aldri se eks igjen?

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å gjøre en litt komplisert situasjon litt forenklet:

- eks slo opp med meg, mye frem og tilbake, han sa han elsket meg men ikke klarte forholdet mer (tildels pga at jeg var i dyp sorg og depresjon, og dette ble vanskelig, og skapte igjen noen konflikter i vårt forhold). vi prøvde å bli sammen igjen et par ganger men pga kort tid fra brudd til vi prøvde igjen klarte vi ikke få det til å fungere da jeg følte meg sveket og var usikker på hva han følte og tenkte.

- Jeg vet ikke 100 % hva som gjorde at han ville gjøre det slutt, det kan være så enkelt og kaldt som at han ikke elsket meg lenger at følelsene forsvant, alikvel så kunne jeg merke at det forsatt var endel følelser og en viss lyst til å prøve igjen, men at umodenhet og redsel for å såre meg (som allerede hadde mye andre problemer i livet) gjorde det etterhvert vanskelig for han å bli, og lettere å stenge av og gjøre det slutt. Dette er den konklusjonen jeg har infunnet meg med at det er (han har gitt mange begrunnelser og sagt mye og vi kom vel aldri til bunns i noe, derav ble det også slutt)

- Jeg har kommet meg videre, lever og har det fint, jeg gråter ikke lenger over bruddet. Det var det tøffeste jeg har opplevd. Han var min første store kjærlighet og forholdet vårt var det mest fantastiske jeg har opplevd (når det var bra), jeg vet (på grunnlag av utalelser fra han i etterkant av at det ble slutt) at han hadde det på samme måte, så det er klart jeg savner både han og forholdet vi hadde, men jeg har infunnet meg med at det er slutt og akseptert at det er slik det er blitt, tid kan ikke spoles tilbake, og vil han ikke så vil han ikke. Jeg tror alikevel at om jeg hadde vært litt mer "taktisk" i perioden han ville gjøre det slutt (jeg ble veldig opprørt og brente mange broer med diverse utsagn og hendelser i kjølevannet av at han gjorde det slutt, jeg mistet rett og slett hodet litt) så kunne kanskje forholdet vårt bestått og vi kunne bygd det opp igjen.

- Vi har ingen kontakt per idag, da de forsøkene vi har gitt det har resultert i at vi har sex og ikke klarer å beherske oss, og det ender i gråt fra min side, og resukterer i at han skygger banen. jeg klandrer han ikke for dette. jeg tror oppriktig at han er glad i meg, men jeg tror mine voldsomme følelser (for det meste med alkohol i bildet) har fått han til å egentlig ikke ha noe annet valg enn å skygge banen.

- vi er unge (20) forholdet varte i 1 og et halvt år, det er 1 år siden det ble slutt.

NÅ KOMMER POENGET;

Jeg flytter til et annet land, jeg kommer nok ikke tilbake hit hvor han bor på veldig lenge, og sjangsene for at vi aldri kommer til å se hverandre etter at jeg flytter er forholdsvis store.

Jeg har fått avstand fra tingene nå, jeg føler på en måte at jeg skylder han og meg selv en forklaring på noen av tingene (ikke noe komplisert, men mer at jeg hele tiden var glad i han og at jeg skjønner at det ikke var lett for han heller, hele bruddet var jeg veldig selvsentrert og det var mye MEG og MINE sårede følelser) man lever en gang, man vet aldri hva som skjer i morgen, og for meg selv tenker jeg at det ville være vondt å gå et helt liv uten å få sagt dette til han, og få en slags "avslutning" på det hele, sist vi så hverandre skjelte jeg han ut, det er vondt for meg at dette skal være siste minne om vårt forhold.

Jeg lurer på om jeg skal før jeg flytter høre om han vil møte meg, kun for å si hade bra. jeg aner ikke hvordan han vil stille seg til dette, da han tidligere har vært negativ til å møtes (når jeghar villet "rette" opp). Fallhøyden for meg er litt stor her, for jeg vil nok bli litt såret om han ikke vil møte meg.

Jeg draes litt mellom

høre om han vil møtes og risikere å få et nei, eller få et ja, og rippe opp i noen følelser som ikke skal rippes i. (EVT. få et hyggelig møte slik jeg håper på, kanskje kunne åpne opp for at vi i fremtiden kan møtes som venner om jeg er på besøk i byen)

vs.

dra uten å si noe eller kun sende en tekstmelding, og risikere å aldri få snakket med han igjen (unaturlig å skulle kontakte han om jeg kommer på besøk, om jeg ikke en gang sier hade) og lukke kapittelet helt.

Hvis noen gadd lese hele dette innlegget:P hva tenker dere? Er en eks no go, eller er det slik at man skal være såpass menneskelig at man sier hadet og avslutter med en ordentlig prat (med risikoen for å feile selvfølgelig) ?

Anonymous poster hash: 167be...9d1

[AnonymBruker]

Ta sjansen kontakt han. Da har du gjort det du kan. Følg hjertet ditt.

Anonymous poster hash: 82072...f6a

[Gjest Aubee]

Jeg var i samme situasjon som deg ifjor og jeg fikk aldri møtt han. Jeg angrer dypt...

Jeg syns at du skal spørre om han vil møtes, nevn at du skal flytte og være borte lenge. Sier han ja, må du være klar og bevisst på hva du vil oppnå med dette møtet og at dere unngår såre temaer. Hvis du vil forklare han ting fra ditt synspunkt og vise han at du anerkjenner hvor vanskelig det må ha vært for han å være i forholdet, så må du være forsiktig. Ofte går sånt over til at man rettferdiggjør sine handlinger istedet for å forklare. Stor forskjell.

Hvis han sier nei, så må du tåle det selv om det svir og flytte vekk. Du kommer over det. Men sjansen burde du ta.