Sinne lenge etter bruddet...

[Gjest LilleMy]

Jeg har i det siste gått og kjent på sinne etter bruddet, sinne som er rettet mot eksen. Det er nå 9 mnd siden bruddet. Et vondt og sjokkartet brudd hvor han var utro og fortsatte med henne. Det har ikke vært enkelt siden bruddet. Han samarbeider ikke om barna, så det er ingen enkel situasjon. Det var tøfft i starten, men det har gått bedre og bedre. Selvsagt er det trist at det gikk som det gikk, at han ødela familien og at det aldri blir det samme mer.Men livet går videre, og man blir faktisk sterkere, utrolig nok. Vi hadde så mange år og så mye sammen.

Tidligere var jeg trist og oppgitt, og etter hvert fungerte det greit, men nå i den senere tida føler jeg sterkt sinne mot han, min eks.. Jeg er så sint på han, for det han gjorde, at han kunne gjøre det og så vanskelig han har vært etterpå.

Er det vanlig å føle sinne så lenge etterpå? Vet jo at 9 mnd ikke er lenge når man tenker på at vi var i lag i nesten 20 år. Det tar nok tid å komme over.

Flere som er sinna ei stund etter bruddet? Vanlig?

[AnonymBruker]

Å jada, jeg kunne banka dritten ut av min søple-ex. Er kanskje ikke politisk korrekt å si det, men jeg er knust ( 6 mnd siden bruddet.

Anonymous poster hash: 8b65b...59a

[Gjest Gjest]

Ja, som du sier er jo ikke 9 mnd særlig lenge når man har skilt lag etter 20 år... Noen snakker om at etter 2-3 år begynner man å føle seg bedre. Sinnet vil blekne etterhvert, men jeg tror du skal være forberedt på at du vil kjenne på sinne og sorg i flere år etter bruddet. Og kanskje kommer man aldri HELT over et slikt brudd heller. Men at sinnet etterhvert byttes ut mot likegyldighet?

For å komme videre må man ikke dyrke sinnet og sorgen, men prøve å fokusere på noe annet - i alle fall mesteparten av tiden. Så får sinne og tårer få liten og avgrenset plass.

[AnonymBruker]

Kommer an på bruddet, tenker jeg.

Jeg har et godt forhold til mine ekser unntatt én, som gjorde det ble slutt på en veldig kjip måte og oppførte seg dårlig etter bruddet. Noe det høres ut som din eks også har gjort.

Bruddet med min eks var i 1998, og for min egen del må jeg si at sinnet aldri kommer til å legge seg helt, uten at det går ut over livskvaliteten min, altså. Det gir seg mer utslag i at jeg fryder meg når jeg ser at han har blitt feit og skallete og sånn Andres motgang osv. Men de andre eksene mine unner jeg alt godt her i livet, så jeg tror ikke det er noe fasitsvar på dette.

Høres iallfall ikke ut som du trenger å ha dårlig samvittighet for å være sint, men det er selvfølgelig vanskeligere med barn inne i bildet, for da må man bevare et godt samarbeid.

Anonymous poster hash: 89969...f16

[SmartA]

Terapeuter regner alt mellom ett og to år som helt vanlig og normal tid for å komme over et brudd. Noen bruker kortere tid, andre mer. For min egen del har det gått tre år, og det er først nå jeg føler at ting begynner å bli ok.

Innimellom har jeg fortsatt veldig sinte tanker, men det går lengre og lengre mellom hver gang. ;o) Som en annen her sa, det hjelper å fokusere på andre ting, og ikke minst å gjøre ting som du liker å gjøre. Tenk at fra nå av er DU hovedpersonen i ditt eget liv, pluss barna, så klart. Jeg VET at det er vanskelig, men ett sted må man begynne. Lykke til!

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig, særlig når man ikke har fått en skikkelig slutt. Da må man både takle å miste noe som er verdifullt, samtidig som man skal takle at den man satte høyest gjør noe så jævlig mot en. Dobbelt opp.

Anonymous poster hash: df2c2...4f5

[Gjest Gjest]

5 år sia bruddet, og jeg er fremdeles sinna på eksen. Det kan bare plutselig oppstå, at et voldsomt sinne over han skjer. Har sikkert mye med det å gjøre at alt ble vanskeligere etter bruddet, både økonomisk og praktisk. Vi har barn, som ikke vil til farten, for de liker ikke damen han bor hos, det var jo hun som var med på å ødelegge familien, sia han var utro. Så mye bitterhet og sinne. Føler at alt er så enkelt for han, han kunne bare hoppe rett til ny dame, men jeg sitter med ansvaret for barn og alt det der, og det er ikke bare bare å finne ny. Går ikke rundt og er sinna hele tida, meln det kommer plutselig veltende ....

[Petalouda]

Jeg er fortsatt forbanna på min eks, det er to år siden det ble slutt og jeg har ny fantastisk ektemann.

Likevel vil jeg nok ha en viss grad av sinne ganske lenge med tanke på all dritten han utsatte meg for, alt han sa til barna av løgner, og ikke minst alle pengene han skjulte for meg og dermed ikke delte da boet skulle gjøres opp. Forbanna idiot.

Så ja, jeg skjønner sinnet ditt.

[Sign]

Når bruddet skjer på en slik måte tror jeg det er veldig vanlig å bli sint. Jeg hadde det sånn, i starten vekslet jeg veldig i humør, var lei meg, trist, følte meg ydmyket og kassert. Innimellom kunne jeg slå helt om og være i kjempehumør.

Etter ca 1/2 år ble jeg sint. Og du verden så sint jeg ble! Jeg var rasende over måten han hadde sviktet og bedratt meg, over den feigheten han vista da han ble avslørt, over hans manglende forståelse for hvor vondt jeg hadde det, over at han flyttet rett inn til elskerinnen og umiddelbart innlemmet ungene våre i sin nye familie, over at jeg mistet den framtiden jeg trodde var min.

Jeg slet virkelig med det sinnet. Når vi møttes hadde jeg lyst til å mose trynet hans, påføre han fysisk smerte for å gjengjelde den psykiske smerten han hadde påført meg. Jeg tror det er sunt å bli sint, så framt man ikke er det for lenge. Etter hvert begynte jeg å føle på at det var slitsomt å være så sint, jeg brukte utrolig mye energi på det. Og jeg følte jeg var i ferd med å bli bitter. Å være bitter er ikke tiltalende.

I dag er jeg (nesten) helt over det. Vi samarbeidet greit med ungene og tilbringer faktisk en del tid sammen. Det hender jeg ser på han og tenker "faen, hvor du lurte meg" og jeg kan ennå føle små blaff av raseri. Men det er ganske sjeldent.

Bruk sinnet konstruktivt, men ikke la det ta overhånd. På et tidspunkt er det på tide å gi slipp og gå videre.

Endret 17. september 2013 av Sign