Når følelsene for kjæresten ikke er de samme..

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har nå kun vært offisielt sammen i 3 måneder, men kjent hverandre mye lenger enn det. I august måtte vi begynne på et avstandsforhold pga mine studier, jeg skal bo borte i ca 1 år, men vi treffes flere ganger i måneden likevel. De siste par ukene har jeg ikke følt det samme for kjæresten min som jeg en gang gjorde. Jeg vet at forelskelse forsvinner og det er da den dype kjærligheten kommer, jeg har vært i lange forhold før, men jeg klarer ikke å se på det slik med ham. I tillegg er det en her på studiestedet som jeg på en måte har latt meg selv falle for.. han har kjæreste, så ingenting kommer til å skje, men likevel. Har kullsvart samvittighet for dette. Ingen vet om dette.

Kjæresten min er virkelig verdens snilleste og godeste menneske, jeg kunne ikke bedt om en bedre mann og jeg tror ikke det finnes noen bedre enn ham heller. Han behandler meg som en prinsesse, og ville gjort alt for meg. Jeg er utrolig glad i ham og vil egentlig være med ham.

Likevel irriterer det meg at han er ekstremt mammagutt, han ringer mamma når jeg er i dusjen eller på do, bare for å snakke med henne.

Han kommer ofte med dumme kommentarer, som at han gjerne skulle prøvd seg på venninna mi, eller lignende, og mangler fullstendig filter på enkelte områder. Akkurat dette har jeg snakket med ham om, og han har skjepet seg litt på det.

Han er generelt veldig umoden, han kan le høyt og rope ut upassende ting offentlig, og her idag drev jeg og tullet litt med ham, og han lo og viste meg tydelig fingern...midt i rushet på flyplassen... Han kan si ting som man ville tenke seg passet bedre fra munnen på en 14-åring.

Han vil ha totalt innsyn i økonomien min, vite hva jeg bruker penger på, vi har hatt en kjempekrangel på dette og er ferdige med det, men det er en av tingene som har gjort ting slik de er tror jeg.

Han har generelt mye mer sexlyst enn meg og er konstant kåt. Når vi har hatt morgensex to ganger på en dag så orker jeg ikke mer før evt til kvelden igjen. For meg er 1-2 ganger pr dag mer enn nok og han viser lite til ingen forståelse for dette og ville helst hatt sex 5-6-7 ganger for dagen om han hadde hatt muligheten. Jeg blir både sår, øm og sliten, og har hverken tid, lyst eller ork til det. Har ikke lyst til at sex skal bli en pliktsak heller. Been there, done that og det var døden for det forholdet.

Han spiser veldig mye søppelmat og klager på at han er for feit (han er rundt 100 kg med MYE muskler, men også en del fett). Dette er ikke et direkte problem, men frykelig avtennende. I tillegg har han ikke særlig pene manerer når han spiser og dette plager meg spesielt når vi spiser ute - han slurper gjerne i seg maten uansett hva det er, nyter den sjelden, bare kaster det i seg.

Nå er det nesten sånn at alt han sier og gjør gjør meg irritert, sint, eller fysisk dårlig. Jeg vil ikke ha det slik, for jeg vet at han egentlig er en fantastisk mann. Hvordan skal jeg få dette til å gå over? Går det over av seg selv etterhvert? Er det normalt å ha det slik i begynnelsen av et forhold? Burde jeg sette meg ned og snakke med ham om dette? Synes det er fryktelig tidlig at ting skal skrante allerede.. liker ikke at jeg tenker så mye negativt om kjæresten min..

Anonymous poster hash: ae49a...b6d

[AnonymBruker]

Kan legge til at han fortsatt er hodestups forelsket i meg. Jeg har helt garantert ting som plager ham også, men han er virkelig fortsatt skikkelig nyforelsket og har skikkelig sterke følelser for meg. Det har jeg aldri tvilt et sekund på.

Anonymous poster hash: ae49a...b6d

[AnonymBruker]

Helt innafor å avslutte så tidlig. Avtennende allerede nå, vet du, da må du heller bare overlate han til noen som gidder masse teite kommentarer, og så nyter du heller livet på det nye stedet.

Anonymous poster hash: 95af5...c6b

[AnonymBruker]

Fin kjærlighet. ^^

Anonymous poster hash: 5e049...7a3

[AnonymBruker]

Huff men det er forferdelig å skulle slutte det av nå, føler nesten at det er meg det er noe gale med som ikke "klarer å leve med" disse tingene..

Anonymous poster hash: ae49a...b6d

[Hulderen]

Når du så tidlig ser så mye feil hos ham, så er ikke forholdet liv laga. Du vil bare irritere deg mer og mer. Det der er ikke forelskelse som har gått over til kjærlighet, det er bare forelskelse som har gått over.

[iobdg]

Høres ut som om du kanskje tenker mer med hodet enn med hjertet... det fungerer sannsynligvis enda dårligere på sikt. Om han er aldri så snill er han nok kanskje ikke mannen for deg.

[AnonymBruker]

Huff men det er forferdelig å skulle slutte det av nå, føler nesten at det er meg det er noe gale med som ikke "klarer å leve med" disse tingene..

Anonymous poster hash: ae49a...b6d

Nei. Du må lytte til magefølelsen din. Jeg var i samme situasjon og tenkte akkurat som deg, og det ledet meg bare inn i et dead-end forhold hvor jeg hele tiden måtte vurdere frem og tilbake. Du må tenke på dine egne behov i et forhold.

Anonymous poster hash: 95af5...c6b

[frøkna]

Ut i fra hva du skrev hørtes han jo ikke ut som mr charming..

Spørsmålet er jo om det gode veier opp for det andre? At du irriterer deg over nesten alt han sier og gjør er et dårlig tegn, jeg får det mot søutten av et forhold.

[Gjest anonym*]

Fin kjærlighet. ^^

Anonymous poster hash: 5e049...7a3

[Gjest Gjest]

Avstandsforhold og studie Konsentrer deg om skolearbiedet og drit i resten.