Kan dette fungere over tid, eller er det best å si takk for seg?

[AnonymBruker]

Vi er begge over 30.

Han vil helst at vi skal være mest mulig hos han.

Når han er hos meg, har han det alltid veldig travelt.

Han forventer at jeg skal oppføre meg som om jeg bor hos han, samtidig så synes han det er for tidlig å bo sammen.

Jeg skal henge opp klesvask, vaske/støvsuge hus, lage mat, som om jeg bodde der.

Jeg har hjulpet han både i hagen, inne og ute.

Han har sagt rett ut at han kanskje er litt egoistisk, og tenker mest på seg selv og sine egne behov. Vil gjerne ha en dame som passer rett inn i livet hans der han er nå, og vil helst ikke endre så mye selv. Det merker jeg jo....Trodde man skulle være to om å få et forhold til å fungere, men han virker lite interessert i å prøve å tilpasse seg litt han også.

Det er aldri noe initiativ til å hjelpe meg litt, som tross alt har et hus som er like stort, og et sted det er like mye å gjøre, som hos han...

Han mener at jeg skal rydde av bordet hos han, og sette inn i oppvaskmaskina (Noe som er en selvfølge for min del) men han gjør ikke det samme hos meg...

Han gidder aldri å være med å gå tur (Jeg må gå tur med bikkja alene hver gang, å gå tur for turens skyld orker han ikke, han synes det er bortkastet tid), han gidder ikke gå på kino (Kan se film hjemme), og leser jeg en bok som omhandler annet enn fag, da er man lat og gjør ingenting...

Jeg har prøvd å ta opp situasjonen med han, han er typen som aldri tar opp ting. Han sier aldri noe før jeg tar det opp, men fortsatt så har jeg enda ikke fått klarhet i hva han egentlig mener...

Han synes jeg er for passiv i heimen hjemme hos han, jeg prøver å forklare at jeg må faktisk prioritere mitt eget hjem,for det er ingen som hjelper meg der, men hjelper han da med både husvask og klesvask, uten at jeg føler jeg får så mye respons som takk for hjelpen...

Føler meg mest som en slags hushjelp, som skal gjøre alt for at han skal være fornøyd, mens det går fint lite andre veien, føler jeg...

Vi er veldig forskjellige, og jeg lurer stadig på hvordan vi kan ordne opp i dette...

Jeg tenker stadig på å si at nok er nok, men samtidig vil jeg gjerne få det til å fungere.

Anonymous poster hash: aa126...29a

[QueenOfTheSidewalk]

Han bruker deg som hushjelp, hvorfor godtar du det? Ha litt selvrespekt og dump fyren! Du kommer ikke til å få noenting ut av å bli hos han.

[Gjest Gjest]

Han er tydeligvis bare ute etter en gratis hushjelp. Det der hadde ikke jeg giddet, hvert fall. Tenk hvis dere får barn, da blir du nedsyltet i arbeid

[AnonymBruker]

Han synes jeg er for passiv i heimen hjemme hos han, jeg prøver å forklare at jeg må faktisk prioritere mitt eget hjem,for det er ingen som hjelper meg der, men hjelper han da med både husvask og klesvask, uten at jeg føler jeg får så mye respons som takk for hjelpen...

Dette er bare bullshit og han utnytter deg.

Når dere ikke bor sammen er det en selvfølge at dere sørger for både egen husvask og klesvask! Det er så selvfølgelig at jeg fatter ikke at det er et tema engang?!

Du kan jo prøve å ha en "come to Jesus-talk" med ham, for dette kan du ikke gå med på. Men ikke overbevist om han kommer til å endre seg...

Har vært sammen lenge? Har dere overhodet noe til felles...?

Anonymous poster hash: 08eba...5d5

[AnonymBruker]

Har han muligens vært gift/samboer før? Og kanskje ikke så lenge siden det ble slutt...?

Bare gjetter - men kan høres ut som om han har vært fryktelig bortskjemt, og nå forventer at du skal ta på deg samme rollen.

Bare slutt å gjør husarbeid hjemme hos han. For det er det ingen grunn til at du skal ta på deg! Så får du se hvordan han reagerer... Om han er verdt det ellers kan du jo jobbe litt for at han skal ta et hint, men tror neppe det kommer til å skje over natta.

Anonymous poster hash: 08eba...5d5

[Gjest anonym*]

Takk for meg

[MunaMadan]

Han er egoistisk, umoden, selvsentrert og i overkant hjemmekjær. Hadde passet veldig bra sammen med deg hvis du var uselvstendig, selvoppofrende, uten egen vilje og uten ambisjoner. Er det slik du ser deg selv?

Hvis nei, det er flere fisker i havet.

:fisk: :fisk: :fisk:

[AnonymBruker]

Er dere begge over 30 ?
Mener dere også at dere er selvstendige, fullstendig oppegående mennesker begge to?

For det hørtes jo litt slitsomt ut ja.

Anonymous poster hash: ff5a5...575

[AnonymBruker]

Ja, han har vært gift, men det er mange år siden nå.

Vi har vært sammen litt i underkant av 1 år.

Det første halve året drev han å pusset opp hus, jeg hjalp til så godt jeg kunne, og var sammen med han hver kveld. Jeg spurte om det var noe jeg kunne gjøre, og det hendte det var det, men ofte var det ikke det. Jeg lagde store blomsterbed utenfor huset hans, kjøpte blomster, danderte det fint....Jeg malte, vaska og gjorde alt jeg kunne.

Jeg synes jeg har stått på pinne for han i alle disse månedene, og nå er jeg så møkk lei av å føle at jeg er den eneste som prøver å få dette til å fungere.

Så tok vi ferie, han flyttet inn i dette nye huset, og nå er det jammen forventet at jeg skal være hushjelp.

Han har også sluttet med å si takk for hjelpen. Hadde han enda vist at han setter pris på det, og ikke bare tar alt som en selvfølge.

Kjøpte blomster til han som han kunne ha på trappa si ute i går, de står der enda, for han har fortsatt ikke funnet fram potter å ha de i....Jeg sa jeg kunne gjøre det, men han må nesten finne frem pottene selv....lagde kakao og skoleboller til både han og barnet hans, men det er så lite respons å få, så hvorfor skal jeg gidde å prøve mer?

Positive sider: Han lager det meste av maten (Mest fordi han er så kresen, og har lagt lista så høyt at jeg nesten ikke tør), men jeg har begynt å lage mer mat, så får han ta det som det er. Han er god på å fortelle meg hva han ikke liker da, som jeg ikke visste om, når jeg har laget mat. Han kunne kanskje holdt munn.

Han er en flink pappa. Setter lite grenser, men er god på å ta i mot tilbakemeldinger fra meg.

Han er en snill mann, omgjengelig, har mange venner, er godt likt av min familie.

Jeg føler bare at jeg får så lite igjen for å prøve å være litt ekstra grei, som jeg faktisk føler jeg er når jeg gjør så mye i hans hus.

Hvis jeg vil at han skal komme til meg en dag, sitter han enten å tripper i sofaen fordi han har noe viktig han må gjøre, eller han kommer så seint at det er leggetid...eventuelt sender han en melding om at å, jeg blei så trøtt, tror jeg bare legger meg hos meg selv, jeg....

Hvordan kan jeg få han til å møtes litt på midten, her?

Jeg gidder ikke være hushjelpa hans, og vi kommer aldri til å få et forhold hvis begge er fornøyde hvis alt skal gå bare èn vei...

Han har faktisk sagt at han på en måte tester meg, for å se hvordan det ville blitt hvis vi bodde sammen, og at han tviler på at det vil fungere når jeg gjør så lite hos han nå....Jeg har gjort mindre enn i starten, fordi jeg ikke anser det for min jobb å stå på pinne for han hele tiden, og det hadde han lagt merke til.

Nei..jeg er lei hele opplegget. Og egentlig er jeg ganske såret over at han ikke engang legger merke til alt jeg har hjulpet han med, og brukt av tid hos han og sammen med han, for at vi skal få det fint. Så får jeg dette i retur.

Anonymous poster hash: aa126...29a

[MilleVanille]

Det der er bare respektløst, og vil i lengden ødelegge deg.

[Hulderen]

Så han tester om du er hushjelp nok, slik at dere kan bo sammen? Vel, fortell ham at han ikke bestod din test, og så bare avslutter du forholdet hvis det ikke gir ham en kraftig vekker.

[Labbefrøken]

Ja, han har vært gift, men det er mange år siden nå.

Vi har vært sammen litt i underkant av 1 år.

Det første halve året drev han å pusset opp hus, jeg hjalp til så godt jeg kunne, og var sammen med han hver kveld. Jeg spurte om det var noe jeg kunne gjøre, og det hendte det var det, men ofte var det ikke det. Jeg lagde store blomsterbed utenfor huset hans, kjøpte blomster, danderte det fint....Jeg malte, vaska og gjorde alt jeg kunne.

Jeg synes jeg har stått på pinne for han i alle disse månedene, og nå er jeg så møkk lei av å føle at jeg er den eneste som prøver å få dette til å fungere.

Så tok vi ferie, han flyttet inn i dette nye huset, og nå er det jammen forventet at jeg skal være hushjelp.

Han har også sluttet med å si takk for hjelpen. Hadde han enda vist at han setter pris på det, og ikke bare tar alt som en selvfølge.

Kjøpte blomster til han som han kunne ha på trappa si ute i går, de står der enda, for han har fortsatt ikke funnet fram potter å ha de i....Jeg sa jeg kunne gjøre det, men han må nesten finne frem pottene selv....lagde kakao og skoleboller til både han og barnet hans, men det er så lite respons å få, så hvorfor skal jeg gidde å prøve mer?

Positive sider: Han lager det meste av maten (Mest fordi han er så kresen, og har lagt lista så høyt at jeg nesten ikke tør), men jeg har begynt å lage mer mat, så får han ta det som det er. Han er god på å fortelle meg hva han ikke liker da, som jeg ikke visste om, når jeg har laget mat. Han kunne kanskje holdt munn.

Han er en flink pappa. Setter lite grenser, men er god på å ta i mot tilbakemeldinger fra meg.

Han er en snill mann, omgjengelig, har mange venner, er godt likt av min familie.

Jeg føler bare at jeg får så lite igjen for å prøve å være litt ekstra grei, som jeg faktisk føler jeg er når jeg gjør så mye i hans hus.

Hvis jeg vil at han skal komme til meg en dag, sitter han enten å tripper i sofaen fordi han har noe viktig han må gjøre, eller han kommer så seint at det er leggetid...eventuelt sender han en melding om at å, jeg blei så trøtt, tror jeg bare legger meg hos meg selv, jeg....

Hvordan kan jeg få han til å møtes litt på midten, her?

Jeg gidder ikke være hushjelpa hans, og vi kommer aldri til å få et forhold hvis begge er fornøyde hvis alt skal gå bare èn vei...

Han har faktisk sagt at han på en måte tester meg, for å se hvordan det ville blitt hvis vi bodde sammen, og at han tviler på at det vil fungere når jeg gjør så lite hos han nå....Jeg har gjort mindre enn i starten, fordi jeg ikke anser det for min jobb å stå på pinne for han hele tiden, og det hadde han lagt merke til.

Nei..jeg er lei hele opplegget. Og egentlig er jeg ganske såret over at han ikke engang legger merke til alt jeg har hjulpet han med, og brukt av tid hos han og sammen med han, for at vi skal få det fint. Så får jeg dette i retur.

Anonymous poster hash: aa126...29a

Herregud han er jo helt idiot når det kommer til det der!

Du må bare få sagt med engang at det er IKKE din jobb å vaske og rydde i HANS hjem, når du har et EGET hjem han ikke vasker å rydder i.

Jeg skjønner ikke at du orker, eller har orket til nå da

Men det er iallefall på høy tid å fortelle hva du mener en gang for alle og plante foten bestemt ned i grunnmuren på huset hans.

[AnonymBruker]

Har du kanskje litt urealistiske høye forventninger til han?

Er han kanskje en som har noen special needs ? Er han litt spesiell selv og kanskje?

Hvilken bølgelengde er dere på, og hvor god er kjemien deres? Har dere ofte sex?

Anonymous poster hash: ff5a5...575

[AnonymBruker]

Det er omtrent 5 år siden det ble slutt med ekskona, og han har hatt flere korte forhold i ettertid, uten at det har fungert lenger enn noen måneder. Han har visst overgått seg selv ved å ha vært sammen med meg såpass lenge... Han var veldig fornøyd med eks-kona, men hun gikk lei av han, og gikk sin vei. Jeg tror kanskje jeg begynner å forstå hvorfor...Jeg har selvfølgelig veldig lyst til å spørre henne, men det kan jeg selvfølgelig ikke.

Sexlivet er det ingenting å si på, kjemien var god, men det begynner å tære på den nå, kan du si....Det er begrensa hvor fornøyd jeg klarer å være, når det er slik.

Jeg trodde at jeg var sær etter mange år som singel, men jeg er tydeligvis ikke den eneste.

Vi har vært single i fem år før vi møttes begge to.

Jeg liker mannen, vi har det gøy på soverommet, og vi har fine samtaler når jeg setter de i gang. Han sier ikke så mye selv, i utgangspunktet.

Han finnes bare ikke interessert i noe av det som betyr noe, og er viktig for meg, mens jeg har jammen lagt meg i sjelden for at det skal fungere andre veien.

Han er en temmelig pirkete, veldig nøye person som helst skal ha alt på stell, vi er veldig forskjellige, men vi har også hatt det veldig hyggelig i perioder. De periodene blir det lengre og lengre mellom for å si det sånn.

Når jeg leser gjennom dette jeg har skrevet, lurer jeg jammen på hvorfor vi fortsatt er sammen.

Det er vel derfor jeg skriver her.

Jeg må være sikker på at det ikke er noe håp om å få han litt mer med på å samarbeide, før jeg går min vei, for når jeg først gjør det, er det ikke aktuelt å se seg tilbake å lure på om det kunne fungert. Det er vel derfor jeg har ventet.

Anonymous poster hash: aa126...29a

[AnonymBruker]

Det første halve året drev han å pusset opp hus, jeg hjalp til så godt jeg kunne, og var sammen med han hver kveld. Jeg spurte om det var noe jeg kunne gjøre, og det hendte det var det, men ofte var det ikke det. Jeg lagde store blomsterbed utenfor huset hans, kjøpte blomster, danderte det fint....Jeg malte, vaska og gjorde alt jeg kunne.

Kjøpte blomster til han som han kunne ha på trappa si ute i går, de står der enda, for han har fortsatt ikke funnet fram potter å ha de i....Jeg sa jeg kunne gjøre det, men han må nesten finne frem pottene selv....lagde kakao og skoleboller til både han og barnet hans, men det er så lite respons å få, så hvorfor skal jeg gidde å prøve mer?

Han har faktisk sagt at han på en måte tester meg, for å se hvordan det ville blitt hvis vi bodde sammen, og at han tviler på at det vil fungere når jeg gjør så lite hos han nå....Jeg har gjort mindre enn i starten, fordi jeg ikke anser det for min jobb å stå på pinne for han hele tiden, og det hadde han lagt merke til.

Anonymous poster hash: aa126...29a

Nå ble ting mer nyansert ja. Vet du - tror du delvis har skapt denne situasjonen selv. Høres ut som om du er veldig snill og har lett for å gi litt vel mye av deg selv, og nå blir du tatt for gitt.

Hvorfor i all verden involverte du deg i oppussingen av huset hans - og det i et helt ferskt forhold? Skjønner du ville være snill og hjelpsom, men jeg hadde maks tatt med kaffe og middag, kanskje hjulpet med småærend - men IKKE anlagt blomsetbed, malt og vaska! Du satte i grunn deg selv i denne rollen helt fra starten av.

Og ting som å kjøpe blomster, lage kakao og boller er dame-greier som mange menn ikke legger merke til, eller ser poenget med. Fra hans side kan de blomstene være til bryderi, selv om du mener det godt.

Så kan skjønne at du har skapt en forventning hos ham om at du skal hjelpe til med ting i hus og heim. Men det må slutte nå.

Anonymous poster hash: 08eba...5d5

[AnonymBruker]

Nå ble ting mer nyansert ja. Vet du - tror du delvis har skapt denne situasjonen selv. Høres ut som om du er veldig snill og har lett for å gi litt vel mye av deg selv, og nå blir du tatt for gitt.

Hvorfor i all verden involverte du deg i oppussingen av huset hans - og det i et helt ferskt forhold? Skjønner du ville være snill og hjelpsom, men jeg hadde maks tatt med kaffe og middag, kanskje hjulpet med småærend - men IKKE anlagt blomsetbed, malt og vaska! Du satte i grunn deg selv i denne rollen helt fra starten av.

Og ting som å kjøpe blomster, lage kakao og boller er dame-greier som mange menn ikke legger merke til, eller ser poenget med. Fra hans side kan de blomstene være til bryderi, selv om du mener det godt.

Så kan skjønne at du har skapt en forventning hos ham om at du skal hjelpe til med ting i hus og heim. Men det må slutte nå.

Anonymous poster hash: 08eba...5d5

Jeg tror egentlig ikke det, for det ble klart at dette er en forventning fra hans side.

Jeg visste han hadde et press på seg for å bli ferdig med oppussing, det var hussalg og kaos,og i en bli-kjent-fase hvor man også er nyforelska vil man jo gjerne tilbringe mest mulig tid sammen. Skulle vi ikke vært sammen da, hadde vi jo aldri blitt kjent heller. Så den er jo grei.

Jeg vet han ser poenget med blomster, og han ble spurt før jeg satte i gang bollebaksten.

Det er responsen tilbake jeg synes er tam.

Han bør ikke ta det som en selvfølge, men når jeg ikke gjør det, viser det seg jo at han forventer at jeg gjør det.

Han har jo sagt at han vil at vi skal være mest mulig hos han, og skal noen flytte, blir det ikke han. Det er kanskje derfor han synes det er kjekt at jeg trer inn i rollen som samboer, lenge før det er aktuelt.

Det blir jo ikke aktuelt å bli samboere heller når han har den innstillingen han har.

Anonymous poster hash: aa126...29a

[AnonymBruker]

Hadde han ikke holdt på med å pusse opp det første halve året, hadde jeg sannsynligvis sett hvordan han var, og hvilke forventninger han satt med lenge før dette.

Dette kom jo ikke frem før jeg la merke til at han virket misfornøyd, og spurte hva problemet var. Etter at han hadde bodd et par mnd i det nye huset.

Klart jeg hjelper da gjerne til, men ikke når det blir tatt som en selvfølge.

Og det er jo noe av utfordringer, han sier aldri noe før jeg spør.

Anonymous poster hash: aa126...29a

[-Venus-]

slettet

Endret 15. september 2013 av -Venus-

[MissEi]

Dump han

[AnonymBruker]

Dette høres ut som min far. Og du høres ut som min mor, som jeg alltid måtte forsvare og syntes synd på..og denne oppveksten fikk meg til å innse at en slik mann skal jeg ikke under noen omstendigheter ha. Det blir ikke bedre og du kan ikke endre han.

Anonymous poster hash: 4109c...c47