Føler han ikke bryr seg om meg lenger..

[AnonymBruker]

Kjæresten min var borte denne helga, for å være med kompiser på hyttetur. Jeg kjeda meg veldig mye hjemme, og sendte han meldinger som "savner deg", "ring meg når du får tid da:)", spurte hva han gjorde hele tiden..

Han ringte meg aldri tilbake, han sier ikke like ofte at han savner meg, som jeg sier jeg savner han. Han la seg for å sove, uten å skrive noe tilbake til meg. Vi pleier ofte å skrive nattamelding til hverandre, jeg gjør det som oftes alltid, men han gjorde det ikke nå heller. Så jeg visste ikke engang at han sov. Han kunne i det miste ringt meg før han la seg :/

Og i dag, da han kom hjem, satt han seg rett foran pcen for å spille. Jeg skrev melding: "vil du ringe meg når du får tid?:)" så skrev han: "Jeh, ringer når jeg legger meg." Føler han setter spillinga foran meg. Meg tar han etterpå, siden jeg ikke er så "viktig". Noen andre som har hatt det sånn?

Jeg føler at vi ikke har et bra forhold.. sånn egentlig. Men jeg tror han ikke vet at jeg ikke er lykkelig. Jeg klarer aldri å snakke ordentlig med han, alvorlig. Jeg vil på en måte ta en pause, men jeg er så avhengig av å ha kontakt med han hele tiden.. Når vi har det bra, så har vi det jo supert. Så jeg vil jo fortsette..

Aner ikke hva jeg skal gjøre lenger

Anonymous poster hash: e8363...fa3

[AnonymBruker]

Du er for ung til å ha kjæreste enda. Du må vel klare å la typen din ha tid for seg selv der du ikke bare kan buse inn som det passer deg med meldinger og prat? Anonymous poster hash: e301f...566

[AnonymBruker]

Èn helg... Se for deg hvordan ting hadde vært om du hadde noen å henge med, aktiviteter å være med på.. Da hadde du sikkert ikke vært så opptatt av kontakt med han.

Men hvis du ikke synes dere har et bra forhold sånn ellers, bør du snakke med han. Mange menn er fornøyd når de har mat, kan drive med hobbyer, og har tilgang til kos/sex. De tror dama er fornøyd med det samme.

Anonymous poster hash: 96ad2...83b

[AnonymBruker]

Joda, men føles som han ignorerer meg, eller ikke vil ha kontakt. Det skader ikke å sende EN melding til meg vel? Når han først tar seg tid til å skrive en liten melding, blir jeg SÅ glad.. haha. Men jeg vil jo at han skal være med venner, og være i fred også, uten at jeg kommer inn og plager. Det har kanskje noe med at han har vært utro en gang før, og da vet jeg ikke hva han kan finne på når jeg ikke er til stede. Nå var det bare guttehelg da, men man vet jo aldri.

Anonymous poster hash: e8363...fa3

[AnonymBruker]

Har du kanskje litt urealistiske forventiner til ham.. ?

Sliter du litt psykisk i blant, med angst og dårlig selvbilde, fordi du har hatt normale forventninger lenge?

Hvordan er dere ellers? Har dere god kjemi? Får du mye bekreftelse på at han elsker deg?

Anonymous poster hash: f591e...c3d

[AnonymBruker]

Jeg har slitt psykisk ja.. Fikk diagnosene sosial angst og depresjon i 2010-2011, men vet ikke om jeg har det lenger. Jeg føler det er bedre nå. Har også hatt dårlig selvbilde, men jeg føler at det også har blitt bedre med tiden.

Når jeg og typen krangler, han kjefter på meg hvis det er noe jeg har gjort galt, små ting, osv, så begynner jeg alltid å gråte. Jeg klarer ikke holde maska. Jeg må bare få det ut. Har har dårlig temperament, noe som er veldig dumt når jeg er så sårbar som jeg er. Når vi krangler er det ofte han som står for snakking/kjeftinga, mens jeg ikke klarer å få frem et ord. Jeg står der bare. prøver å holde tilbake tårene, men de kommer alltid uansett hvor mye jeg prøver. Det er vel fordi at jeg blir redd, lei meg, skuffet over meg selv hvis det var noe dumt jeg gjorde. Jeg har så lyst til å bare skrike ut der og da, at det er slutt. Jeg syns han fortjener å føle hvordan jeg føler det når vi krangler. Jeg har i det siste lagt merke til ting jeg ikke liker med han, men samtidig så har vi det så bra også. Vi tuller, og er interne. Men det er bare de dårlige stundene jeg er så jævlig lei. Jeg er lei av å gråte.

Han sier han elsker meg, og jeg sier jeg elsker han. Men jeg tror ikke jeg gjør det lenger. Jeg er glad i han, men elsker han ikke. Jeg sier det forde, fordi jeg er ikke klar for å fortelle han det enda. Jeg har det så bra i de gode stundene, så jeg vil vente litt til.

Anonymous poster hash: e8363...fa3

[Gjest Funky Punk]

I perioder trenger man litt alenetid uten at det nødvendigvis er noe galt med følelsene og forholdet.

Når mannen min ikke svarer, så maser jeg ikke. Når han går og setter seg for å spille, så lar jeg han være i fred.

Og det samme gjør han for meg når han ser at jeg trenger litt lufterom.

Ingen big deal

[AnonymBruker]

Hvordan forventninger har du til denne karen? Helt vanlige? Svar meg gjerne på dette altså...

Og hvordan inntrykk har du fått av empatien hans?
Bryr han seg ofte om hvordan du føler det? Gjør ofte mye for å få deg til å føle deg bedre?

Hvordan er han på komplimentene f.eks? Sitter han pris på deg fysisk også?

Anonymous poster hash: f591e...c3d

[AnonymBruker]

Når jeg sier jeg er lei meg meg, så sier han at jeg ikke trenger å få det utover han. Han sier at han holder det for seg selv når han er sur/lei seg. Det som er problemet er at jeg alltid kommer til han hvis det er noe, men jeg tror han vil få fram det at jeg må "stå på mine egne bein", og ikke komme løpene til han hvis jeg er lei meg/sur osv.. Men jeg trodde det var det kjærester var til? Å trøste hverandre, og få hverandre i bedre humør :/ Jeg vet ikke..

Han komplimenterer meg mye. Sier jeg er fin, pen, søt osv. Jeg sier det samme til han. Når når han først ikke sier noe, så tror jeg at han ikke syns jeg er pen lenger. Haha, ganske patetisk. Vi har snakket sammen om dette før. Han har sagt at: "selvom jeg ikke sier at du er fin iløpet av en dag, betyr ikke det at jeg syns du er mindre fin enn det du var i går"

Når vi har vært i en krangel, og jeg gråter, trøster han meg ikke. Men det er fordi at "det var min feil", alt er visst min feil, uansett. Han tåler ikke at han tar feil iblandt han også. Jeg finner meg i det, fordi jeg ikke klarer å ta igjen. Jeg vet ikke hvordan. Jeg kommer bare til å bryte sammen, og gråte igjen hvis jeg prøver å kjefte eller åpne munnen.

Anonymous poster hash: e8363...fa3

[AnonymBruker]

Du virker for ustabil til å ha et forhold akkurat nå. Du burde være alene til du står støtt i deg selv.

Anonymous poster hash: e09d8...449

[Gjest Gjest]

Når jeg sier jeg er lei meg meg, så sier han at jeg ikke trenger å få det utover han. Han sier at han holder det for seg selv når han er sur/lei seg. Det som er problemet er at jeg alltid kommer til han hvis det er noe, men jeg tror han vil få fram det at jeg må "stå på mine egne bein", og ikke komme løpene til han hvis jeg er lei meg/sur osv.. Men jeg trodde det var det kjærester var til? Å trøste hverandre, og få hverandre i bedre humør :/ Jeg vet ikke.. Han komplimenterer meg mye. Sier jeg er fin, pen, søt osv. Jeg sier det samme til han. Når når han først ikke sier noe, så tror jeg at han ikke syns jeg er pen lenger. Haha, ganske patetisk. Vi har snakket sammen om dette før. Han har sagt at: "selvom jeg ikke sier at du er fin iløpet av en dag, betyr ikke det at jeg syns du er mindre fin enn det du var i går" Når vi har vært i en krangel, og jeg gråter, trøster han meg ikke. Men det er fordi at "det var min feil", alt er visst min feil, uansett. Han tåler ikke at han tar feil iblandt han også. Jeg finner meg i det, fordi jeg ikke klarer å ta igjen. Jeg vet ikke hvordan. Jeg kommer bare til å bryte sammen, og gråte igjen hvis jeg prøver å kjefte eller åpne munnen. Anonymous poster hash: e8363...fa3

Dette hørtes latterlig bra ut. Virkelig.

Som jeg nevnte i sted da, har du kanskje litt urealistiske forventninger ttil han?

Spesielt når dere krangler, så får dere jo sett litt genuine sider av hverandre.

Opplever du ofte at han tar vare på deg etter en krangel f.eks?

Viser han mye omtenksomhet generelt? Tar han på seg noe skyld i blant og ikke er veldig egoistisk til enhver tid? Ut i fra disse spørsmålene, så kan man jo spørre seg om hva man bør forvente da?

Jeg synes egentlig ikke du har unormale forventninger i utgangspunktet, men du forventer å få det fra urealistiske steder ser det ut som. Så du er egentlig ikke patetisk, men så blir du det på en måte likevel. Forventninger til andre kan jo være snodige sånn. Også hvordan man reagerer på slikt som dette over en lengre periode på flere år tilogmed.

Så jeg spør; Hva forventet / forventer du egentlig da ?

For noen ganger høster man jo det man sår.

[Gjest Gjest]

Du virker for ustabil til å ha et forhold akkurat nå. Du burde være alene til du står støtt i deg selv. Anonymous poster hash: e09d8...449

Heh. Hva ligger du i for ustabil for et forhold?

Er enig dog. Det er bra å være selvstendig og å kunne stå støtt i seg selv.

[AnonymBruker]

Heh. Hva ligger du i for ustabil for et forhold?

Er enig dog. Det er bra å være selvstendig og å kunne stå støtt i seg selv.

Tør ikke si fra om ting fordi hun bare kommer til å bryte sammen. Har mye angst og depresjoner. Det blir ikke gode forhold da.

Anonymous poster hash: e09d8...449

[AnonymBruker]

Tør ikke si fra om ting fordi hun bare kommer til å bryte sammen. Har mye angst og depresjoner. Det blir ikke gode forhold da.

Anonymous poster hash: e09d8...449

Hva med empati og omsorg da? Er ikke det litt ok å ha i et forhold?

Har man ikke det, er man ikke da litt for ustabil for et forhold kanskje?

Ser ikke for meg at det kan bli gode forhold da heller.

Anonymous poster hash: f591e...c3d

[AnonymBruker]

Hva med empati og omsorg da? Er ikke det litt ok å ha i et forhold?

Har man ikke det, er man ikke da litt for ustabil for et forhold kanskje?

Ser ikke for meg at det kan bli gode forhold da heller.

Anonymous poster hash: f591e...c3d

Nei, men nå var det henne jeg kommuniserte til. Hun sliter tydeligvis ikke med det.

Anonymous poster hash: e09d8...449

[AnonymBruker]

Nei, men nå var det henne jeg kommuniserte til. Hun sliter tydeligvis ikke med det.

Anonymous poster hash: e09d8...449

Neida. Hun sliter tydeligvis ikke med det. Men likevel mener du henne er for ustabil for et forhold?

Anonymous poster hash: f591e...c3d

[AnonymBruker]

Neida. Hun sliter tydeligvis ikke med det. Men likevel mener du henne er for ustabil for et forhold?

Anonymous poster hash: f591e...c3d

Ja? Ustabilitet trenger ikke ha noe med empati og omsorg å gjøre. Forhold er mer enn bare det. Og så skal man jo ha det godt med seg selv også mens man er i et forhold, og da må man stå støtt.

Anonymous poster hash: e09d8...449

[mie23]

Min ble også sånn. Det viste seg at han var utro. Sier ikke at din er der, men vær ops når kjæresten plutselig trekker seg unna uten noen grunn.

[AnonymBruker]

Ja? Ustabilitet trenger ikke ha noe med empati og omsorg å gjøre. Forhold er mer enn bare det. Og så skal man jo ha det godt med seg selv også mens man er i et forhold, og da må man stå støtt.

Anonymous poster hash: e09d8...449

Tja. Det spørs jo hva en selv forventer av både empati, omsorg og ustabilitet gjerne.

Og det er vel individuelt hva en forventer av et bra forhold. Og hvor selvstendig folk bør være i blant.

Alt bunner seg i forventninger..

Det du snakker om og TS. Du føler han ikke bryr seg? Forventningene dine blir ikke møtt altså ?

Anonymous poster hash: f591e...c3d

[AnonymBruker]

Dette forholdet er ikke bra for deg TS. Virker som du trenger noen som gir deg mer omsorg og oppmerksomhet, samt bedre kommunikasjon, da er det helt opp til deg å få til det. Viktig å være fornøyd med den man er sammen med. Siden han har vært utro så ville jeg aldri latt meg lure noe lengre når han oppfører seg slik at han er viktigst og du kan vente med å bli prata med til han har tid og lyst til det.

Anonymous poster hash: 43b89...bf3