Er det en trend å komplisere alt i dag?

[Gjest tsejG]

Ja, jeg bare spør, fordi man kan få inntrykk av at selv den minste ting gjøres et vannvittig stort nummer av når to mennesker prøver å fungere sammen. Alt fra kommunikasjon, tillit og respekt til facebook-intriger, mobil-sjalusi, gamle ekser og til og med navnet på samboers barn later til å utløse de største krisetilstandene i de tusen hjem.

Er vi i ferd med å miste all bakkekontakt, og preges mer og mer av tilgjengeligheten og innblandingen dagens teknologi gjør oss en del av? Eller er vi rett og slett bare blitt så hårsåre og handlingslammet at vi ikke greier å takle selv de minste uregelmessigheter i forholdet uten å tenke "dumpegrunnlag" (noe mange av svarene på innlegg også konkluderer med)?

Mitt inntrykk er i allefall at mesteparten av problemstillingene her inne bærer preg av en overdramatisering uten like, som enkelt kunne vært løst med god gammeldags kommunikasjon under fire øyne, samt en smule forståelse/tålmodighet, i stedet for å storme rett på nettfora for å "finne fasiten".

Synspunkter?

[Gjest Gjest]

Vel. Folk med psykiske lidelser mistet bakkekontakten lenge før dem havnet i et forhold..

Og vanlige normale mennesker har en tendens til å miste bakkekontakten selv når de tror sånne folk er normal.

Å klage på ting utover det burde man faktisk vitterlig regne med da!

[Gjest anonym]

Vel. Folk med psykiske lidelser mistet bakkekontakten lenge før dem havnet i et forhold..

Og vanlige normale mennesker har en tendens til å miste bakkekontakten selv når de tror sånne folk er normal.

Å klage på ting utover det burde man faktisk vitterlig regne med da!

Hvis du leser litt psykologi, vil du fort se at de fleste av oss har et eller annet. Hva er egentlig normalt f.eks?

Synes ts har et bra poeng! Alt for mange går ut av forhold før de engang prøver å kommunisere...og så hopper de inn i et nytt fophold der de samme problemene dukker opp igjen etterhvert..

Tror mange trenger å jobbe med seg selv idag, ikke minst hva grenser angår. Hvorfor være tilgjengelig 24/7, hvorfor "laike" andre damer/menn når man er i et forhold, sende flørtende sms til andre når man faktisk er i et forhold? Hvorfor MÅ man teste grenser på denne måten?

Tror mye handler om at grensene som var der før , har blitt borte. Nettopp derfor er det så viktig med EGNE grenser idag, noe en god del mangler dessverre, og blir en utfordring i et forhold. Tror mange problemr i forhold handler om at partene har forskjellige grenser, og evt ikke respekterer den andres grenser.

[Gjest Gjest]

Hvis du leser litt psykologi, vil du fort se at de fleste av oss har et eller annet. Hva er egentlig normalt f.eks?

Synes ts har et bra poeng! Alt for mange går ut av forhold før de engang prøver å kommunisere...og så hopper de inn i et nytt fophold der de samme problemene dukker opp igjen etterhvert..

Tror mange trenger å jobbe med seg selv idag, ikke minst hva grenser angår. Hvorfor være tilgjengelig 24/7, hvorfor "laike" andre damer/menn når man er i et forhold, sende flørtende sms til andre når man faktisk er i et forhold? Hvorfor MÅ man teste grenser på denne måten?

Tror mye handler om at grensene som var der før , har blitt borte. Nettopp derfor er det så viktig med EGNE grenser idag, noe en god del mangler dessverre, og blir en utfordring i et forhold. Tror mange problemr i forhold handler om at partene har forskjellige grenser, og evt ikke respekterer den andres grenser.

Haha. Som poenget mitt sier; når man forventer noe normalt..

Respekt? Grensesetting? Sunn fornuft?

Jada. Du slår meg som en smart person gitt.

[Gjest Gjest]

Ja, jeg føler at mange har mistet fullstendig bakkekontakt når det gjelder dating og forhold. Det er sykt å se hvilke grunner enkelte har for å dumpe noen.

[Gjest anonym]

Haha. Som poenget mitt sier; når man forventer noe normalt..

Respekt? Grensesetting? Sunn fornuft?

Jada. Du slår meg som en smart person gitt.

Poenget mitt var at mange såkalte "normale" har sitt, det trenger ikke være snakk om psykiske lidelser...

Grensene har og blitt flyttet, bl.a pga denne konstante tilgjengeligheten, profiler her og der, sms, fb...

[AnonymBruker]

Sykeliggjøring er ihvertfall en stor trend...

Anonymous poster hash: 0da8e...4ce

[Gjest Gjest]

Poenget mitt var at mange såkalte "normale" har sitt, det trenger ikke være snakk om psykiske lidelser...

Grensene har og blitt flyttet, bl.a pga denne konstante tilgjengeligheten, profiler her og der, sms, fb...

Begynner du å gå tom for unnskyldninger nå?

Disse grensene du nevner nå som har blitt flyttet, er blitt flyttet for alle.

Likevel er det ikke alle som holder på sånn. Og ikke alle ville ha dysset ned en unormale oppførsel heller, på grunnlag av at vi alle sliter jo med ett eller annet uansett.

Spørsmålet er jo hvem som sliter mest. Og jeg vet ikke om du har lagt merke til det, men tendensene er veldig ofte slik at det er dem som mener at de trenger hjelpen minst.

Fordi de har kontroll! Og en kjempegod oversikt. Og kontroll er ALDRI en illusjon.

Og de lyver heller aldri til seg selv og andre heller.

Hva ér normalt? Og hva kan BLI normalt? Ser man forskjell på disse to ?

[AnonymBruker]

Problemet ligger vel i at de fleste føler de "fortjener" kun det beste.

Og det gir seg utslag i at de synes de kan gjøre som de vil (flørte med andre), for det kan jo hende det finnes en bedre rundt neste sving?

Og på motsatt side, så synes ingen at de bør tåle noe, hverken små uregelmessigheter, eller litt større ting.

Samtidig er de fleste så bortskjemte fra oppveksten (og dette handler ikke om materielle goder, men at man har fått lov til å oppføre seg som en bitch/drittsekk i oppveksten), og føler de "fortjener" alt, og slipper unna med det meste av dårlig oppførsel, så alle tror de kan gjøre alt de har lyst til, uten å ta hensyn til andre.

Samtidig så har vi også internett og mobil, med alt det medfører av muligheter til kontakt med andre, og som mange bruker uten å ha egne grenser.

Anonymous poster hash: 4b604...38b

[AnonymBruker]

Begynner du å gå tom for unnskyldninger nå?

Disse grensene du nevner nå som har blitt flyttet, er blitt flyttet for alle.

Likevel er det ikke alle som holder på sånn. Og ikke alle ville ha dysset ned en unormale oppførsel heller, på grunnlag av at vi alle sliter jo med ett eller annet uansett.

Spørsmålet er jo hvem som sliter mest. Og jeg vet ikke om du har lagt merke til det, men tendensene er veldig ofte slik at det er dem som mener at de trenger hjelpen minst.

Fordi de har kontroll! Og en kjempegod oversikt. Og kontroll er ALDRI en illusjon.

Og de lyver heller aldri til seg selv og andre heller.

Hva ér normalt? Og hva kan BLI normalt? Ser man forskjell på disse to ?

Og hva skjer nå når disse grensene for hva som "er lov" nå er flyttet? Sliter vi i overgangen der, med å godta at nå kan mannen/dama i forholdet vårt flørte med andre? Og at det er generelt godtatt av alle andre bortsett fra den som sitter der og er sjalu?

Det er mulig at grenser flyttes, og at man tar seg "lov" til oppførsel som ikke var allment godtatt før. Sånn som å flørte med andre, innlede forhold selv om man er gift osv. Men jeg tror ikke at følelser forandres eller at følelsesmessige grenser flyttes like fort. Når skal det bli greit at mannen vår har en elskerinne, da?

Og BØR det bli greit for oss?

Bør det bli greit at vi følger lystene til tross for at vi har troskapsbånd til andre? Bør vi egentlig ha troskapsbånd til andre da?

Hva er det vil ha i framtida? Kanskje det er på tide å bli klar over hvilke verdier en vil ha for seg selv og i samfunnet framover?

Anonymous poster hash: 4b604...38b

[Gjest Gjest]

Og hva skjer nå når disse grensene for hva som "er lov" nå er flyttet? Sliter vi i overgangen der, med å godta at nå kan mannen/dama i forholdet vårt flørte med andre? Og at det er generelt godtatt av alle andre bortsett fra den som sitter der og er sjalu? Det er mulig at grenser flyttes, og at man tar seg "lov" til oppførsel som ikke var allment godtatt før. Sånn som å flørte med andre, innlede forhold selv om man er gift osv. Men jeg tror ikke at følelser forandres eller at følelsesmessige grenser flyttes like fort. Når skal det bli greit at mannen vår har en elskerinne, da?Og BØR det bli greit for oss? Bør det bli greit at vi følger lystene til tross for at vi har troskapsbånd til andre? Bør vi egentlig ha troskapsbånd til andre da? Hva er det vil ha i framtida? Kanskje det er på tide å bli klar over hvilke verdier en vil ha for seg selv og i samfunnet framover? Anonymous poster hash: 4b604...38b

Hva skjer når grensene blir flyttet? Mulighetene åpenbarer seg lettere for en respektløs oppførsel.

Men folk ser annerledes på muligheter, og folk utnytter dem i en svært varierende grad.

Dette handler mye om karaktertrekk og om hvordan personligheten deres er.

Samt hvordan muligheter det har oppstått tidligere og hvilke erfaringer en sitter med I DAG.

Verden utvikler seg og folk som ikke takler dét, blir ryddet ut av evolusjonen, slik det alltid har vært.

Hvordan partner en ønsker, hvilke grenser, hvilke respekt, omsorg og medfølelse derimot..

Har ingenting med hvordan utviklingen er.

Her har vi alle de samme forutsetningene, men ikke alle holder på på samme måte likevel.

Og man burde definivt være klar på hvilke verdier en vil ha for seg selv og samfunnet i fremtiden, til enhver tid!

Men hva når man mister fullstendig oversikt over hva en selv ønsker da? I noen tilfeller kan jo selv det bli ansett som NORMALT, ut i fra hva dem blir påvirket av, og av hvilke eksterne kilder.