Jeg valgte privat fødsel og angrer ikke.

[AnonymBruker]

Hei folkens, jeg er en av dem som valgte å føde alene. Det vil si kun med jordmor og en sykepleier til stede. Jeg fødte på ABC klinikken ved Ullevål mens mannen min ventet i et annet rom. Fødselen gikk raskt og fint og babyen ble båret ut til han så snart hun var målt/veid/sjekket.

Selv fikk jeg kommet meg i dusjen og skiftet før jeg fikk babyen ved brystet og kunne ta imot mannen min. Vi syntes begge dette var en fin opplevelse med reaksjonen fra familie og venner har vært ganske sjokkerende og mange har sagt at jeg tok fra mannen min en stor opplevelse.

Jeg tror ikke det er bra for menn og være med på fødsel og de ser mer enn hva godt er for videre samliv. Jeg synes det er viktig og beholde litt verdighet og for oss fungerte dette helt fint. Vi planlegger å gi baby en bror eller søster om ett par år før mannen har sagt seg enig i å kutte kablene.

Er det flere her som bevisst har valgt å holde mannen unna fødestuen?

Anonymous poster hash: efd39...210

[Raven Emerald]

Nei, valgte offentlig, jeg. =P

Neida. Men jeg har ikke født "alene" (altså kun med helsepersonell), har alltid hatt noen med. Liker ikke tanken på å skulle være alene. Og selv om jeg ikke forstår at det er mulig å ikke ville ha noen med seg (ikke fordi jeg mener du og andre som deg er sære og rare, men fordi mitt behov for å ha noen med, er så sterkt at jeg ikke klarer å forestille meg annet), legger jeg meg ikke bort i det. Man bør jo velge det alternativet en selv føler seg mest komfortabel med, i den grad en kan.

For min del er det viktigste at den som er med, også ønsker å være der. Om mannen hadde ytret ønske om å vente utenfor, hadde jeg funnet vikar. =P

Men jeg hadde vel klart å få klemt ut ungen uavhengig av hvem som var der og ikke, det er liksom ikke noen bønn.

Endret 17. september 2013 av Raven Emerald

[up!]

Jeg ville i allefall ikke ha tatt en dusj før jeg fikk holde barnet mitt for første gang, men folk er forskjellige. I mitt hodet virker dette såpass avskrudd at jeg har problemer med å tro på at dette ikke er et tulleinnlegg, men siden du spør: Hvis dette var riktig for dere, spiller det jo ingen rolle hva andre synes.

Gratulerer med barn!

[Yesterday]

Min samboer SKAL vær med, han får ikke lov å si nei (men han ønsker selvsagt å være med) Fordi jeg ønsker støtten hans og vil dele opplevelsen med han. Er enig i at din mann har gått glipp av noe, selv om jeg ikke har født ennå selv. Jeg kunne ikke tatt det fra min samboer, han hadde blitt knust om jeg nektet han å bli med. Og jeg trur at menn har godt av å se hva dama går igjennom under fødselen.

Men jeg respekterer at du mener noe helt annet. Jeg er bare ikke enig

Hva hadde du gjort om fødselen varte i 40 timer?

[Silfen]

Jeg ville i allefall ikke ha tatt en dusj før jeg fikk holde barnet mitt for første gang, men folk er forskjellige. I mitt hodet virker dette såpass avskrudd at jeg har problemer med å tro på at dette ikke er et tulleinnlegg, men siden du spør: Hvis dette var riktig for dere, spiller det jo ingen rolle hva andre synes.

Gratulerer med barn!

Holder en knapp på tull jeg også.

Alle fødestuer i dag legger baby rett opp til mor, dersom omstendighetene tillater det, for sen avnavling og for hud til hud.

Ellers så husker jeg at jeg syns så synd i mannen til en eller annen russerdame på One born every minute som ikke fikk lov å være med på fødselen. En ting er å ikke ville, en helt annen er for en fast partner å ikke få lov. Hadde jeg derimot hatt en ONS, blitt gravid, og far krevde tilgang til fødestuen, så hadde det helt kommet an på kjemien oss i mellom om han fikk lov eller ikke. Drittsekker slippes ikke inn, uansett.

[Nerine_]

Min mann har vært med på alle mine tre fødsler og det har ikke påvirket samlivet negativt i det hele tatt. Han er oppegående nok til å skille mellom underlivet mitt som en fødselskanal og den seksuelle biten, ingen forvirringer i det hele tatt. Og han så jo ikke ned i underlivet mitt under fødslene heller.

Alle mine tre fødsler er utrolige viktige opplevelser i livet mitt, og det kunne ikke falt meg inn å ta disse opplevelsene fra mannen min.

Jeg skjønner ærlig talt ikke greia med at en fødsel skal ødelegge samlivet, så sant ikke mannen har gått glipp av noe å får seg en overraskelse når babyen kommer ut av vaginaen da.

Hadde jeg vært mann og blitt nektet å være tilstede når barnet mitt kom til verden hadde jeg blitt seriøst skuffet, og undret meg over hvor trygt forholdet mellom meg om min partner egentlig var.

Endret 17. september 2013 av Nerine_

[Raven Emerald]

Må bare føye til at min mann ikke har gitt uttrykk for at dette har påvirket verdigheten min i hans øyne. Tvert i mot tror jeg han ble ekstra stolt av meg, ved å se hva jeg var i stand til. Å føde et barn; hans barn.

Og så er det jo det å få holde den helt ferske lille babyen, klippe navlestrengen (litt symbolsk at det er pappaen som gjør det), Og virkelig få delta i lille babys første møte med verden.

Samtidig ville jeg ikke tvunget ham. Skal jeg ha noen med, må det være noen som er tilstede også mentalt, og som ikke ønsker seg alle andre steder.

I motsetning til Silfen, ville jeg ikke hatt faren med hvis det var en ONS. Ledsageren skal være der for meg, ikke bare for å se barnet bli født. Men han må gjerne komme inn å klippe navlestreng og kose med babyen, så snart jeg er pyntelig tildekket. Har nemlig det med å rive av meg alt av klær underveis. =P

Så jeg hadde jo unnet ham å få oppleve mest mulig tid med babyen, men selve fødselsprosessen er forbeholdt meg, og en ledsager jeg er følelsesmessig knyttet til, og som gir meg en trygghetsfølelse.

[Gjest Keikolina]

Nei, brydde meg ikke om at han glana oppi glufsa, når han klarer å stikke pikken inn så må han tåle det ser noe kommer ut derfra.

[Silfen]

I motsetning til Silfen, ville jeg ikke hatt faren med hvis det var en ONS. Ledsageren skal være der for meg, ikke bare for å se barnet bli født.

Som du ser så skrev jeg at det kom an på kjemien. Man kan fint evne å bli venner med en ONS, eller ikke. Og er faren en oppegående person som evner å også ta vare på fødekvinnen, så hvorfor ikke. Det er ikke en automatisk greie med at en ONS ikke kan være der for fødekvinnen, mens en partner kan.

[hjärterdam]

Med tanke på hvordan forrige fødsel var for meg følelsesmessig vil jeg definitivt ha far tilstede.

Likevel synes jeg det er fint at man har friheten til å velge akkurat slike ting selv

[Gjest åffårno]

Jeg "har ikke" full frihet til å velge hva jeg vil uten at det foreligger veldig gode årsaker bak.

Her anser far seg selv som en like selvsagt omsørger for barnet, og jeg tror ikke han ville funnet seg i å bli fratatt opplevelser han anser for å være viktig i en foreldres liv. Som eksempelvis fødsel.

Han har jo gledet seg i årevis til å bli pappa, så skulle jeg bare helt enkelt fortelle ham at "nei, du får ikke se barnet ditt komme til verden"? Ikke aktuelt, akkurat.

Dersom jeg hadde ekstreme traumer og tok det opp før vi faktisk ble gravide hadde han helt sikkert vist hensyn til det - men fordi "jeg bare har lyst"? Tvilsomt. Det er hans barn og, og det skulle nok vært sterke hensyn tilstede for at han gitt glipp av sitt eget barns fødsel.

Det er jo det største han noensinne kommer til å oppleve, og det kunne ikke falle meg inn å ta det bort fra noen.

Det hadde jeg ikke krevd om vi ikke var partnere heller, det er fortsatt mannens barn like fullt som mitt selv uavhengig av vår relasjon.

Om jeg selv følte jeg mistet verdighet hadde jeg kunne jobbet med å få en realitetsorientering(føles ikke spesielt verdig å ligge over doskåla gang nr X med to spyende unger og en hund ved siden av, eller ta lusekur nr. 3464674678 heller når barna vokser opp) fremfor å ta fra pappaen verdens fineste og største opplevelse.

Endret 17. september 2013 av åffårno

[la_luz]

Når jeg fødte nr 2 så fikk jeg ikke lov til å ta henne bort fra brystet når jeg skulle reise meg opp fra senga jeg fødte og over til det andre rommet en gang. Så syns det er rart det med dusjingen - argumentet var ihvertfall at denne berøringen var så viktig.

[skruf]

Jeg får meg ikke helt til å tro på at Ts fødte barnet, og deretter tok jordmor/barnepleier å klippet navlestrengen, for så å vaske/måle/veie barnet, og deretter bære det rett ut til far mens ts gikk i dusjen, uten at barnet har vært i kontakt med mor.

[AnonymBruker]

Er vel sånne som ikke bryr seg så mye om ungene dette da, har barnepiker og annet piss til dem, hørtes rart ut ja.

Anonymous poster hash: c3592...0df

[AnonymBruker]

At du dusjet og skiftet før du holdt den nyfødte babyen din, høres så sprøtt ut for meg at jeg tror dette er et tulleinnlegg.

Men når det er sagt, respekterer jeg par som velger en "annerledes" fødsel. Her i huset var vi vurdert frem og tilbake om mannen min skal delta på fødselen. Han har tidligere sagt at han gruer seg veldig til det, og at han vil føle seg fullstendig hjelpeløs. I tillegg har han vært redd for at det vil påvirke hans seksuelle følelser for meg. Jeg har hele tiden sagt at det må være hans valg. Det er hans barn også, så det ville vært feil av meg å nekte han tilgang til fødestuen. Men utover i svangerskapet har han gradvis endret mening, og nå gleder han seg til fødselen og føler seg godt forberedt. Vi var på svangerskapskurs sammen, og det ble gjennombruddet for mannen min. Jordmødrene der var flinke til å fortelle mennene at de faktisk også har en viktig rolle under fødselen, nemlig å støtte og berolige mor. De vektla også at øyeblikket når man får babyen opp på brystet for første gang er helt spesielt og bør deles av begge foreldrene.

Vi har nå bestemt at mannen skal være med på fødselen, og det føles helt naturlig for oss begge. Men andre par kommer frem til andre konklusjoner. Jeg ville ikke brydd meg med hva andre mener. Om dere (dersom dette er reelt) har hatt en fin fødselsopplevelse, er jo ingenting bedre enn det. Dere trenger ikke å forsvare valget deres ovenfor noen; dette har ingen andre noe med.

Anonymous poster hash: 49164...196

[sjøhest]

Sprøtt. Hva var spørsmålet igjen? Jo, nei det ville ikke falt noen av oss inn. Men hvis din mann ikke ønsket å dele opplevelsen så skal ikke jeg si noe på det.

[Raven Emerald]

Som du ser så skrev jeg at det kom an på kjemien. Man kan fint evne å bli venner med en ONS, eller ikke. Og er faren en oppegående person som evner å også ta vare på fødekvinnen, så hvorfor ikke. Det er ikke en automatisk greie med at en ONS ikke kan være der for fødekvinnen, mens en partner kan.

Som jeg påpekte, så er det litt mer enn bare det, det handler også om hvilken følelsesmessig tilknytning jeg hadde hatt til vedkommende. Om det ikke var en partner, hadde det altså vært uaktuelt.

[Yesterday]

Holder en knapp på tull jeg også.

Alle fødestuer i dag legger baby rett opp til mor, dersom omstendighetene tillater det, for sen avnavling og for hud til hud.

Ellers så husker jeg at jeg syns så synd i mannen til en eller annen russerdame på One born every minute som ikke fikk lov å være med på fødselen. En ting er å ikke ville, en helt annen er for en fast partner å ikke få lov. Hadde jeg derimot hatt en ONS, blitt gravid, og far krevde tilgang til fødestuen, så hadde det helt kommet an på kjemien oss i mellom om han fikk lov eller ikke. Drittsekker slippes ikke inn, uansett.

Det er en del merkelige folk der ute, men enig i at det skurrer med å ikke få babyen på magen med en gang.

Jeg syntes også veldig synd på mannen til den dama på tv, for han ville jo være der.

Jeg ble gravid etter et kort forhold for noen år siden, hadde dumpet han før jeg fant ut at jeg var gravid, og han var uaktuell å ha med på fødselen (men jeg hadde en SA så slapp å ta noe valg).

[Silfen]

Som jeg påpekte, så er det litt mer enn bare det, det handler også om hvilken følelsesmessig tilknytning jeg hadde hatt til vedkommende. Om det ikke var en partner, hadde det altså vært uaktuelt.

Det var nå ikke det du skrev. Men helt greit det.

[AnonymBruker]

Synes mange her henger seg sånn oppi at babyen ikke umiddelbart ble lagt på morens bryst for denne "nødvendige" kontakten. Jeg synes ikke den er så nødvendig. Alle mine søsken ble født for tidlig, så alle ble umiddelbart sendt til behandling før de endte opp i en kuvøse i flere måneder. Mamma fikk ikke holde de skikkelig før etter ca. 2 måneder. Og hva har dette gjort med de? Ingen verdens ting.

Anonymous poster hash: 0320c...419