Føler min venninne ekskluderer meg etter hun fikk barn

[AnonymBruker]

Jeg trenger og få luftet noen tanker nå.

Jeg og min venninne har vært venner siden barndommen, vi har vært gjennom mye sammen på godt og vondt og vært bestevenninner i alle år, kjenner hverandres familie godt og jeg har alltid ansett henne som familie. Når vi ble voksen så har vi hele tiden hatt et godt vennskap selv om jeg har flyttet til en annen kant av landet så er det som om vi aldri har vært fra hverandre når vi møtes. Hun bor på hjemplassen vår så vi møtes når jeg reiser hjem 2-3 ganger i året, men vi har kontakt via facebook og av og til telefon.

Hun ble mamma nå i sommer for første gang og det var kjempe moro og spennende, jeg har ingen tantebarn eller barn selv så for meg så ble det som om at jeg skulle bli tante og delte gleden hennes og mere enn hennes egne søsken.

Tingen er at hun har fått en ny bestevenninne som bor hvor hun bor og jeg er ikke sjalu på noe vis, jeg unner henne selvsagt og ha nære venninner så ikke missforstå meg der.

Men når jeg har gitt uttrykk for at jeg gleder meg til å bli "tante" så har hun på en måte avvist det. Jeg skrev for eksempel på facebook veggen hennes før ungen ble født da vi alle gikk og ventet på at han skulle komme til verden, om ikke "tante sin lille" snart skal komme til verden. Den slettet hun.

Når jeg ser at den nye bestevenninnen hennes omtaler seg selv som tante så er det greit, den nye bestevenninnen er også gudmor og hun forklarte meg at hun ville ha en gudmor som er i livet til ungen. i og med at jeg bor så langt unna så vil ikke ungen huske meg mens han enda er liten. Hun legger også ut bilder av bestevenninnen og ungen, men knipset ikke et bilde når jeg var der de ukene jeg var hjemme i sommer og jeg var en del sammen med de.

Jeg forstår henne men samtidig så er det litt sårende....for meg så er hun en naturlig tantefigur og gudmor for mine fremtidige barn. Jeg forstår henne når det gjelder avstanden, men jeg synes det handler mer om personene man har i livet sitt og hvilke forhold man har.

Hun har selvsagt all rett til å bestemme det hun vil og føle det hun vil...men jeg føler jeg blir litt ekskludert og får ikke ha den rollen som jeg føler er naturlig og som vi i vår barndom snakket om når vi en gang skulle få barn og være tanter og gudmor som var den naturligste tingen.....Jeg føler kanskje litt at det blir litt urettferdig..jeg har alltid vært der liksom...:/

Jeg har ikke tatt det opp med henne og jeg vet egentlig ikke om jeg burde si noe heller. eller?

Anonymous poster hash: 0ef2a...8c2

[Gjest Gjest]

Aii. Der gikk du på en smell gitt.

Hun har flyttet bort og distansert seg fra deg nå. Og prøver tydelig å vise at hun ikke ønsker å gi deg falske forhåpninger og, når det vedrører facebook aktivitet, noe som kan være bedre enn overfladiske svar..

Utrolig kjipt når sånt skjer da. Barndomsvenner vokser ikke på trær akkurat.

[AnonymBruker]

Aii. Der gikk du på en smell gitt.

Hun har flyttet bort og distansert seg fra deg nå. Og prøver tydelig å vise at hun ikke ønsker å gi deg falske forhåpninger og, når det vedrører facebook aktivitet, noe som kan være bedre enn overfladiske svar..

Utrolig kjipt når sånt skjer da. Barndomsvenner vokser ikke på trær akkurat.

rettelse....JEG flyttet og har bodd i en annen kant av landet i noen år nå.

men ja....veldig kjipt :/

ts

Anonymous poster hash: 0ef2a...8c2

[Gjest Gjest]

rettelse....JEG flyttet og har bodd i en annen kant av landet i noen år nå. men ja....veldig kjipt :/ ts Anonymous poster hash: 0ef2a...8c2

Jaja. Det er samme distanse nå selv det var du som flyttet.

Det kan jo være dere blir venner igjen senere i livet da, selv om det ikke ser sånn ut nå, eller at en eller begge parter nødvendigvis er innstilt på det nå. Selv om man kan se i sådan stunder hva den vennen synes om vennskapet deres, og da er det jo noen ganger like greit å finne ut hvor 'god' venn dette egentlig var først som sist.

Men når en dør lukkes kan jo en ny åpnes kanskje. Kanskje du får tid til en ny venn evt?

[AnonymBruker]

Jaja. Det er samme distanse nå selv det var du som flyttet.

Det kan jo være dere blir venner igjen senere i livet da, selv om det ikke ser sånn ut nå, eller at en eller begge parter nødvendigvis er innstilt på det nå. Selv om man kan se i sådan stunder hva den vennen synes om vennskapet deres, og da er det jo noen ganger like greit å finne ut hvor 'god' venn dette egentlig var først som sist.

Men når en dør lukkes kan jo en ny åpnes kanskje. Kanskje du får tid til en ny venn evt?

det er jo ikke det at vi ikke er venner, vi har alltid vært nære venner uansett avstand.

Men blir det ikke dumt å måle vennskapet på grunnlag av dette da? samtidig som det føles litt som et slag i magen...

Jeg har flere nære venner, og jeg har andre barndomsvenninner også men hun er den næreste og den jeg kjenner aller best.

ts

Anonymous poster hash: 0ef2a...8c2

[Gjest Gjest]

det er jo ikke det at vi ikke er venner, vi har alltid vært nære venner uansett avstand. Men blir det ikke dumt å måle vennskapet på grunnlag av dette da? samtidig som det føles litt som et slag i magen... Jeg har flere nære venner, og jeg har andre barndomsvenninner også men hun er den næreste og den jeg kjenner aller best. ts Anonymous poster hash: 0ef2a...8c2

Dere har alltid vært venner uansett avstand. Da kan det tenkes at dere vil bli det igjen og, selv om det ikke er stort som tyder på det akkurat nå. Men det er et langt liv.

Og nei, det er realistisk å måle vennskapet på grunnlag av dette. Nå.. selv om det selvsagt er et slag i magen.

Det føles ALLTID sånn når man blir avvist av en relasjon man kjenner.