Hvor gammel var barnet ditt når han/hun begynte å telle til 10?

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: fc09a...3e7

[AnonymBruker]

Han var ca halvtannet da han telte og forsto konseptet med tall og mengde, f.eks. kunne fortelle meg om han hadde to eller fire epler. Rundt et år da han kunne ramse opp tallene fra 1-10.

Anonymous poster hash: 04e82...c47

[AnonymBruker]

Hun var vel rett over 1,5 når hun kunne gjenta tall-ordene, og etterhvert si dem i rekkefølge selv, fra 1-10. Men det var først når hun var nærmere 2 at hun begynte å skjønne ordentlig hva de betydde. Nå er hun 2,5 og skjønner "greia" med å telle og kan tallene fra 1-15, teller på fingrene også. Men hun bommer fortsatt litt om jeg spør hvor mange ting hun har, for hun teller gjerne tingene flere ganger.

Anonymous poster hash: fc4ed...c6c

[Tarzani]

Her talte gutten til 10 først da han var 2,5 år gammel. Han har vist null interesse for den type "lek", så vi ventet lenge i spenning Han var generelt ganske sen med snakking. Holdt munnen stort sett lukket frem til han var 2,5 år. Da kom det ut setninger og beviser for at han nok hadde øvd og tenkt på dette for seg selv, uten å dele det med oss.

[AnonymBruker]

3 år.

Anonymous poster hash: 5f42f...c7f

[AnonymBruker]

Ca 20 måneder. Telte til tjue før han var to.

Anonymous poster hash: 5ff74...048

[kisskissbangbang]

Hehe. Min er to år og tre måneder og teller "en, to, sju, fire, ni, åtte, TI!" og variasjoner over dette.

Stresser ikke med det i det hele tatt, veldig befriende.

[Gjest pysepusen]

Ca. 2,5. Da begynte han å snakke også.

[Vera Vinge]

Er dette noe jeg burde kunne si at vi trener på, altså? Gutten min er 20 mnd, og blir vel litt overrasket hver gang jeg innser at andre foreldre driver og trener med barna sine på ulike triks (de må vel trene ganske aktivt om barna kan telle før de er 2, vil jeg tro).

[kisskissbangbang]

Er dette noe jeg burde kunne si at vi trener på, altså? Gutten min er 20 mnd, og blir vel litt overrasket hver gang jeg innser at andre foreldre driver og trener med barna sine på ulike triks (de må vel trene ganske aktivt om barna kan telle før de er 2, vil jeg tro).

Jeg tillater meg å tvile på at det er så veldig vanlig.

[AnonymBruker]

Vi har ikke trent på telling, og har absolutt ikke hatt noe hastverk. Med mindre det blir sett på som trening å bruke telling der det er "naturlig" og leke med tall og telling, sammen med farger og former og annet. Hun liker også godt å bli lest for, og noen av bøkene er tellebøker.

Men jeg opplever ikke at min er så tidlig ute blant andre barn rundt oss heller. Tall-ordene var jo i starten bare ord hun sa på rams, f.eks 1-2-3-hopp, eller 1-2-3-4-5 fingre. Det er nok ikke så sjelden at de kan tallene tidlig, men det å forstå hva tallene faktisk betyr kommer jo senere.

Anonymous poster hash: fc4ed...c6c

[Eliisa]

Han kunne tallremsa da han var rundt 2 år, tror jeg. Det var rett og slett en sang vi sang.. Parkobling (en til en) forstod han da han var rundt 3 1/2-4 år

[plix]

Er dette noe jeg burde kunne si at vi trener på, altså? Gutten min er 20 mnd, og blir vel litt overrasket hver gang jeg innser at andre foreldre driver og trener med barna sine på ulike triks (de må vel trene ganske aktivt om barna kan telle før de er 2, vil jeg tro).

Jeg tviler også på at det er vanlig, men kan tenke meg at noen foreldre trener på mye rart, med vilje, i håp om "smarte" barn Skulle ikke overraske meg ihvertfall.

Her begynte jeg å telle med barnet helt tilfeldig, for jeg tok en opptelling av noe høyt med tullestemme. Dette fikk ungen latterkrampe av, så vi fortsatte med telle-sangen og telle-leker pga reaksjonen. Plutselig overrasket ungen oss med å telle selv til 5 som ettåring, dette hadde jeg aldri trodd.

Men selv om barnet talte til 14 rett etter fylte 2 år, så fikk ikke barnet tydeligere forståelse for tallene 1-10 før 2,5 års alderen.

Og jeg går ikke inn for å være mattelærer før barnet er skoleelev, selv lærte jeg tall veldig sent

[Vera Vinge]

Jeg tviler også på at det er vanlig, men kan tenke meg at noen foreldre trener på mye rart, med vilje, i håp om "smarte" barn Skulle ikke overraske meg ihvertfall.

Her begynte jeg å telle med barnet helt tilfeldig, for jeg tok en opptelling av noe høyt med tullestemme. Dette fikk ungen latterkrampe av, så vi fortsatte med telle-sangen og telle-leker pga reaksjonen. Plutselig overrasket ungen oss med å telle selv til 5 som ettåring, dette hadde jeg aldri trodd.

Men selv om barnet talte til 14 rett etter fylte 2 år, så fikk ikke barnet tydeligere forståelse for tallene 1-10 før 2,5 års alderen.

Og jeg går ikke inn for å være mattelærer før barnet er skoleelev, selv lærte jeg tall veldig sent

Hehe, syns jeg har en ganske kvikk gutt, men når jeg sammenligner med hva en venninnes barn kan av ulike triks, ligger han etter henne. Men jeg har forstått at de sitter og terper på slike ting. Hos oss er det mer sånn at vi snakker om ting som faller oss inn mens vi er sammen (altså jeg og barnet), og så lærer han nye ting på den måten når han er hjemme. Litt som du sier, at hvis han tilfeldigvis syns noe er morsomt, så kan jeg gjenta det fordi han ber om mer.

Men jeg har akkurat også vært på mitt første foreldremøte i barnehagen, og det slo meg at de fleste foreldrene var utrolig opptatt av læring, også for 1-åringene. For meg er det underordnet i den alderen. Jeg er mer opptatt av ro og trygghet i utgangspunktet, ikke et voldsomt løp med masse turer og organisert lek. Det siste ble kanskje et sidespor her da, men.

[Gjest Marmot]

Er dette noe jeg burde kunne si at vi trener på, altså? Gutten min er 20 mnd, og blir vel litt overrasket hver gang jeg innser at andre foreldre driver og trener med barna sine på ulike triks (de må vel trene ganske aktivt om barna kan telle før de er 2, vil jeg tro).

Jeg synes det er litt dumt at man ikke skal ha et barn som kan ting som er "over" forventet for alderen, uten at det skal snakkes så negativt om. Min sønn telte veldig tidlig, uten at det var noe vi øvet på. Mesteparten av æren skal nok iPaden ha, han spilte et spill som heter Tellespillet fra han var ett år. Men uansett er han veldig interessert i tall og mengde. Han er språklig sterk også, har et stort ordforråd, men han har ingen interesse av skriftlig språk slik jeg ser enkelte andre barn har. Vi terper ikke på noe som helst her hjemme, men jeg har selv et veldig stort ordforråd, som jeg bruker helt naturlig sammen med barnet mitt. Slik var det der jeg vokste opp også, foreldrene mine tilpasset aldri språket sitt til oss barna og det har jeg heller aldri gjort selv.

Vi "terper" på uttale, det er fordi sønnen min har dårlig uttale og plages veldig av at han ikke blir forstått. Da blir han frustrert og sint, og da synes jeg det er helt ok å bruke noen minutter på å si ordene han strever med. Jeg hadde ikke gjort det om han ikke hadde giddet selv, men vi sitter ofte og gjentar ord til hverandre. Hadde han synes det var kjedelig, hadde han vel ikke gjort det.

Verden er et ganske trist sted om man ikke skal få stimulere små barn til læring uten å bli sett ned på. Jeg er heller ikke så veldig opptatt av læring i barnehagen, det de lærer naturlig der, blant annet sosiale ferdigheter, er mer enn nok. Men jeg er en sånn mamma som forklarer mye for barnet mitt, og har et barn som forstår og verdsetter forklaringene mine. At det skal være noe annet enn positivt, skjønner jeg ikke.

Jeg er nok veldig slik du beskriver deg selv i ditt siste innlegg, og det innebærer tilfeldigvis en del "terping" fordi det er det sønnen min ønsker.

[plix]

Hehe, syns jeg har en ganske kvikk gutt, men når jeg sammenligner med hva en venninnes barn kan av ulike triks, ligger han etter henne. Men jeg har forstått at de sitter og terper på slike ting. Hos oss er det mer sånn at vi snakker om ting som faller oss inn mens vi er sammen (altså jeg og barnet), og så lærer han nye ting på den måten når han er hjemme. Litt som du sier, at hvis han tilfeldigvis syns noe er morsomt, så kan jeg gjenta det fordi han ber om mer.

Men jeg har akkurat også vært på mitt første foreldremøte i barnehagen, og det slo meg at de fleste foreldrene var utrolig opptatt av læring, også for 1-åringene. For meg er det underordnet i den alderen. Jeg er mer opptatt av ro og trygghet i utgangspunktet, ikke et voldsomt løp med masse turer og organisert lek. Det siste ble kanskje et sidespor her da, men.

Sidespor eller ikke, jeg er helt enig. Tror mange av oss foreldre ønsker å lære barnet så mye som mulig, men kan fort glemme at læring kommer av seg selv, som oftest

Jeg har helt sikkert gjort noe slikt selv, men ikke bevisst til nå. Nå er hovedfokuset på følelser, folkeskikk i den alderen samt småting som ellers faller naturlig under småbarnskategorien. Etterhvert som alderen nærmer seg skolestart tror jeg at jeg kommer til å lære bort bokstavene i navnet til barnet, om barnet ikke har plukket opp dette før den tid.

[Vera Vinge]

Jeg synes det er litt dumt at man ikke skal ha et barn som kan ting som er "over" forventet for alderen, uten at det skal snakkes så negativt om. Min sønn telte veldig tidlig, uten at det var noe vi øvet på. Mesteparten av æren skal nok iPaden ha, han spilte et spill som heter Tellespillet fra han var ett år. Men uansett er han veldig interessert i tall og mengde. Han er språklig sterk også, har et stort ordforråd, men han har ingen interesse av skriftlig språk slik jeg ser enkelte andre barn har. Vi terper ikke på noe som helst her hjemme, men jeg har selv et veldig stort ordforråd, som jeg bruker helt naturlig sammen med barnet mitt. Slik var det der jeg vokste opp også, foreldrene mine tilpasset aldri språket sitt til oss barna og det har jeg heller aldri gjort selv.

Vi "terper" på uttale, det er fordi sønnen min har dårlig uttale og plages veldig av at han ikke blir forstått. Da blir han frustrert og sint, og da synes jeg det er helt ok å bruke noen minutter på å si ordene han strever med. Jeg hadde ikke gjort det om han ikke hadde giddet selv, men vi sitter ofte og gjentar ord til hverandre. Hadde han synes det var kjedelig, hadde han vel ikke gjort det.

Verden er et ganske trist sted om man ikke skal få stimulere små barn til læring uten å bli sett ned på. Jeg er heller ikke så veldig opptatt av læring i barnehagen, det de lærer naturlig der, blant annet sosiale ferdigheter, er mer enn nok. Men jeg er en sånn mamma som forklarer mye for barnet mitt, og har et barn som forstår og verdsetter forklaringene mine. At det skal være noe annet enn positivt, skjønner jeg ikke.

Jeg er nok veldig slik du beskriver deg selv i ditt siste innlegg, og det innebærer tilfeldigvis en del "terping" fordi det er det sønnen min ønsker.

Hm, jeg forstår ikke helt hvordan dette var relatert til mine innlegg. Altså, jeg har da aldri uttalt meg negativt om at noen barn kan ting som er over det som er forventet. Det jeg stiller meg undrende til er at det virker som mange foreldre hopper rett inn i en konkurranse om hvem som kan mest, og som tror at de må sitte som små lærere for barna sine så de kan alle triksene. Jeg har aldri sagt at man ikke skal tilpasse leken til barnets nivå eller hva det etterspør. Hvis barnet har veldig moro av telling, så skal man så klart telle. Jeg ser ikke at det snakkes så negativt om barn som kan mye generelt - jeg syns heller det motsatte er tendensen, hvertfall i min omgangskrets. Hvorfor er det mer fokus på hva barnet kan enn hvordan det har det i hverdagen?

Min sønn kan for øvrig også enkelte ting som jevnaldrende ikke er like gode på. Sånn vil det vel ofte være. Men det er jo ikke noe jeg går rundt og snakker om til andre med barn på samme alder, sånn at jeg bidrar til å forsterke konkurransen.

[Gjest Marmot]

Hm, jeg forstår ikke helt hvordan dette var relatert til mine innlegg. Altså, jeg har da aldri uttalt meg negativt om at noen barn kan ting som er over det som er forventet.

Jeg oppfattet setningen din "Men jeg har jo forstått at de sitter og terper på slike ting" som ganske negativ. Terping i mine øyne er et negativt ladet ord, det er noe ufrivillig og lite lystbetont. Mulig jeg misforsto deg da.

[AnonymBruker]

Mine var vel rundt 2 år, de er nok sent utvikla, håper de klarer seg i livet og at de ikke blir mobbet for dette da de begynner på skolen.

Anonymous poster hash: 327df...c2a

[Miss moneypenny]

Han begynte å telle (herme etter oss) da han var 1 år og 2 mndr, nå er han 1 1/2 år og sier det ikke perfekt enda og skjønner ikke hva han gjør, men man hører tydelig at han teller hopper gjerne over et tall eller to da men