Babyen min dunker seg hele tiden og jeg har dåårlig samvittighet

[AnonymBruker]

Som tittelen sier.. Babyen er snart 7 mnd og har begynt å rygge, åle seg fremover, reise seg opp i sittende stilling osv. Jeg prøver å passe på så godt jeg kan, men alikevel så resulterer det i et eller annet dunk. Det er som regel hodet det går utover. For et par uker siden klarte babyen å dette ned fra senga vår også. Jeg snudde meg bare 2 sec, så han var lynrask. Jeg får så dårlig samvittighet, og jeg er redd for at det skal få alvorlige følger. Svigerfar sa til oss idag at babyer ikke tåler noen ting og at de veldig lett får hjerneblødning.

Jeg har vært helt gåen etter dette og tenker på at noe sånn kan ha skjedd vår baby
Som sagt så føler jeg at jeg passer på så og si hele tiden, men alikevel så skjer det et eller annet dunk.
Har flere av dere dunkebabyer?
Det er jo snakk om at han f.eks sitter og så plutselig gjør en brå ukontrollert bevegelse og kanter på gulvet, eller sitter på fanget og plutselig bøyer seg ned og slår hodet i bordet, eller om jeg holder han og han vrir seg rundt og stanger hodet i dørkarmen eller et eller annet. + den ene ganga han falt ned av senga.

Føler meg som verdens verste mamma

Anonymous poster hash: efe4a...80d

[Teriyaki]

Dette er helt normal. Så lenge babyen slutter å gråte etter litt trøst eller at du ser at det åpenbart ikke var et svært kraftig slag, så er det nok ikke alvorlig. De tåler mer enn man kanskje tror.

Min falt ofte rett bak fra stående i starten, men det gikk fort over og han skadet seg aldri, selv om det ble en kraftig dunkelyd da hodet traff bakken.

Endret 15. september 2013 av Teriyaki

[Gjest Elyssa]

Trodde alle babyer var 'dunkebabyer', jeg. I hvert fall min

[Susa]

Det blir litt dunking den første tiden de lærer å åle seg, reise seg, gå etter møbler osv. Man får jo ikke passet på hele tiden, er noe med å ikke sy puter under armene på barnet heller, (Sier ikke at du gjør det altså).

De blir stødigere etter et par uker har jeg erfart.

[AnonymBruker]

Her ble det også en del knall og fall, og jeg tok det egentlig ganske med ro. Jeg sikret såklart det som var direkte farlig og passet på der jeg kunne. Men de må jo nesten falle og dunke seg litt, så de lærer både balanse, å ta seg for når de faller, hvor de ikke skal krype/gå osv. Tror du kan ta det helt med ro jeg.

Anonymous poster hash: 58c7d...09c

[Vera Vinge]

Her falt også gutten ned fra senga en gang, og det gikk helt fint. Man bør selvsagt være ekstra obs i sike situasjoner, men tror de fleste barn har opplevd lignende ting. Vil tro du hadde merket det om han hadde blitt alvorlig skadet.

Ellers var jeg litt opptatt av å ikke passe alt for mye på, jeg da. Tenker at knall og fall er den eneste måten de kan lære seg å passe på. Nå har jeg riktignok hatt en gutt som ikke har satt voldsomt i gang med ting han over hodet ikke kan da, men han har selvsagt slått seg en del ganger han også. Og han lærer.

[sjøhest]

Jenta mi gikk med blåveiser i panna nesten konstant i den alderen! Frustrerende men det går over. Akkurat i senga ville jeg nok passet veldig på, kanskje fordi jenta mi datt utav en gang og fikk en helt ekstremt svær kul rett over øyet. DA ble jeg redd. Men gikk bra det og.

[attegløyma]

Junior begynte å reise seg ved 7 mnd... Han rulla seg fram frå 3,5, kravla frå 4,5, krabba frå 6, gjekk frå 9,5. Kular er heilt normalt for oss for å sei det slik. Vart litt skvetten då han datt ned trappa ved 1 år, og då han klarte å brenne seg ved ca 7 mnd, men elles lot v hanstort sett halde på. Stadig ein blåveis eller kul i fjeset. No er han 1,5 år, og vi har meir merke på knea enn i fjeset