Bryllupsnerver som lyn fra klar himmel.

[AnonymBruker]

I dag slo det til for fullt - nervene kom som kastet over meg. Helt forferdelig!

Jeg har tidligere nesten gjort litt narr når folk har spurt om nervene har kommet. Har svart "haha, nerver nei. Det er bare tull, skjønner ikke hva folk prater om".

Well, now I do.

Ikke mange dagene til bryllupet nå (det er i oktober) og i går tidlig slo det meg som lyn i fra klar himmel. Jeg ble kvalm, måtte på do og var helt fjern hele dagen.

Absolutt ingen matlyst. Det samme i dag også. Har en uro som er ekstrem irriterende, klarer ikke konsentrere meg på jobb. Magen min vrir å vender på seg konstant. Er helt i min egen verden.

Og det føles ekstremt rart.

Er ferdig med alle forberedelsene, har ikke vært noe stress, mannen i mitt liv er som han alltid har vært og ingen ting er unormalt på noen som helst måte. Har gledet meg masse de siste månedene. Er også av den typen som synes det er ekstremt hygggelig med sosiale sammenkomster og har aldri hatt noe i mot oppmerksomhet (jeg oppsøker det ikke, men på en sånn dag er det hyggelig). Har jobbet jevnt og trutt med talen og føler alt er på stell.

Helt til i går da, da nervene slo inn.

Noen fler som har kjent dette? Misforstå meg riktig, jeg ønsker ikke å avlyse eller noe lignende, bare veldig drygt å gå rundt i 30 dager til med disse nervene i helspenn og magen oppe i halsen..

Anonymous poster hash: db857...f3c

[ssecret]

Hei du

Jeg giftet meg tidligere i år. Alt var fint helt til kvelden før dagen(!!!).

Jeg fikk totalt panikkanfall(flere ganger) og tårene trillet som en foss. Jeg måtte med makt slutte å gråte for jeg ville ikke være helt oppblåst i fjeset på den store dagen. Jeg hadde bare lyst til å rømme vekk fra hele greia! Kjolen, lokalet, pynten og "alt var galt".

I dag vet jeg at jeg ikke kunne funnet en mann som elsker meg så mye som mannen min gjør!

Men jeg må innrømme at jeg i blandt fortsatt får den følelsen av "hva er det jeg har gjort?" samtidig som jeg vet at jeg elsker han uendelig høyt.

Så jeg vet egentlig ikke helt hvilke råd jeg skal gi deg. Hvor går grensen mellom normalt og unormalt(?).

Jeg legger ved en filmsnutt som er litt interessant:

http://www.youtube.com/watch?v=UBzPLgdKNhQ

[AnonymBruker]

Hei du

Jeg giftet meg tidligere i år. Alt var fint helt til kvelden før dagen(!!!).

Jeg fikk totalt panikkanfall(flere ganger) og tårene trillet som en foss. Jeg måtte med makt slutte å gråte for jeg ville ikke være helt oppblåst i fjeset på den store dagen. Jeg hadde bare lyst til å rømme vekk fra hele greia! Kjolen, lokalet, pynten og "alt var galt".

I dag vet jeg at jeg ikke kunne funnet en mann som elsker meg så mye som mannen min gjør!

Men jeg må innrømme at jeg i blandt fortsatt får den følelsen av "hva er det jeg har gjort?" samtidig som jeg vet at jeg elsker han uendelig høyt.

Så jeg vet egentlig ikke helt hvilke råd jeg skal gi deg. Hvor går grensen mellom normalt og unormalt(?).

Jeg legger ved en filmsnutt som er litt interessant:

http://www.youtube.com/watch?v=UBzPLgdKNhQ

Hei du

Jeg giftet meg tidligere i år. Alt var fint helt til kvelden før dagen(!!!).

Jeg fikk totalt panikkanfall(flere ganger) og tårene trillet som en foss. Jeg måtte med makt slutte å gråte for jeg ville ikke være helt oppblåst i fjeset på den store dagen. Jeg hadde bare lyst til å rømme vekk fra hele greia! Kjolen, lokalet, pynten og "alt var galt".

I dag vet jeg at jeg ikke kunne funnet en mann som elsker meg så mye som mannen min gjør!

Men jeg må innrømme at jeg i blandt fortsatt får den følelsen av "hva er det jeg har gjort?" samtidig som jeg vet at jeg elsker han uendelig høyt.

Så jeg vet egentlig ikke helt hvilke råd jeg skal gi deg. Hvor går grensen mellom normalt og unormalt(?).

Jeg legger ved en filmsnutt som er litt interessant:

http://www.youtube.com/watch?v=UBzPLgdKNhQ

Tusen takk for veldig fint og ærlig svar. Har en følelse av at alle bare svever rundt i tiden rundt bryllupet, noe jeg forsåvidt har gjort selv frem til nå, men da er detbtydeligvis flere som meg der ute Youtube-klippet var helt fantastisk, litt godt å høre at det er normalt å være nervøs, at det er normalt å ha nerver før bryllupet, men ikke at det nødvendigvis betyr noe negativt..

Tusen takk

Anonymous poster hash: db857...f3c

[ssecret]

Det skulle bare mangle når jeg har vært der selv. Du må bare ta kontakt hvis du trenger å snakke mer. Det er liksom en sånn ting man ikke "har lov" til å tenke

[Barcelone]

Jeg frika ut i det musikken startet og jeg skulle gå opp midtgangen. Måtte bare stå et par minutter og samle meg før jeg greide å gå. Men angrer ikke et sekund på at jeg har giftet meg. Det har vært 3 fantastiske år og nå gleder vi oss til familieforøkelse.

[Samulita]

Jeg opplevde det samme. To måneder før bryllupet kom angsten som kastet over meg.

For min del handlet det (og gjør det fortsatt) om opplevelser i oppveksten. Vet det høres fryktelig klisje ut, men slik er det. Enkelt sagt kan jeg si at mine foreldres skilsmisse hadde en mye større innvirkning på meg enn jeg trodde.

Jeg elsker mannen min mer enn livet. Vi hører sammen. Men jeg er fortsatt redd, om enn litt mindre enn for ett år siden.

Uansett hva du føler; det er helt normalt! Det bare snakkes ikke så mye om, dessverre.