vil ikke virke helt naiv, men hos meg er det varmere enn ever! Og jeg jobber med det hver dag. Inni meg, takker i mitt stille indre når jeg legger meg.

Det er ikke mangel på oppmerksomhet fra andre. Det er rett og slett min egen fokus.

Du har en mann som sikkert savner deg. Som helt sikkert drømmer om å varte deg opp, gi deg det du vil ha. Gjøre deg lykkelig. jage deg rundt i stuen, å falle sammen på soffaen i en felles latterkrampe.

En mann som klør etter å få begjære deg, å være kjæresten din, og ikke bare samboer og far til felles barn...

Endret 18. september 2013 av Wonders

[AnonymBruker]

*faceplam*

Anonymous poster hash: a5c73...c75

[Gjest åffårno]

Herregud.............(det var ikke til deg TS).

Over til saken:

Ja, det er helt normalt - og jeg vil si det for de fleste kan være ganske sunt i et livslangt forhold sålenge man beholder respekten for hverandre og ikke går over grenser dere er enige om at er rimelige.

Hva den grensen består i er opp til dere å avgjøre - men jeg mener det er urealistisk og for strengt å skulle nekte hverandre å oppleve at andre mennesker også faktisk kan være tiltrekkende og spennende.

Man er et individ også i et forhold, og faktum er at det finnes en rekke andre mennesker man fint kunne hatt lengre eller kortere relasjoner med - og man vil treffe på dem iløpet av livet.

Dog er det litt mer problematisk når det er en jobbrelasjon, fordi man ofte må ha tett kontakt med dem over tid samtidig som det virker "upassende" å være åpen og avslappet ovenfor hverandre og situasjonen(siden man er kolleger og har et profesjonelt forhold) - så ting kan eskalere litt fortere og litt mer enn om det var i en annen setting.

Måten du kommer fortere over det på eller unngår det er ganske enkelt:

Slutte med masse alenekonversasjoner med akkurat den personen, velge et annet bord å spise lunch med - eller eventuelt være mer aktiv i samtale med andre, ikke legge opp til en "dere to setting" i samtaler, kun ha jobbmessig korrespondanse osv.

Man vet ofte når man gjør litt mer enn hva som strengt tatt er nødvendig for å ha en god jobbrelasjon, og man vet når en gjør litt mer med akkurat den personen fremfor en hvilkensomhelst annen kollega.

Jeg synes også det blir litt for enkelt å forklare betatthet med dårlig selvtillit hos en selv, hvorfor skal det at andre mennesker er interessante og attraktive sykeliggjøres straks man er i en annen relasjon?

Problemet for mitt vedkommende med deres relasjon er at dere jo burde bruke mer tid på å styrke kjæresterelasjonen slik at eventuelle betattheter/småflørter kommer i tillegg til, nærmest mer som et positivt tilskudd i hverdagen- ikke istedetfor.

Så mitt eneste råd er at du tar en samtale med mannen din hvor dere legger en plan for hvordan dere ønsker å ha det sammen som kjærester(ikke foreldre) både emosjonelt og seksuelt - og noen punkter for hvordan dere skal gå frem for å oppnå det dere ønsker med hverandre.

Dette betatthetgreiene er jo egentlig bare en bigreie som ikke er noe å bry seg særlig om.

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å få følelser for andre mens man er gift/samboer. Det er ikke farlig så lenge du er oppmerksom på det og ikke oppsøker kontakt.

For å komme over det: Tving deg selv til å ikke tenke på kollegaen, det er ikke lett så her må du være sterk og alltid vri tankene over på noe annet når de kommer.

Unngå unødvendig kontakt på jobb, og prøv å fokusere på andre relasjoner på jobb (ufarlige relasjoner).

Det dummeste du gjør er å flørte og ha fysisk kontakt, da er veien kort til å ha krysset den forbudte linjen..

Anonymous poster hash: db2f2...724

[AnonymBruker]

Takk for gode svar.

Veldig godt å høre at det er helt normalt. Blir litt vanskelig å minimere kontakt med denne kollegaen, vi skal på kurs sammen om en måneds tid blant annet. Derfor jeg må forsøke å ha litt fokus på dette i forkant.

Anonymous poster hash: bcb2b...eb8

[AnonymBruker]

Takk for gode svar.

Veldig godt å høre at det er helt normalt. Blir litt vanskelig å minimere kontakt med denne kollegaen, vi skal på kurs sammen om en måneds tid blant annet. Derfor jeg må forsøke å ha litt fokus på dette i forkant.

Anonymous poster hash: bcb2b...eb8

Det farligste er seminar med hotellovernattinger. Bare spør alle du kjenner som ofte eller noen ganger er på hotellovernattinger med jobben - alle har historier om utro kolleger å fortelle! Men innrømmer noen dette selv? Nei, det skjer aldri... Så her er det nok mange som skjuler ett og annet.

For å unngå at dere gjør noe dere garantert vil angre på, må du ha litt avstand og bestemme deg på forhånd hvor mye du skal drikke, hvor lenge oppe, drink på rommet eller ikke etc. Klarer du å ha greie holdninger på forhånd vil du klare dette greit.

Anonymous poster hash: db2f2...724

[AnonymBruker]

Jeg er litt i samme situasjon. Vet at grunnen til at jeg blir tiltrukket av andre er at forholdet ikke er bra. Jeg blir ikke det om forholdet er bra og jeg føler meg sett og vi setter pris på hverandre.

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Skal jo selvsagt ikke være utro, men aner ikke om forholdet holder.

Han er ganske uinteressert eller gidder ikke å engasjere seg og lar det bare skure og gå. Er ganske lei av å være den eneste som ønsker forandring, og som alltid må ta tak i ting.

Skal ikke gi opp helt enda, men et eller annet må forandre seg for at vi skal holde sammen.

Anonymous poster hash: 58942...782

[AnonymBruker]

Du har en mann som sikkert savner deg. Som helt sikkert drømmer om å varte deg opp, gi deg det du vil ha. Gjøre deg lykkelig. jage deg rundt i stuen, å falle sammen på soffaen i en felles latterkrampe.

OMG

Anonymous poster hash: 24a7f...b26

[Maria12345]

Har vært sammen med kjæresten i rett over 2 år, og har aldri opplevd det, blir ikke tiltrukket av hollywood-stjener på film engang. Jeg har drømmemannen allerede

[La Guapa]

Det er klart en treffer flotte mennesker selv om en er gift / Sambo.

Da er det lureste å gå hjem, ta en kald dusj og ikke legge opp til noe som helst.

En flirt kan føre til mange misforståelser og en såret partner.

Selv om en har et veldig åpent forhold er det kort vei til at en av partene blir såret.

[AnonymBruker]

Jeg er veldig komfortabel med å være åpen om ting som dette. Jeg skjønner godt at en partner etter 5 eller 10 år har lyst til å leke litt med andre, og syntes også det er helt greit. For meg er det forskjell på en livspartner og en flørt, det er noe annet å eie hus og bil sammen enn å flørte litt på jobben, ta seg en god middag eller stikke hjem til ham for litt hanky-panky.

Det viktigste er at hun fremdeles er glad i meg og mitt selskap, og at vi på slutten av dagen kan fortsette med å bygge et liv sammen med barn, hus, bil og hytte. Jeg tenker litt sånn at "selvfølgelig, han er jo en veldig kjekk fyr, gå å ha det litt gøy du hvis du har lyst". Og på jeg er naiv nok til å tro at det er mulig å ha en fantastisk natt sammen med en annen enn partneren for så å komme tilbake "hjem".

Anonymous poster hash: 684da...658

[Gjest åffårno]

Har vært sammen med kjæresten i rett over 2 år, og har aldri opplevd det, blir ikke tiltrukket av hollywood-stjener på film engang. Jeg har drømmemannen allerede

Eller, du er ei naiv ungjente som lever i en illusjon

2 år er ingenting - vi diskuterer livspartnere man har vært sammen med over lang tid og har delt store deler av voksenlivet med.

TS:

En konferanse med overnatting er da ikke noe større problem enn en vanlig hverdag.

Man har jo ikke møter alene på rommet, eventuelle private møter(om dere må ha fagsamarbeid som endel av opplegget) legger du til fellesarealer. Alle hotell har sittegrupper, store barområder med masse plass og diverse lokaler man kan bruke.

Du kan også fint benytte anledningen til å knytte kontakter med andre deltakere slik man faktisk skal på konferanser - og sette deg sammen med dem under lunch/middag(du trenger ikke ekskludere denne fyren om dere to drar dit alene, men du kan jo oppsøke andre og).

Du trenger heller ikke bruke kvelden på X antall øl og ende opp på et nachspiel med fyren, det er bare å ta ei brus og trekke deg stille tilbake på eget rom og glo på kjedelig TV resten av kvelden om detkun er dere to som er på konferanse.

Om det er flere deltakere ser jeg ikke problemet.

Finnes jo ikke noe mer usexy enn hotellrom og konferanser, så dette går nok bra

[Gjest åffårno]

Jeg er veldig komfortabel med å være åpen om ting som dette. Jeg skjønner godt at en partner etter 5 eller 10 år har lyst til å leke litt med andre, og syntes også det er helt greit. For meg er det forskjell på en livspartner og en flørt, det er noe annet å eie hus og bil sammen enn å flørte litt på jobben, ta seg en god middag eller stikke hjem til ham for litt hanky-panky.

Det viktigste er at hun fremdeles er glad i meg og mitt selskap, og at vi på slutten av dagen kan fortsette med å bygge et liv sammen med barn, hus, bil og hytte. Jeg tenker litt sånn at "selvfølgelig, han er jo en veldig kjekk fyr, gå å ha det litt gøy du hvis du har lyst". Og på jeg er naiv nok til å tro at det er mulig å ha en fantastisk natt sammen med en annen enn partneren for så å komme tilbake "hjem".

Anonymous poster hash: 684da...658

Problemet mitt med det i den type forhold jeg ønsker er at jeg ikke ønsker bare dette fra partneren.

Jeg ønsker en å dele fantasier og dyrke sexliv og følelser med - bli mentalt utfordret og avogtil kunne ha spennende samtaler som ikke handler om barn/hytta/neste byggeprosjekt.

For meg er det verste mareritt å komme hjem til noe sånt dag etter dag om ikke det førstnevnte er på plass stort sett(eller man jobber aktivt for å komme tilbake dit).

For all del, noen kvinner og menn vil ha det slik - men da vil ofte ikke partneren bli særlig kjapt betatt av andre nettopp fordi livet mest handler om redebygging/A4livet og ikke så mye annet.

[Maria12345]

Eller, du er ei naiv ungjente som lever i en illusjon

2 år er ingenting - vi diskuterer livspartnere man har vært sammen med over lang tid og har delt store deler av voksenlivet med.

TS:

En konferanse med overnatting er da ikke noe større problem enn en vanlig hverdag.

Man har jo ikke møter alene på rommet, eventuelle private møter(om dere må ha fagsamarbeid som endel av opplegget) legger du til fellesarealer. Alle hotell har sittegrupper, store barområder med masse plass og diverse lokaler man kan bruke.

Du kan også fint benytte anledningen til å knytte kontakter med andre deltakere slik man faktisk skal på konferanser - og sette deg sammen med dem under lunch/middag(du trenger ikke ekskludere denne fyren om dere to drar dit alene, men du kan jo oppsøke andre og).

Du trenger heller ikke bruke kvelden på X antall øl og ende opp på et nachspiel med fyren, det er bare å ta ei brus og trekke deg stille tilbake på eget rom og glo på kjedelig TV resten av kvelden om detkun er dere to som er på konferanse.

Om det er flere deltakere ser jeg ikke problemet.

Finnes jo ikke noe mer usexy enn hotellrom og konferanser, så dette går nok bra

For det første kjenner du ikke meg så du kan spare oss begge for småfrekke kommentarer, hva dere diskuterer kan være det samme, jeg bare svarte på hvordan jeg hadde det. Og ja, 2 år er ingenting, tiltross for at vi faktisk har vært med hverandre praktisk talt hvert dag og hver natt disse to årene (bodd sammen), med julaften som eneste untak. Men poenget var ikke å blande meg inn i diskusjonen deres, eller delta i en diskusjon i det heletatt. Inne her og kommenterer litt som det er, bare av rein og skjær tidsfordriv.

Men når det er sagt; jeg vil heller være en naiv ung jente, enn å være gamel og bitter

[La Guapa]

Eller, du er ei naiv ungjente som lever i en illusjon

2 år er ingenting - vi diskuterer livspartnere man har vært sammen med over lang tid og har delt store deler av voksenlivet med.

TS:

En konferanse med overnatting er da ikke noe større problem enn en vanlig hverdag.

Man har jo ikke møter alene på rommet, eventuelle private møter(om dere må ha fagsamarbeid som endel av opplegget) legger du til fellesarealer. Alle hotell har sittegrupper, store barområder med masse plass og diverse lokaler man kan bruke.

Du kan også fint benytte anledningen til å knytte kontakter med andre deltakere slik man faktisk skal på konferanser - og sette deg sammen med dem under lunch/middag(du trenger ikke ekskludere denne fyren om dere to drar dit alene, men du kan jo oppsøke andre og).

Du trenger heller ikke bruke kvelden på X antall øl og ende opp på et nachspiel med fyren, det er bare å ta ei brus og trekke deg stille tilbake på eget rom og glo på kjedelig TV resten av kvelden om detkun er dere to som er på konferanse.

Om det er flere deltakere ser jeg ikke problemet.

Finnes jo ikke noe mer usexy enn hotellrom og konferanser, så dette går nok bra

Veldig enig. Både mannen min og jeg reiser en del i jobb.

Konferanser er jobb....og ikke noe mer enn det

[AnonymBruker]

Jeg tror det er veldig vanlig å bli tiltrukket av andre selv om en er i et solid forhold. I utgangpunktet er det også mindre farlig å bli tiltrukket av noen når en er opptatt fordi en ikke trenger å gjøre noe "valg" av partner - en har jo allerede en kjæreste som forhåpentligvis er det man lette etter. Men det er jo veldig viktig å vite hvor grensene går for hvordan man skal dyrke/utvikle/deale med tiltrekningen. Ikke oppsøk situasjoner hvor dere er mye på tomannshånd, det er fysisk kontakt, alkohol osv. La det være noe uskyldig og noe du ikke prøver å dra videre ved å få og gi oppmerksomhet. At man har en bedre tone med noen enn andre er det ikke så mye å gjøre med, men...

Ellers må jo, som flere andre sier, fokus rettes mot det forholdet du er i. Hva savner du, og hvordan kan dere eventuelt løse de problemene dere har? Det hjelper ikke å vende ryggen til det man sliter med i samlivet og oppsøke spenning andre steder.

Anonymous poster hash: d5837...c36

[Tidus]

Jeg var sammen med eksen i 5-6 år. Tenkte aldri på andre. Flørtet aldri.