Mulig spiseforstyrrelser?

[Ms.Mx]

Jeg er 179cm høy og for ca. 2 år siden veide jeg 93kg, hvilket var alt for meget. Jeg kunne ikke lenger sitte på huk uten at det føltes som om knærene mine skulle rives i stykker, magen hang over bukseliningen, bukser revent stadig, vanskelig å reise seg opp fra sofa og senga, orket nesten ingenting og det var jævelig slitsomt å gå opp trapper. Jeg var pløsete og udelikat. Jeg ble skikkelig lei av denne tilstanden og bestemte meg for å gå ned i vekt.

I begynnelsen var det vanskelig og det syntes at uansett hva jeg gjorde så gikk jeg ikke ned i vekt, eller jeg gikk rett opp i gjen like etterpå. Etter en liten stund ga jeg opp men oppdaget en tid senere at jeg faktisk gikk ned i vekt (hadde kuttet ut brus, godteri, potetgull etc.). Det gikk knirkefritt og ved sist nyttår vide jeg omtrent 80kg og det var nesten så jeg fikk på meg favorittbuksa mi fra 2006. Målet mitt var 75kg. Det nådde jeg i mai og mange kommenterte at jeg hadde blitt så tynn. De lurte fælt på hva hemmeligheten min var og jeg sa som så at jeg spiste litt mindre porsjoner og hadde kuttet ut potetgull, brus og godteri.

For 6 uker siden gikk jeg opp på baderomsvekten og fant at jeg veide 69kg og jeg trengte plutselig belte for å holde favoritbuksa mi oppe O_o Jeg bestmte meg for å legge på meg litt igjen og har begynt å spise litt godteri igjen.

I dag tidlig gikk jeg på vekta igjen og nå veier jeg 66kg og jeg begynner selv å lure på hva hemmeligheten egentlig er. Nesten hver gang jeg treffer venner og kjente kommenterer dem at jeg har blitt så tynn og lurer på om det er noe galt med meg. Jeg begynner selv å bli litt bekymret for jeg går bare ned og ned i vekt og det føles som om vekttapet mitt er ute av kontroll. Jeg forsøker å spise mer men jeg orker rett og slett ikke spise så mye som jeg en gang gjorde. Blir mett nesten med en gang, og spiser jeg mer, hvilket jeg ofte prøver å gjøre bøir jeg bare kvalm og det kejnnes ut som om jeg må kaste opp (gjør det dog ikke).

Jeg trener ikke men bor på landet og har ikke bil så jeg går mye. Har regnet på det og kommet fram til at jeg går mellom 30-50km i uka og bærer som regel med meg en ryggsekk på omtrent 12kg.

Jeg sitter akkurat og tar ymse tester jeg finner på nettet for å se om jeg har en spiseforstyrrelse jeg ikke vet om, men finner ikke noe. Er det noen som vet om jeg bør være bekymret eller vet hva det kan være?

[Gjest Runforit]

Spiseforstyrret er du når du tenker mye på mat. Føler du at tanker om mat opptar deg mye? Får du dårlig samvittighet om du spiser sukker, fett og karbohydrater? Føler du at du må kompensere med å være ekstra aktiv etter et måltid?

[Gjest vaskosi]

Jeg er 179cm høy og for ca. 2 år siden veide jeg 93kg, hvilket var alt for meget. Jeg kunne ikke lenger sitte på huk uten at det føltes som om knærene mine skulle rives i stykker, magen hang over bukseliningen, bukser revent stadig, vanskelig å reise seg opp fra sofa og senga, orket nesten ingenting og det var jævelig slitsomt å gå opp trapper. Jeg var pløsete og udelikat. Jeg ble skikkelig lei av denne tilstanden og bestemte meg for å gå ned i vekt.

I begynnelsen var det vanskelig og det syntes at uansett hva jeg gjorde så gikk jeg ikke ned i vekt, eller jeg gikk rett opp i gjen like etterpå. Etter en liten stund ga jeg opp men oppdaget en tid senere at jeg faktisk gikk ned i vekt (hadde kuttet ut brus, godteri, potetgull etc.). Det gikk knirkefritt og ved sist nyttår vide jeg omtrent 80kg og det var nesten så jeg fikk på meg favorittbuksa mi fra 2006. Målet mitt var 75kg. Det nådde jeg i mai og mange kommenterte at jeg hadde blitt så tynn. De lurte fælt på hva hemmeligheten min var og jeg sa som så at jeg spiste litt mindre porsjoner og hadde kuttet ut potetgull, brus og godteri.

For 6 uker siden gikk jeg opp på baderomsvekten og fant at jeg veide 69kg og jeg trengte plutselig belte for å holde favoritbuksa mi oppe O_o Jeg bestmte meg for å legge på meg litt igjen og har begynt å spise litt godteri igjen.

I dag tidlig gikk jeg på vekta igjen og nå veier jeg 66kg og jeg begynner selv å lure på hva hemmeligheten egentlig er. Nesten hver gang jeg treffer venner og kjente kommenterer dem at jeg har blitt så tynn og lurer på om det er noe galt med meg. Jeg begynner selv å bli litt bekymret for jeg går bare ned og ned i vekt og det føles som om vekttapet mitt er ute av kontroll. Jeg forsøker å spise mer men jeg orker rett og slett ikke spise så mye som jeg en gang gjorde. Blir mett nesten med en gang, og spiser jeg mer, hvilket jeg ofte prøver å gjøre bøir jeg bare kvalm og det kejnnes ut som om jeg må kaste opp (gjør det dog ikke).

Jeg trener ikke men bor på landet og har ikke bil så jeg går mye. Har regnet på det og kommet fram til at jeg går mellom 30-50km i uka og bærer som regel med meg en ryggsekk på omtrent 12kg.

Jeg sitter akkurat og tar ymse tester jeg finner på nettet for å se om jeg har en spiseforstyrrelse jeg ikke vet om, men finner ikke noe. Er det noen som vet om jeg bør være bekymret eller vet hva det kan være?

Først og fremst - gratulerer med at du nådde målet ditt! I mine øyne virker det ikke som om du har en spiseforstyrrelse, da du ikke gjør noe (i allefall ikke bevisst) for å gå ned i vekt. Det er heller et bra tegn at du er obs på at du går ned mye, og viser at du er bekymret for dette. Så lenge du sitter med disse tankene tror jeg ikke at det kan gå galt for deg :-) Så lenge du er mett og føler deg opplagt og frisk ser jeg ingen grunn til bekymring. Jeg vet ikke hva som er "normalt" å veie for ei som er 179cm høy, da det blir vanskelig å si uansett ettersom vi alle er forskjellig bygd. Så lenge du føler deg bra, frisk og ikke minst mett, så tror jeg ikke du har noe å bekymre deg over :-) Eventuelt kan du jo kontakte en lege og rådføre deg med h*n? Kanskje hun kan fortelle deg om du bør bekymre deg eller ikke, eventuelt sette opp en diettplan for deg hvis du bør gå opp i vekt. Lykke til :-)

[Ms.Mx]

Takk for svar, da føler jeg meg litt roligere

Jeg spiser i grunnen hva jeg vil. Jeg tror bare det er vanene mine som har endret seg. Tenker ikke så mye på mat og får ikke dårlig samvittighet om jeg spiser mye eller usunt.

For kontekst har jeg lagt ved et bilde. I det første bilde veier jeg omtrent 85kg. I det neste 75kg. Jeg har på meg de samme klærne. Jeg veier altså 9kg mindre nå enn jeg gjorde i det andre bildet og den visuelle forskjellen er omtrent like dramatisk som den er mellom disse to bildene.

Endret 17. september 2013 av Ms.Mx

[Gjest vaskosi]

Takk for svar, da føler jeg meg litt roligere

Jeg spiser i grunnen hva jeg vil. Jeg tror bare det er vanene mine som har endret seg. Tenker ikke så mye på mat og får ikke dårlig samvittighet om jeg spiser mye eller usunt.

For kontekst har jeg lagt ved et bilde. I det første bilde veier jeg omtrent 85kg. I det neste 75kg. Jeg har på meg de samme klærne. Jeg veier altså 9kg mindre nå enn jeg gjorde i det andre bildet og den visuelle forskjellen er omtrent like dramatisk som den er mellom disse to bildene.

2.jpg

Da tror jeg ikke du har noe å bekymre deg over Høres i alle fall ut som om du har et normalt forhold til mat. Du ser kjempefin ut!

[Ms.Mx]

Da tror jeg ikke du har noe å bekymre deg over Høres i alle fall ut som om du har et normalt forhold til mat. Du ser kjempefin ut!

Ok, da kan jeg kanskje ta det litt mer med ro. Og takk for komplimentet. Synes ikke jeg ser så verst ut for en som er 40

[Gjest vaskosi]

Ok, da kan jeg kanskje ta det litt mer med ro. Og takk for komplimentet. Synes ikke jeg ser så verst ut for en som er 40

40?????????? Trodde du var i 20-årene!!!

[Ms.Mx]

Yes, jeg er 40 faktisk, men de fleste tror som du at jeg er i midten av 20-årene. Folk har ved flere anledninger spurt om jeg og bestevenninna mi er mor/datter når vi er ute på byen

Jeg er forøvrig den mtf-transseksuelle brukeren som skriver litt i seksualitetsforumet. Det er utrolig hva en heftig cocktail hormoner og en real dose plastisk kirurgi kan gjøre. Jeg ser yngere ut i dag en jeg gjorde for 12 år siden

Endret 17. september 2013 av Ms.Mx

[AnonymBruker]

Yes, jeg er 40 faktisk, men de fleste tror som du at jeg er i midten av 20-årene. Folk har ved flere anledninger spurt om jeg og bestevenninna mi er mor/datter når vi er ute på byen

Jeg er forøvrig den mtf-transseksuelle brukeren som skriver litt i seksualitetsforumet. Det er utrolig hva en heftig cocktail hormoner og en real dose plastisk kirurgi kan gjøre. Jeg ser yngere ut i dag en jeg gjorde for 12 år siden

Wow!! Du ser kjempeflott ut! Skulle ikke tro du ble født som mann, altså.

Anonymous poster hash: 3d785...ae7

[Ms.Mx]

Wow!! Du ser kjempeflott ut! Skulle ikke tro du ble født som mann, altså.

Anonymous poster hash: 3d785...ae7

Nope! Hvilket ser ut til å skremme livskiten ut av mange menn.

[Gjest KateW]

Hvor er bildene, Mixie?

[Chloe-]

Jeg vil også se!! (mistenker at det vanker noen komplementer også )

[Ms.Mx]

Okei, greit, jeg legger dem ut igjen for en liten stund

Endret 18. september 2013 av Ms.Mx

[Gjest KateW]

Wow! Flott kvinne er du! Jeg tror jeg ville lagt fra meg eventuelle tanker om spiseforstyrrelser, om jeg var deg.

[Sugerøret]

Du ser kjempefin ut!

[Ms.Mx]

Time is up. No more pictures

Takk for flott komplimenter og tilbakemeldinger

[AnonymBruker]

Jeg synes også du ser kjempefin ut

Spiseforstyrrelser handler ikke om hva man veier, det handler om hvordan man tenker om kropp, mat og vekt. Man kan fint være tynn uten å ha et forstyrret tankemønster rundt dette, eller man kan være veldig spiseforstyrret og helt normalvektig. Jeg synes ikke det høres ut som om du har en spiseforstyrrelse i det hele tatt

Anonymous poster hash: ce420...10f