Hva vil man ha ut av et forhold?

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt kjæreste og lurer litt på om jeg er umoden for å ha det. Tanken på å møte noen man passer med er fin, men jeg vet ikke hva jeg kan bidra med i et forhold som gjør at hun vil bli. Hva er det du får ut av å være i et forhold? Hvis du tenker på et tidlig stadie, uten at hus, barn og dyr er i tankene enda.

Anonymous poster hash: fe2e9...a01

[Gjest Gjest]

Løgner er fint. Det er det jeg har lyst på i mitt forhold en dag.

I likhet med massevis av usikkerhet og umoden mishandling, fordi en ikke vet bedre.

Jepp. Thats my list.

[AnonymBruker]

Et sunt forhold er basert på ærlighet, beundring, fysisk kontakt, god kommunikasjon og trofasthet

Anonymous poster hash: 6564d...911

[AnonymBruker]

Et sunt forhold er basert på ærlighet, beundring, fysisk kontakt, god kommunikasjon og trofasthet

Anonymous poster hash: 6564d...911

Hva gjør man i hverdagen som gir uttrykk for dette?

Anonymous poster hash: fe2e9...a01

[Anglofil]

Hva jeg har fått ut av det, og som jeg fremdeles får ut av det er kjærlighet, trygghet, stabilitet, en å snakke med og dele mine tanker med, en som kan støtte meg når det er tøft. Å føle seg elsket er noe av det flotteste som finnes for meg.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Hva jeg har fått ut av det, og som jeg fremdeles får ut av det er kjærlighet, trygghet, stabilitet, en å snakke med og dele mine tanker med, en som kan støtte meg når det er tøft. Å føle seg elsket er noe av det flotteste som finnes for meg.

Mvh Yvonne

Hvordan blir du støttet?

Anonymous poster hash: fe2e9...a01

[Anglofil]

Hvordan blir du støttet?

Anonymous poster hash: fe2e9...a01

Tja, det er jo ulike måter, men f.eks ved å vite at den jeg er glad i er der for meg, gir meg varme og trøstende ord, holder rundt meg, gir meg en god klem og en godt kyss, jeg får gråte i hans armer om jeg trenger det osv. Han støtter meg ved å ha troen på meg og den jeg er, gir meg oppmuntrende ord og sier han er stolt av meg.

Mvh Yvonne

[Gjest Funky Punk]

Trygghet, støtte i oppturer og nedturer, kjærlighet, masse latter, deilig sex

[AnonymBruker]

Tja, det er jo ulike måter, men f.eks ved å vite at den jeg er glad i er der for meg, gir meg varme og trøstende ord, holder rundt meg, gir meg en god klem og en godt kyss, jeg får gråte i hans armer om jeg trenger det osv. Han støtter meg ved å ha troen på meg og den jeg er, gir meg oppmuntrende ord og sier han er stolt av meg.

Mvh Yvonne

Har du fått mye støtte oppover årene?

Hva bruker du denne støtten og godfølelsen til da, som oftest? Gir du mye tilbake?

Anonymous poster hash: c8e7c...cb5

[Anglofil]

Har du fått mye støtte oppover årene?

Hva bruker du denne støtten og godfølelsen til da, som oftest? Gir du mye tilbake?

Anonymous poster hash: c8e7c...cb5

Ja, det er jo naturlig at man i et forhold støtter hverandre. Og ja, jeg har gitt mye tilbake.

Hva den brukes til? Den styrker forholdet. Den gjør oss sterkere, gir oss samhold.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Ja, det er jo naturlig at man i et forhold støtter hverandre. Og ja, jeg har gitt mye tilbake.

Hva den brukes til? Den styrker forholdet. Den gjør oss sterkere, gir oss samhold.

Mvh Yvonne

Sier du det?

Fordi hvis det teoretisk sett skulle bare ha kommet inn et eksternt tredjeledd som ga deg ny støtte, men utover det så forandret ingenting seg, fordi oppmerksomheten, støtten og godfølelsen din ble brukt på noe andre heller. De samme som før gjerne, før en eventuell støtte skulle ha blitt involvert. Og hvem støtter hvem da? Og hva skjedde forøvrig med noe støtte tidligere? Hadde man kanskje litt urealistiske forventninger? Og.. Var det bare én kilde av støtte da kanskje, men så har det bare blitt fylt på med nytt i den samme kilden? Uten at stort mer er forandret på?

Og ville noe ha blitt sterkere av dette? Samhold? Eller ville bare én av dem ha blitt sterkere evt?

Ble kanskje litt hypotetisk dette, men ser du litt hvor problemstillingen ligger i en slik situasjon?

Anonymous poster hash: c8e7c...cb5

[Anglofil]

Sier du det?

Fordi hvis det teoretisk sett skulle bare ha kommet inn et eksternt tredjeledd som ga deg ny støtte, men utover det så forandret ingenting seg, fordi oppmerksomheten, støtten og godfølelsen din ble brukt på noe andre heller. De samme som før gjerne, før en eventuell støtte skulle ha blitt involvert. Og hvem støtter hvem da? Og hva skjedde forøvrig med noe støtte tidligere? Hadde man kanskje litt urealistiske forventninger? Og.. Var det bare én kilde av støtte da kanskje, men så har det bare blitt fylt på med nytt i den samme kilden? Uten at stort mer er forandret på?

Og ville noe ha blitt sterkere av dette? Samhold? Eller ville bare én av dem ha blitt sterkere evt?

Ble kanskje litt hypotetisk dette, men ser du litt hvor problemstillingen ligger i en slik situasjon?

Anonymous poster hash: c8e7c...cb5

Jeg ser ikke helt hva du vil frem til. Jeg har allerede gode venner og familiemedlemmer, og det har også min mann. Da er det ofte slik at støtte kommer fra flere hold, med mindre det dreier seg om noe som bare er forbeholdt oss to. Jeg ser ikke på det som en svakhet eller negativt at flere parter blir involvert så lenge det er greit for parten som trenger støtte, jeg ser på det som stort sett en fin ting - for alle parter. Og jeg tenker også at det er viktig fordi belastningen kan bli høy, kanskje for høy, hvis man kun er den eneste som kan være støtte for en part. Det har jeg selv mye erfaring med som pårørende.

Og nei, jeg klarer ikke å se problemstillingen din her.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke helt hva du vil frem til. Jeg har allerede gode venner og familiemedlemmer, og det har også min mann. Da er det ofte slik at støtte kommer fra flere hold, med mindre det dreier seg om noe som bare er forbeholdt oss to. Jeg ser ikke på det som en svakhet eller negativt at flere parter blir involvert så lenge det er greit for parten som trenger støtte, jeg ser på det som stort sett en fin ting - for alle parter. Og jeg tenker også at det er viktig fordi belastningen kan bli høy, kanskje for høy, hvis man kun er den eneste som kan være støtte for en part. Det har jeg selv mye erfaring med som pårørende.

Og nei, jeg klarer ikke å se problemstillingen din her.

Mvh Yvonne

Vel, du har kanskje mye erfaring. Men det har jeg og.

Men noe samhold må det ikke resultere med nei. Selv om man ofte søker dette i div samhold.

Men derimot hvis man bare stiller seg disponibel for støtte fordi en sårt trenger det, så er det bare relativti naturlig og menneskelig. Dette er et menneskeinstinkt, som også blir kalt overlevelseinstinkt, å motta hjelp og/eller støtte når det føles nødvendig. Noe det kan være i noen situasjoner. Og noe mer enn det, trenger det ikke å bety heller. Det i så fall ville jo ha reflektert seg i hvordan mønsteret hadde sett ut etter at støtten ble delt ut evt.

Følelser kan ofte spille oss et puss og, men noen ganger kan det være instinktet som ligger i grunn.

Det må ikke bety mer enn det.

Og det er definitivt ikke synonymt med å forsterke noe samhold nødvendigvis.

Anonymous poster hash: c8e7c...cb5

[Anglofil]

Vel, du har kanskje mye erfaring. Men det har jeg og.

Men noe samhold må det ikke resultere med nei. Selv om man ofte søker dette i div samhold.

Men derimot hvis man bare stiller seg disponibel for støtte fordi en sårt trenger det, så er det bare relativti naturlig og menneskelig. Dette er et menneskeinstinkt, som også blir kalt overlevelseinstinkt, å motta hjelp og/eller støtte når det føles nødvendig. Noe det kan være i noen situasjoner. Og noe mer enn det, trenger det ikke å bety heller. Det i så fall ville jo ha reflektert seg i hvordan mønsteret hadde sett ut etter at støtten ble delt ut evt.

Følelser kan ofte spille oss et puss og, men noen ganger kan det være instinktet som ligger i grunn.

Det må ikke bety mer enn det.

Og det er definitivt ikke synonymt med å forsterke noe samhold nødvendigvis.

Anonymous poster hash: c8e7c...cb5

Jeg har ikke hevdet at det må det heller, men for oss er det gjeldende. Jeg kan kun ta utgangspunkt i egne erfaringer. Det vil jo nødvendigvis ikke være likt for alle par, og det er det vel ingen som nekter for heller. Det er dog ikke et motsetningsforhold mellom det å trenge støtte i vanskelige perioder, det trenger vel de fleste i blant - og det at det kan føre til et større samhold. Det er ikke slik at jeg sier "jeg trenger støtte" for å øke samholdet, det er vel stort sett fordi man faktisk føler dette behovet. Men resultatet for oss i vårt forhold er da ofte at samholdet oss i mellom øker som en konsekvens av dette. Jeg ser ikke på det som en unaturlig ting.

Mvh Yvonne

Endret 15. september 2013 av Yvonne

[Gjest Byliv]

Dette er en tråd startet av en fyr som kun ønsker sympati og empati for livssituasjonen sin.

Du har min sympati og empati, trådstarter.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke hevdet at det må det heller, men for oss er det gjeldende. Jeg kan kun ta utgangspunkt i egne erfaringer. Det vil jo nødvendigvis ikke være likt for alle par, og det er det vel ingen som nekter for heller. Det er dog ikke et motsetningsforhold mellom det å trenge støtte i vanskelige perioder, det trenger vel de fleste i blant - og det at det kan føre til et større samhold. Det er ikke slik at jeg sier "jeg trenger støtte" for å øke samholdet, det er vel stort sett fordi man faktisk føler dette behovet. Men resultatet for oss i vårt forhold er da ofte at samholdet oss i mellom øker som en konsekvens av dette. Jeg ser ikke på det som en unaturlig ting.

Mvh Yvonne

Det virker jo som du hevder langt mer enn en du selv forstår av omgivelsene da..? Men hva vet jeg.

Selvsagt bruker man sine egne erfaringer når man baserer enten en trosretning eller en teori på, fordi det er jo som regel bare den man kjenner best til. Men hva når 90% av den er bestående av søppel og gibberish som aldri holdt mål egentlig, fordi forventningene var naturlig nok langt høyere enn det dem ble møtt med? Og tror du ikke denne holdningen over en pittelitten stund kan påvirke noe dypere rundt sin egen selvfølelse, og behov for støtte? Kan dette hele ligge i en hadde absurde forventninger til folk mtp omstendighetene i over en viss tid som nevnt, og pga det så sitter man da igjen med et noe forvrengt inntrykk av hva støtte og samhold egentlig er?

Jeg sier ikke at dette er ditt tilfelle, men tenk i en slik situasjon da.

Hva burde man forvente av sånne personer egentlig? Og når blir det urealistiske forventninger?

Anonymous poster hash: c8e7c...cb5

[Anglofil]

Det virker jo som du hevder langt mer enn en du selv forstår av omgivelsene da..? Men hva vet jeg.

Selvsagt bruker man sine egne erfaringer når man baserer enten en trosretning eller en teori på, fordi det er jo som regel bare den man kjenner best til. Men hva når 90% av den er bestående av søppel og gibberish som aldri holdt mål egentlig, fordi forventningene var naturlig nok langt høyere enn det dem ble møtt med? Og tror du ikke denne holdningen over en pittelitten stund kan påvirke noe dypere rundt sin egen selvfølelse, og behov for støtte? Kan dette hele ligge i en hadde absurde forventninger til folk mtp omstendighetene i over en viss tid som nevnt, og pga det så sitter man da igjen med et noe forvrengt inntrykk av hva støtte og samhold egentlig er?

Jeg sier ikke at dette er ditt tilfelle, men tenk i en slik situasjon da.

Hva burde man forvente av sånne personer egentlig? Og når blir det urealistiske forventninger?

Anonymous poster hash: c8e7c...cb5

Jeg hevder kun om mitt eget forhold, som kun min mann og jeg har forutsetning for å si noe om. Ergo kan jeg ikke si meg enig. Jeg sier nemlig ingenting om andre.

Og alt jeg kan si til det andre: nei. Spørsmålet var hva jeg får ut av et forhold og jeg har svart utifra det. Det er vel i grunn ikke så mye mer å si.

Mvh Yvonne

[Gjest Gjest]

Jeg hevder kun om mitt eget forhold, som kun min mann og jeg har forutsetning for å si noe om. Ergo kan jeg ikke si meg enig. Jeg sier nemlig ingenting om andre.

Og alt jeg kan si til det andre: nei. Spørsmålet var hva jeg får ut av et forhold og jeg har svart utifra det. Det er vel i grunn ikke så mye mer å si.

Mvh Yvonne

Ja vel..? ^^,

Men bruk erfaringen din til å si noe om denne tenkte og hypotetiske situasjonen da?

Hvilke forventninger bør man ha til sånne folk generelt liksom? Og når blir dem for stor..?

(Hilsen den ABen, men er ikke logget inn nå.)

[Anglofil]

Ja vel..? ^^,

Men bruk erfaringen din til å si noe om denne tenkte og hypotetiske situasjonen da?

Hvilke forventninger bør man ha til sånne folk generelt liksom? Og når blir dem for stor..?

(Hilsen den ABen, men er ikke logget inn nå.)

Problemet er vel heller at jeg ikke helt skjønner hvor du vil hen eller hva du spør etter. Hva mener du med "sånne folk"? Jeg forventer at mannen min støtter meg og er der for meg, og det gjør vel han av meg også. Noe jeg også forventer av mine nærmeste generelt.

Mvh Yvonne

[Gjest anonym*]

Tror svaret er MEGET individuelt! (som folk er individuelle...)