Vanskelig å prate med "normale" folk..

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 19 år som har vært sjenert hele livet mitt. Har blitt bedre enn jeg var tidligere, og også blitt flinkere å komme i kontakt med gutter osv.

Har siden barneskolen hadde den samme vennegjengen, vi er en del jenter og noen gutter, som nesten bare har hverandre som venner. Er ikke så mange av oss som har flere "gjenger" men mer et par separerte venner utenom. Det rare er at vi alle er nokså beskjedne mot andre, men er ganske sikker på at vi blir sett på som "normale" utenifra.

Jeg har hele livet fått høre at jeg er veldig pen, jeg har en jobb, jeg har venner og "alt" som normale folk har egentlig.

Jeg har egentlig et ganske stort problem. Jeg har vanskelig for å komme i prat og/ eller holde en samtale med andre mennesker. Spesielt de som er populære, kjenner mange, er vellykkede osv.. dere skjønner sikkert tegninga. Blir til og med skjelven av det. Det er spesielt jenter jeg syntes det er vanskelig å komme i kontakt med. Når jeg tenker meg om så er alle venninene jeg har noen som jeg har kjent siden jeg gikk på barneskolen, har ei som jeg ble kjent med på ungdomsskolen. Har ikke greid å skaffe meg nye venniner etter at jeg ble eldre. Har fått noen guttevenner da, og hatt to kjærester. Er mye lettere å komme i kontakt med gutter syntes jeg. Men blir også nervøs av det, med mindre jeg har drukket en del.

Jeg mener ikke å høres slem ut nå, men om folk er litt rare, litt mindre pene, upopulære osv, så kommer jeg veldig fort overens med de. Blir ikke nervøs, tenker ikke over hva de tenker om meg, og kan bare være meg selv. Jeg er ikke en overflatisk person, selv om jeg sikkert høres ut som det nå. Ser ikke ned på de på noen måte, og elsker at mennesker er litt utenfor det normale. Men jeg vet at jeg utenifra ser veldig normal ut. Jeg vet at mange sier at jeg ser bra ut, jeg kler meg moderne og har opplevd at når jeg prater med personer som jeg lettest kommer i kontakt med på feks. fylla, så kommer fremmede bort til meg og sier ting som "hvorfor prater du med den gutten der?? du kan få såå mye bedre" osv.. (folk sier jo mye i fylla, og reagerer ikke på at fremmede prater til meg da)

Det samme gjelder på jobben min. Det er nettopp begynt ei pen og populær jente som har gått på samme skole som meg. Jeg greier ikke å prate med henne. Jeg skjelver nesten, og får ikke frem noe fornuftig, selv om hun virker kjempe søt og koselig.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette, men kanskje det er noen som har det på samme måte? Eller som har noen tips til meg?

Anonymous poster hash: 925ee...b8a

[Gjest Gjest]

Kanskje du trenger å jobbe med selvbildet og/ eller selvtilliten din?

[Gjest Gjest]

Kan det evt være sosial angst, ettersom du blir skjelven m.m.?

Det høres ut til at det går greit for deg når du er sammen med de som du har kjent lenge og når du snakker med folk som du ikke er redd for å skulle prestere ovenfor. Derfor kan det godt være sosial angst.

[Gjest Gjest]

Jeg er ei jente på 19 år som har vært sjenert hele livet mitt. Har blitt bedre enn jeg var tidligere, og også blitt flinkere å komme i kontakt med gutter osv.

Har siden barneskolen hadde den samme vennegjengen, vi er en del jenter og noen gutter, som nesten bare har hverandre som venner. Er ikke så mange av oss som har flere "gjenger" men mer et par separerte venner utenom. Det rare er at vi alle er nokså beskjedne mot andre, men er ganske sikker på at vi blir sett på som "normale" utenifra.

Jeg har hele livet fått høre at jeg er veldig pen, jeg har en jobb, jeg har venner og "alt" som normale folk har egentlig.

Jeg har egentlig et ganske stort problem. Jeg har vanskelig for å komme i prat og/ eller holde en samtale med andre mennesker. Spesielt de som er populære, kjenner mange, er vellykkede osv.. dere skjønner sikkert tegninga. Blir til og med skjelven av det. Det er spesielt jenter jeg syntes det er vanskelig å komme i kontakt med. Når jeg tenker meg om så er alle venninene jeg har noen som jeg har kjent siden jeg gikk på barneskolen, har ei som jeg ble kjent med på ungdomsskolen. Har ikke greid å skaffe meg nye venniner etter at jeg ble eldre. Har fått noen guttevenner da, og hatt to kjærester. Er mye lettere å komme i kontakt med gutter syntes jeg. Men blir også nervøs av det, med mindre jeg har drukket en del.

Jeg mener ikke å høres slem ut nå, men om folk er litt rare, litt mindre pene, upopulære osv, så kommer jeg veldig fort overens med de. Blir ikke nervøs, tenker ikke over hva de tenker om meg, og kan bare være meg selv. Jeg er ikke en overflatisk person, selv om jeg sikkert høres ut som det nå. Ser ikke ned på de på noen måte, og elsker at mennesker er litt utenfor det normale. Men jeg vet at jeg utenifra ser veldig normal ut. Jeg vet at mange sier at jeg ser bra ut, jeg kler meg moderne og har opplevd at når jeg prater med personer som jeg lettest kommer i kontakt med på feks. fylla, så kommer fremmede bort til meg og sier ting som "hvorfor prater du med den gutten der?? du kan få såå mye bedre" osv.. (folk sier jo mye i fylla, og reagerer ikke på at fremmede prater til meg da)

Det samme gjelder på jobben min. Det er nettopp begynt ei pen og populær jente som har gått på samme skole som meg. Jeg greier ikke å prate med henne. Jeg skjelver nesten, og får ikke frem noe fornuftig, selv om hun virker kjempe søt og koselig.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette, men kanskje det er noen som har det på samme måte? Eller som har noen tips til meg?

Anonymous poster hash: 925ee...b8a

Du kan jobbe med tankene dine. Og ikke være opptatt av hva andre tenker om deg, når du er i situasjoner der du møter pene og populære mennesker.